Koronapandemiens arnested er trolig endelig identifisert

Oppdagelsen er epokegjørende.

4. mars i år gikk den franske evolusjonsbiologen Florence Débarre, som arbeider ved Nasjonalsenteret for vitenskapelig forskning (CNRS) i Paris, gjennom data fra nettstedet GISAID. GISAID er et internasjonalt initiativ av forskere og for forskere som ble lansert i etterkant av den dødelige fugleinfluensaen i 2006. Målet er å legge til rette for en mer åpen, effektiv og rask informasjonsdeling av data om virusformer knyttet til epidemier og pandemier.

Den dagen ble Débarre tilfeldigvis oppmerksom på data som kinesiske forskere hadde lagt ut. Dataene viste sekvenserte genomer av prøver tatt i begynnelsen av 2020 på det store sjømatmarkedet Huanan i byen Wuhan i Sentral-Kina.

Personer knyttet til dette markedet var noen av de første som pådro seg covid-19. Siden det også ble omsatt ville dyr og dyr fra oppdrett på dette markedet, har stedet fra dag én har vært sett på som det sannsynlige arnestedet for det som skulle utvikle seg til en pandemi.

Det har imidlertid ikke vært mulig å skaffe sannsynlig belegg for dette – før nå.

Politikk og vitenskap

Regionale kinesiske myndigheter gikk 1. januar 2020 med fynd og klem inn på sjømatmarkedet og ryddet det, stengte det og desinfiserte det.

Men parallelt med det samlet en gruppe fagfolk fra Kinas senter for kontroll og forebygging av sykdommer, under ledelse av virologen og immunologen Gao Fu (mer kjent i Vesten som George Gao), inn genetisk informasjon. Det ble tatt prøver på forskjellige steder på markedet, særlig på den delen av markedet der omsetningen av ville dyr hadde funnet sted.

I februar 2022 publiserte denne gruppen en såkalt preprint (i tidsskriftet «Research Square») av sin analyse av det genetiske materialet de hadde samlet inn fra omgivelsene i og rundt markedet.

Studien fant at av de 1380 prøvene som ble tatt på markedet, inneholdt 73 av dem koronavirus fra menneskelig aktivitet. Storparten av disse ble lokalisert på den vestlige delen av det enorme markedet. Det var den delen av markedet der det ble omsatt levende dyr. Rundt en tredjedel av de innsamlede prøvene stammet fra 18 forskjellige dyr.

I sin oppsummering var forskergruppen klar: «I motsetning til [de 73 positive prøvene], ble det ikke avdekket virus blant prøvene fra de 18 forskjellige dyreslagene i markedet.»

Mennesker og dyr på markedet

Den kinesiske forskergruppen konkluderte med at det var overbevisende belegg for utbredelse av koronaviruset på markedet i den tidlige fasen av utbruddet. De mente likevel – i tråd med den offisielle kinesiske fortellingen – at det ikke nødvendigvis innebar at markedet var arnestedet for pandemien. Men de strakte seg så langt som at markedet kunne ha bidratt til å fremme spredningen av epidemien.

Det som ble presentert som negative resultater av de animalske prøvene, svekket ifølge de kinesiske forskerne sannsynligheten for at det hadde funnet sted zoonotisk smitte, det vil si overføring fra dyr til mennesker.

I januar i år ble grunnlagsmaterialet for den preliminære utgaven fra februar 2022 lagt ut på GISAID av de samme kinesiske forfatterne. Det var trolig fordi det måtte bli gjort tilgjengelig for å få publisert materialet i endelig form internasjonalt.

Det var her Florence Débarre en sen forskerkveld gjorde sin oppdagelse: En del av de positive prøvene som var blitt tatt av personer som hadde oppholdt seg på markedet, viste også innblanding av genetisk materiale fra dyr. Débarre brukte flere dager på å etterprøve det omfattende materialet før hun forsto at oppdagelsen hennes var epokegjørende.

