Nok er nok! Gigantene må tøyles.

En ny norsk regjering må ta alle mulige grep for å begrense de internasjonale teknologigigantenes makt.

Mens regjeringsforhandlingene gikk mot slutten på Hurdal, fant intet mindre enn et historisk oppgjør mot Facebook sted. Den 37 år gamle Facebook-avhopperen Frances Haugen lekket tusenvis av interne dokumenter til amerikansk presse.

Facebook Files, som lekkasjen er kjent som, viste at:

• Facebook-eide Instagram leder tenåringsjenter mot sider som fremsnakker spiseforstyrrelser.
• Ansatte som varsler om menneskehandel på plattformen, opplever at lite gjøres for å stanse det.
• Facebooks algoritmer forsterket den omfattende etniske volden mot rohingyaene i Myanmar i 2018.

De samme algoritmene forsterker desinformasjon og ekstreme holdninger og gjør at innholdet på Facebook er blitt mer negativt, splittende og politisk polarisert.

Spørsmålet som brenner

Avsløringene førte Haugen rett inn i senatshøring i den amerikanske kongressen. Der går nå debatten om hvordan myndighetene kan regulere Facebook for å gå i rette med noen av de mange problemene plattformen skaper.

Her hjemme har Datatilsynet bestemt seg for ikke å være på Facebook. Grunnen er at det ikke er mulig å kontrollere hvordan brukerens personopplysninger mater algoritmene deres.

Dette handler imidlertid ikke bare om Facebook, men også om andre store og små teknologiaktører – som Google, som blant annet eier Youtube.

Spørsmålet som brenner for verdens politiske ledere, er det samme: Hvordan kan verdens statlige myndigheter stå opp mot teknologigantene?

Enorme mengder data om deg og meg

Den nye kommunal- og distriktsministeren Bjørn Arild Gram (Sp) er også statsråd for elektronisk kommunikasjon og personvern. Han trer altså inn i svært viktige internasjonale diskusjoner om hvordan man kan sikre økt demokratisk kontroll og innsyn i teknologigantenes verden.

Vi mener at teknologigiganters forretningsmodell er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, forbrukerrettigheter og rett til personvern.

Hele grunnsteinen i teknologigantenes forretningsmodell – den overvåkingsbaserte, målrettede annonseringen – er mildt sagt problematisk.

Teknologiganter som Google og Facebook samler inn enorme mengder data om deg og meg som igjen brukes til målrettet reklame mot oss.

Det kan være basert på sosioøkonomisk status, vår seksuelle orientering, religion eller sårbarheter som rus eller gambling.

Alt vi foretar oss på nett – og i stadig større grad i den fysiske verden – registreres og lagres i håp om at det skal få oss til å kjøpe flere produkter og tjenester.

Som internettbrukere utsettes vi altså daglig for omfattende kommersiell overvåking.

Dette systemet gjør oss også sårbare for systematisk politisk manipulering, for eksempel gjennom målretting av politiske annonser.

I tillegg kan det utsette oss for diskriminering når det brukes til å styre informasjon unna oss. For eksempel annonser om boliger eller jobber som folk med en bestemt etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller politisk holdning helst ikke skal se.

Derfor har vi som skriver under, alle gått inn for å forby slik overvåkingsbasert markedsføring.

I en undersøkelse YouGov har gjennomført for Forbrukerrådet, sier også norske borgere klart ifra om at de ikke ønsker denne type overvåking. Kun én av ti er positive til at kommersielle aktører samler informasjon om en på nett, mens bare én av fem synes annonser basert på personlig informasjon er ok.

Lettere å føre tilsyn

For oss som representerer Datatilsynet, handler dette også om å ha verktøy til å gjøre jobben vår.

Som tilsynsmyndighet er det svært krevende å håndheve dagens personvernlovgivning overfor hemmelighetsfulle teknologiselskaper utenlands som tjener store penger på å misbruke uklarheter i personvernlovgivningen. Et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring vil gjøre det vesentlig lettere å føre tilsyn.

En ny norsk regjering må ta alle mulige grep for å begrense de internasjonale teknologigigantenes makt. En av de første oppgavene til den nye statsråden er å følge opp den pågående lovprosessen i EU – Digital Services Act (DSA).

Lovforslaget har som formål å styrke den demokratiske kontrollen over teknologigantene gjennom økt innsyn i og tilsyn med gigantenes virksomhet. Det vil redusere risiko for manipulasjon, desinformasjon og spredning av ulovlig innhold.

En av tingene som diskuteres her, er nettopp et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. Hvis dette blir med i den endelige lovteksten, vil de digitale spillereglene endres totalt. Vi kan fått en ny type digital infrastruktur som ikke er basert på konstant overvåking.

Reklame på brukernes premisser

Et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring vil ikke bety slutten på reklamefinansiert digitalt innhold. Det finnes andre former for digital markedsføring som kan komme både internettbrukere og annonsører til gode.

Digital markedsføring kan og vil fortsatt være lønnsom og målrettet. Men den bør i større grad foregå på internettbrukernes premisser og ikke undergrave våre grunnleggende rettigheter.

Det er uakseptabelt å bryte grunnleggende menneske- og forbrukerrettigheter i forsøk på å skreddersy markedsføring. Teknologigigantenes forretningsmodell er uforenelig med retten til privatliv. Den medfører store menneskerettslige og forbrukerrettslige utfordringer.

Vi står derfor sammen om budskapet om at det er på tide å sette en stopper for teknologiselskapenes krenkelser av grunnleggende rettigheter.

Et viktig virkemiddel er et forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltindivider.

Nå har Norge en unik mulighet til å ta et oppgjør med det nåværende økosystemet for digital markedsføring som undergraver rettigheter, og ta makten tilbake til norske myndigheter.

Dette er en mulighet vi håper og forventer Bjørn Arild Gram vil benytte seg av.

• Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.