Kronikk

Skolens nye læreplan er til liten hjelp i kampen mot rasisme | Lamin André Kvaale-Conateh

  • Lamin André Kvaale-Conateh
    lærer

Nå, når debatten og medieinteressen rundt vårens hendelser har stilnet, bør skolen stå i spissen i kampen mot rasisme, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix Foto: Gorm Kallestad

Begrepet er helt fraværende i det som skal være skolens nye grunnlov og kompass.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sommerferien er over, og hundretusener av barn og unge skal snart ta fatt på det nye skoleåret.

Elevene vil nok huske en spesiell vår, preget av både hjemmeskole og koronakohorter. Mange av dem vil kanskje også huske opprøret og demonstrasjonene som fulgte etter politidrapet på George Floyd. Nå, når debatten og medieinteressen rundt vårens hendelser har stilnet, bør skolen stå i spissen i kampen mot rasisme.

Reaktualisert kamp

Før sommerferien fikk jeg flere spørsmål fra elever som fikk meg til å innse viktigheten av å undervise om temaer og konsepter knyttet til rasisme: «Det er jo mange ulike menneskeraser i verden, er det ikke?» Denne 9.-klassingen begrunnet påstanden sin ved å vise til hvordan amerikanere omtaler hverandre som «white», «African American», «Hispanic» osv.

Jeg forsøkte å forklare hvordan man i USA bruker begrepet rase slik vi i Norge gjerne bruker etnisitet. Det finnes jo bare én menneskerase. Våren har nemlig for alvor reaktualisert kampen mot rasisme og har antageligvis også gjort barn og unge oppmerksomme på at mennesker kan forskjellsbehandles på bakgrunn av utseende, også her i Norge.

Det kommende skoleåret kan derfor være en utmerket anledning til å undervise mer om rasisme og hvordan det kan bekjempes.

«Skolens nye grunnlov»

Samtidig innføres en revidert versjon av Kunnskapsløftet denne høsten. I spissen for revisjonen står dokumentet «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen». Dokumentet var det første som ble fastsatt i den nye læreplanen, og det er av regjeringen blitt omtalt som «skolens nye grunnlov» og «kompass». Mens de nye fagplanene beskriver det enkelte fags innhold og kompetansemål, skal «Overordnet del» gi fagene og opplæringen en retning.

Det er flere grunner til at myndighetene har valgt å forfatte dokumentet og med dét erstatte det forrige, som ifølge regjeringen ikke reflekterer «like godt utviklingstrekk som har preget det norske samfunnet de siste 20 årene». Disse utviklingstrekkene omfatter blant annet en elevmasse som har vært, og som stadig er, i endring. Siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har antall personer i Norge med innvandrerbakgrunn mer enn fordoblet seg. Fra å utgjøre omtrent 8 prosent av befolkningen i 2006, utgjør personer med innvandrerbakgrunn cirka 18 prosent av befolkningen i dag. Disse tallene gjenspeiles blant elevene i grunnskolen, hvor utviklingen er omtrent den samme.

Et mangfold som utfordres

Man kan derfor tolke det slik at et av hovedpremissene for å fornye skolens grunnlov og kompass var å gjøre skolen i stand til å imøtekomme et moderne flerkulturelt samfunn preget av ulikhet. Et mangfold som stadig vekk utfordres av vonde krefter.

Den siste tiden har både kjendiser og ukjente delt sine opplevelser av rasisme i Norge, men også større undersøkelser bekrefter at samfunnet vårt ikke er rasismefritt. Politiets straffesaksrapport for 2019 viser for eksempel en markant økning i hatkriminelle forhold. Fra 2015 til 2019 har anmeldelser innen hatmotivert kriminalitet mer enn doblet seg, fra 347 saker i 2015, til 761 i 2019. Dette omfatter hatefulle ytringer, trusler og vold. Ifølge rapporten er etnisk tilhørighet det hatmotivet som forekommer hyppigst.

En undersøkelse gjennomført av Antirasistisk Senter i 2017 hevder at skolen er den arenaen hvor de spurte ungdommene opplever mest rasisme. Undersøkelsen hevder også at skolen og lærerne ikke er i stand til å håndtere rasismesaker på en god måte.

Les også

Vi må slutte å benekte at rasisme eksisterer i Norge | Mohamed Yusuf

I lys av dette hadde man gjerne forventet et ytterligere fokus på rasisme i det nye læreplanverket. Begrepet er derimot helt fraværende i det som skal være skolens nye grunnlov og kompass. Det heter riktignok at «Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering».

Skolen bør imidlertid være enda tydeligere på at rasisme eksisterer i Norge og må bekjempes. Leter man i de nye fagplanene, ser man at rasismebegrepet kun befinner seg i planen for samfunnsfag, slik som i den gamle læreplanen. Fra 5. til 7. trinn skal elevene i henhold til et av de nye kompetansemålene kunne «motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering». Mellom 1. og 4. trinn og 8. og 10. trinn er rasismebegrepet derimot utelatt fra alle kompetansemål i faget. Elevene skal følgelig ikke lære noe om rasisme på hverken barne- eller ungdomstrinnet.

Løfte inn i undervisningen

Dersom skolen skal gå foran i kampen mot rasisme, kreves et gjennomgripende og omfattende fokus rundt dette i opplæringen.

Ved å løfte temaer og konsepter knyttet til forskjellsbehandling og diskriminering på bakgrunn av utseende inn i undervisningen, kan vi kanskje få bukt med noe av den rasismen som mange opplever i Norge i dag.

På den måten vil ikke vårens hendelser bli et vagt minne for barn og unge, men et utgangspunkt for ny kunnskap og læring.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rasisme
  2. Skolepolitikk
  3. Skole
  4. Barn og unge
  5. Undervisning

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nesten ingen lærere kan faget de nå må lære bort

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober

  3. KRONIKK

    USA eskalerer kald krig med Kina

  4. KRONIKK

    Hviterussland i skuddlinjen mellom øst og vest?

  5. KRONIKK

    Venstrefolk må fortelle oss hvem de er

  6. KRONIKK

    Slik ligger vi an: Dette er utfordringene med koronavaksinene