Kronikk

Sommervarmen er blitt for ubehagelig. Og det vil bli verre i tiårene som kommer.

  • Bjørn Stærk
    Spaltist og forfatter

2020 var året da klimaløsningen skulle ha kommet ordentlig i gang. Slik ble det ikke, skriver Bjørn Stærk. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix (ill.)

I år gjorde vår familie vårt første ordentlige klimatilpasningstiltak i hjemmet vårt. Det blir neppe det siste.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hvordan skal vi tilpasse oss den nye sommervarmen?»

Det er spørsmålet vi stilte i familien vår før sommeren. I 2018 var gresset i parken vår brunt, og temperaturen lå opp mot 30 grader i en lang periode i juli. 2019-sommeren fremsto kald til sammenligning, men tok hevn i slutten av juli med opp mot 34 og 35 grader mange steder i Norge.

Vil sommeren 2020 bli like varm, tenkte vi bekymret da vi fikk den første varme vårdagen i mai. Vi er kanskje unormale som reagerer sånn. Andre kaller det «fint vær» og roper hurra for hver varmerekord som knuses.

Jeg tror dette er en sånn ting folk i kalde og våte land gjør når det en sjelden gang blir varmere enn 25 grader. Folk i varme land gjør ikke sånt. Italienere jubler ikke når temperaturen passerer 35 grader. Det finnes et punkt på gradestokken hvor varme går fra å være en sjelden glede til en trussel du helst vil gjemme deg fra.

Ingen steder å flykte

Når passerer man det punktet? 25 grader? 28 grader? 30?

«Ikke ennå, iallfall», svarer mange. «30 pluss og masse sol? Ja, takk!»

Jeg lurer på om de som tenker slik, har glemt at det ikke finnes noe sted å flykte fra varmen i Norge. På ferie til et varmt land kan man ligge og gjøre ingenting på stranden, for så å flykte inn på det luftkondisjonerte hotellrommet når man går lei. Selv om du ikke har aircondition, er huset i det minste bygget for høye temperaturer.

Det er noe helt annet å bo i en leilighet som er bygget for kalde vintre, og prøve å jobbe mens solen gjør stuen til et drivhus. Det er ingen steder å flykte.

Bjørn Stærk er forfatter og skribent, og spaltist i Aftenposten. Foto: Thomas Sirland

Det er uansett bare et spørsmål om tid før de som gleder seg over varmerekordene, begynner å tenke på hvordan de kan beskytte seg mot varmen. 2018 var en uvanlig varm sommer, men den var uvanlig i forhold til en normal som stiger. Fremtidens uvanlig varme somre vil bli enda varmere.

Oslo som Bratislava

Ifølge en studie fra Crowther Lab i Zürich vil klimaet i Oslo i 2050 kunne ligne mye på det Bratislava i Slovakia har i dag. Da vil makstemperaturen på varme sommerdager i gjennomsnitt ligge fem grader høyere enn i dag.

I Oslo i dag er det vanlig med sommerdager hvor temperaturen ligger på 25 til 29 grader, med noen ekstra varme dager over 30. I Bratislava er det langt vanligere med temperaturer over 30. I første halvdel av august i år var det åtte slike dager.

Dit er vi på vei – kanskje. Det er vanskelig å spå regionale klimaendringer. Det vi vet sikkert er at trenden peker mot varmere og våtere vær, og at vi vil fortsette å se effekten av dette over tiårene som kommer. Hva gjør vi da?

Da må vi tilpasse oss. Det er litt trist å snakke om klimatilpasning allerede nå. Det føles litt som å gi opp. Likevel har vi ikke noe valg: Vi må tilpasse oss de endringene vi allerede har bundet oss til gjennom den mislykkede klimapolitikken på 2000- og 2010-tallet. Mye av tilpasningen vil skje på samfunnsnivå, men mye må også gjennomføres av oss selv.

Vårt første klimatilpasningstiltak

Én ting man kan gjøre med varmen, er å flytte nordover. Vår familie gjør ikke det nå, men vi har tenkt tanken. Med én gang du har brukt fem sekunder på å vurdere dette seriøst, forstår du lettere hvorfor klimabasert migrasjon vil bli en stor konfliktdriver i dette århundret.

Når Oslo blir som Bratislava, hva blir Bratislava som?

Alternativt kan man endre måten man lever på. Man kan tilpasse døgnrytmen slik at man ikke er utendørs på den varmeste tiden av dagen. Man kan kle seg annerledes. Jeg tenker mer på materialene i sommerklærne jeg kjøper nå enn tidligere. Lin fungerer best i varmen.

Ikke minst kan vi tilpasse husene og leilighetene våre. Et godt tips hvis du skal bygge et nytt hus, er å vende de største vinduene mot sør. Da får du den lave vintersolen når det er kaldt, men er skjermet mot den høye sommersolen og den lave morgen- og kveldssolen.

«14 dager i året»

De som bygget boligblokken vår, tenkte dessverre ikke sånn. De vendte de store vinduene mot øst og vest, slik at enten morgenen eller kvelden blir uutholdelig. Da er løsningen varmepumpe eller en annen form for innebygd luftkondisjonering. Men da en fyr i borettslaget vårt foreslo å utrede muligheten for dette, ble han blankt avvist.

«Dette er bare tull», forklarte en av pensjonistene som sitter med makten i generalforsamlingen, «for i Oslo er det bare varmt 14 dager i året». Jo da, slik var det – i gamle dager. Det er ikke slik nå lenger, og det vil i enda mindre grad være det om 10, 20 og 30 år.

Les også

Gardiner, persienner eller duker? Innvendig eller utvendig beskyttelse? Slik velger du riktig solskjerming.

Vår løsning i år ble å kjøpe et flyttbart airconditionanlegg. Det er en stor boks som står i stua og bråker, til tross for at modellen er ment å være stillegående. Man må koble et rør ut av vinduet for å bli kvitt den varme luften. Det er ikke helt lett.

Markedet for aircondition i Norge er så ferskt at utstyret som følger med, ikke er tilpasset norske vinduer. Vi ble nødt til å bruke en del gaffateip for å få det til.

I tillegg har vi satt opp varmereflekterende solfilm på utsiden av vinduene i to andre rom. Disse slipper inn lys, slik at vi fortsatt kan se ut, men er ment å sperre ute en del av varmen. Vi satte opp disse selv, som ble bra nok, men ikke perfekt. For vinduer man ser mye ut av, bør man nok vurdere profesjonell montering.

Det var verdt bråket

Fungerte det? Det ble heldigvis ingen hetebølge i år, men det ble nok av varme dager hvor vi fikk bruk for nedkjøling. Airconditionanlegget gjorde en grei jobb. Det jobbet hardt, og selv om det kanskje ikke er kraftig nok for leiligheten vår, greide det å holde temperaturen på et levelig nivå. Det var verdt bråket.

Solfilmen bidro også litt. Jeg målte temperaturen på vinduene en dag solen sto rett på dem. Vinduene uten solfilm var 37 grader, de med solfilm var 33 grader. Ikke en stor effekt, men et lite dytt i riktig retning.

Les også

I fjor sommer gjorde Bjørn Stærks familie et eksperiment: Hvor lett er det å dra på elbilferie i Norge? Slik gikk det.

Det føltes rart å gjøre vårt første ordentlige klimatilpasningstiltak i hjemmet vårt. Det blir neppe det siste, og vi er neppe de eneste som har begynt å tenke på dette. For oss er varmen det største problemet. Andre er kanskje mer bekymret for flom og jordskred eller andre ting.

2020 var året da klimaløsningen skulle ha kommet ordentlig i gang. Slik ble det ikke. I stedet blir det året hvor mange av oss for første gang spør oss selv: «Hva kommer til å skje der vi bor i tiårene som kommer? Hva skal vi gjøre for å tilpasse oss? Skal vi gjøre det i år, eller vente et par år til?»

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Klimaforskere: Grønland har passert «point of no return»

  2. Les også

    Vil finne svar på et svært viktig spørsmål: Er det insektkatastrofe også i Norge?

Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. Aircondition
  3. Klimapolitikk
  4. Klima og miljø

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Byen er helt på høyde med de beste storbyene i verden. Men så forsvant varmtvannet.

  2. KRONIKK

    Veggene kan både lukke og åpne for omverdenen rundt oss

  3. BOLIG

    Ekspertens tips: Mye å spare på å gjøre hytta klar for vinteren

  4. VITEN

    Regn med mer styrtregn fremover

  5. A-MAGASINET

    Byen bygger for milliarder og nekter å bremse. Fotballaget har ikke tapt på 291 dager.

  6. BOLIG

    Fra russisk militærvogn til surfehytte: – Prisen ble vel på 10-15 tusen