Selv hadde hun tidligere hellet mot at pandemiens utbrudd skyldtes en lekkasje fra et av Wuhans virologiske laboratorier.

Varsellamper og fornektelse

Débarre varslet sine kolleger Kristian Andersen, evolusjonsbiolog ved Scripps research i California, Edward Holmes, virolog ved University of Sidney og Michael Worobey, økolog og evolusjonsbiolog ved University of Arizona. De har alle vært sentrale i bestrebelsene på å finne ut av hvordan epidemien oppsto.

Etter å ha gått inn i det nyoppdagede materialet konkluderte de raskt med at Débarres oppdagelse på ingen måte var noen tilfeldighet. Det var «dyrespor» i form av DNA eller RNA (arvestoff) i en god del av prøvene. De fleste av dem var fra mårhund, men også fra malayisk pinnsvin og bambusrotter. Disse dyrene er kjent som effektive mellomverter for videre overføring til mennesker.

Débarre og hennes kolleger kontaktet Gao Fu, en av de tre hovedforfatterne av den opprinnelige rapporten og sentralt plassert i det kinesiske helsehierarkiet.

De anmodet om å samarbeide for videre analyse av materialet, for nye funn gir alltid opphav til nye spørsmål. Gao responderte ikke på deres henvendelse, men det kom raskt en talende reaksjon fra den kinesiske siden: De aktuelle gensekvensene ble fjernet fra artikkelen på GISAIDs nettsted.

Forfattere som legger ut materiale på GISAID, er i sin rett til å trekke det tilbake, men dette blir oppfattet som mye mer enn et tilfeldig sammenfall.

Verdens helseorganisasjon kobles inn

Débarre og hennes kolleger varslet Maria Van Kerkhove, en epidemiolog som leder Verdens helseorganisasjons avdeling for å overvåke nye typer sykdommer og overføringer mellom dyr og mennesker. Van Kerkhove sammenkalte umiddelbart (12. mars) til et orienterende møte mellom de involverte kinesiske forskere og Débarre og hennes kolleger.

Det som kom frem på det møtet, gjorde at van Kerkhove to dager senere, 14. mars, sammenkalte WHOs vitenskapelige rådgivende gruppe for nye sykdomsformer (Sago).

Hva som kom frem på det møtet, er ennå ikke blitt gjort kjent. Men van Kerkhoves reaksjon sier sitt, da det var blitt klart at kinesiske forskere og myndigheter i tre måneder hadde sittet på avgjørende informasjon om pandemiens sannsynlige opphav uten å melde fra til WHO.

Til tidsskriftet «Science» uttaler hun (17. mars): «Dette er utilgivelig. Det vitenskapelige imperativet og viktigheten både hva folkehelse og moralsk holdning angår, gjør at dette [å dele data av avgjørende betydning] burde gå foran alt annet – men det har ikke skjedd ...»

Lederen for Verdens helseorganisasjon, WHO, dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus har fått kritikk for å ha vært servil overfor kinesiske myndigheter. Han var imidlertid klar i sin tale på en pressekonferanse som WHO anordnet den 17. mars i etterkant av Sago-møtet.

Han sa at dette datasettet både kunne og burde ha blitt delt med det internasjonale forskersamfunnet for tre år siden, og at det grunnlagsmaterialet som nå var blitt trukket tilbake, umiddelbart må bli gjort tilgjengelig for det internasjonale samfunnet.

Kinas forklaringsproblem

Den offentlige sannheten i Kina er at myndighetene ikke bare har gjort alt riktig i forbindelse med pandemien, men at deres handlemåte har vært et eksempel til etterfølgelse.

Men denne fortellingen dekker over fortielser, undertrykkelse og unødige tragedier for Kinas del. Og ikke minst for de nær sju millioner ofrene for pandemien globalt.

Om det noen gang vil bli mulig med forsonende prosesser i forbindelse med opphavet til covid-19, vil åpenhet og ærlighet rundt alle data fra sjømatmarkedet i Wuhan være det rette stedet å begynne.