Hvordan ta vare på naturen når vi skal nå klimamålene?
Naturavgift kan være en vei å gå for å påvirke hvor det skal bygges solkraft og vindkraft.
Norges bindende klimamål for 2030 er 55 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990. Det har vært mye oppmerksomhet om utslippskuttene som må til for å nå målet. Men det har vært langt mindre diskusjon om hvordan arealbruk påvirker klimaregnskapet, og hvordan klimatiltak påvirker arealbruk.
Det er på høy tid at regjeringen utvikler en helhetlig arealpolitikk som ivaretar både klima- og naturhensyn.
Forståelsen av sammenhengene mellom areal- og klimaendringer er blitt stadig større de siste årene.
Klimatiltak kan ha negative virkninger
I 2019 laget FNs klimapanel en spesialrapport om klimaendringer og landarealer. Rapporten viser at aldri før i historien har mennesker påvirket Jordens landarealer så mye som nå. Rundt 23 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk.
Et viktig budskap var også at klimatiltak som krever mye areal, kan ha negative virkninger på naturmangfoldet.
FNs klimapanel og det internasjonale Naturpanelet publiserte i 2021 den første felles rapporten om naturmangfold og klimaendringer. Budskapet var at klimaendringer og tap av naturmangfold henger tett sammen. Problemene må derfor løses sammen.
Rapporten pekte på at mens tiltak for å bevare naturmangfold nesten alltid har positive effekter for klimaet, er det flere klimatiltak som kan ha negative effekter for naturmangfold. Her fremheves spesielt økt satsing på bioenergi, solkraft, vannkraft og andre fornybarteknologier.
200.000 fotballbaner satt av til hyttebygging
Nedbygging av natur og avskoging er ikke bare globale utfordringer. I perioden 1990–2019 er det i gjennomsnitt blitt bygget ned omtrent 5000 hektar hvert år i Norge, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi.
Den viktigste årsaken til nedbygging av areal er utbygging av boliger, hytter og annen bebyggelse (43 prosent). Dernest kommer veier (26 prosent), kraftlinjer (10 prosent), grustak/steinbrudd (9 prosent), idrettsformål (6 prosent) og annet (5 prosent).
Avskoging er et enda større areal, om lag 6000 hektar årlig. De viktigste årsakene til avskogingen er nydyrking og omlegging til beite, men veibygging og bebyggelse bidrar også.
Det aller meste av karbontapet i Norge kommer av avskogingen, beregnet til i gjennomsnitt 3 millioner tonn CO₂ årlig siden 1990.
Den gode nyheten er at flere politiske tiltak vil være bra for både klima og natur. Et slikt tiltak er å regulere og redusere utbyggingen av hytter og hyttefelt. Regulering av areal til fritidsboliger er imidlertid opp til kommunene, som stort sett har vært pådrivere for utbyggingen.
En rapport fra Norsk institutt for naturforskning viser at et areal på størrelse med 200.000 fotballbaner er satt av til hyttebygging. Området er nær 1500 kvadratkilometer – fire ganger størrelsen av Mjøsa.
Tenk nytt om veibygging
Det vil også være bra for både klima og natur å tenke nytt om veibyggingen. Inntil nylig har det har vært sjokkerende lite tenkning om klimakonsekvenser i norsk veiplanlegging.
NRK laget en sak om fergefri E39 fra Trondheim til Kristiansand i 2020. Langs veistrekningen ligger hundrevis av karbonholdige myrer, men Statens vegvesen hadde ikke målt hvor store klimagassutslipp som vil komme fra myrene når de blir nedbygget.
Man kunne jo også håpet at tiden for å gi dispensasjoner til å bygge vei i verneområder var forbi. Men nylig ga klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) dispensasjon fra verneforskriften for Lågendeltaet ved Lillehammer for å bygge ny E6 på bro gjennom naturreservatet.
Konflikten i disse sakene står ikke mellom klima og natur, men mellom klima og natur på den ene siden og økonomiske interesser og andre samfunnsinteresser på den andre siden.
Vindkraftutbygging og urørt natur
En annen type tiltak innebærer konflikter og byttehandel mellom klima-, energi- og naturhensyn. Dette er utfordringer vi i økende grad må håndtere i tiden fremover.
Ta for eksempel ønsket om å satse på mer bioenergi fra skognæringen. Dette kan være i direkte konflikt med målet om å bevare skog for både klimaformål og naturmangfold.
En nøkkelutfordring i klimapolitikken er å få til en overgang fra fossile til fornybare energibærere.
I analysen Klimakur 2030 er elektrifisering av transportsektoren, industrien og andre samfunnssektorer utpekt som det viktigste enkelttiltaket for å oppnå Norges klimamål. Dette krever utbygging av mer fornybar energi. Energikommisjonen forventer en vekst i kraftforbruket på mellom 21 og 35 TWh innen 2030.
Tør myndighetene si nei til energikrevende industriprosjekter?
Utfordringen er at all utbygging av fornybar energi har miljøkonsekvenser, om det gjelder vannkraft, vindkraft, solkraft eller andre energikilder.
Så langt har vindkraft på land utgjort den store satsingen for å supplere vannkraft i Norge. Vindkraftverkene gir i dag en estimert årsproduksjon på drøye 15 TWh, noe som tilsvarer rundt 10 prosent av Norges kraftproduksjon.
Det samlede planområdet for alle vindkraftverkene er omtrent 600 kvadratkilometer. Dette arealet er mer enn tre ganger større enn Norges samlede industriareal.
Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat og Miljødirektoratet har et areal på 385 kvadratkilometer mistet statusen som urørt natur som følge av vindkraftutbygging.
Tiden er moden for å tenke nytt
Det er også økende interesse for å bygge bakkemonterte solkraftverk i Norge. Energikommisjonen anslår at vi skal bygge ut mellom 5 og 10 TWh solkraft innen 2030. Dette tilsvarer et areal mellom 5000 og 10.000 fotballbaner.
Mange har store forhåpninger til solkraftverk i Norge, men det er fare for at mange av de samme konfliktene vi har sett om vindkraft, vil gjenoppstå med solkraftsatsningen.
Tiden er moden for å tenke nytt. Kan vi bygge mindre veier, færre hytter og stoppe avskogingen? Tør myndighetene si nei til energikrevende industriprosjekter? Kan vi bygge fornybar energi i mindre skala, i industriområder og allerede utbygde områder?
Så langt har utbyggere bygget vindkraft der det blåser mest og lønnsomheten er best, fordi de ikke betaler for bruken av naturen. Prising av naturen gjennom en naturavgift kan være en vei å gå for å påvirke hvor det skal bygges solkraft og vindkraft. Da vil det bli mer lønnsomt å bygge på allerede utbygd areal enn i urørt natur.
Denne modellen vil øke kostnadene, men det kan vi vel ta oss råd til dersom vi skal ta både klima- og naturhensyn på alvor.
Les flere innlegg av Lars H. Gulbrandsen:
