Kronikk

Bryr vi oss egentlig om Europa? | Csilla Czimbalmos

  • Csilla Czimbalmos
    Avdelingsleder, Avdeling for Sentral og Øst-Europa, Den norske Helsingforskomité

Folk har tatt til gatene i Bulgaria, men også, som her, vist sin protest mot regjeringen under EU-toppmøtet i Brussel i juli. Foto: Francois Lenoir / Reuters / NTB scanpix

Sakte, men sikkert eroderer det felles fundamentet som Europa bygger på.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor hører vi lite eller ingenting fra de folkelige protestene som foregår rundt om i Europa? Det er på tide at vi nordmenn begynner å bry oss om vår verdensdel.

Det eneste som var som normalt i denne annerledessommeren som vi nå snart har lagt bak oss, var at agurktiden var noenlunde helt som den pleier å være. Med unntak av en del mer covid-19 i nyhetsbildet har pressen hatt rolige dager denne sommeren også.

Man skulle derfor tro det var plass til store begivenheter fra kontinentet, innimellom alt kjendissladderen og sakene om feilparkerte elsparkesykler. Den alvorlige antidemokratiske utviklingen som sprer seg til stadig flere land ikke langt unna Norge, får passere nesten i stillhet – selv om sommeren har budt på store begivenheter også her.

Csilla Czimbalmos er avdelingsleder, Avdeling for Sentral og Øst-Europa, Den norske Helsingforskomité. Foto: Den norske Helsingforskomité

Toppen av isberget

Det er to unntak som så vidt har sluppet gjennom denne merkelige filtreringen. Det er Polen og Ungarn, to land vi er vant til å høre om at utviklingen går i feil retning.

Polen har hatt et nervepirrende presidentvalg der den populistiske, nasjonalkonservative sittende presidenten til slutt ble gjenvalgt. Det er ingen grunn til å undervurdere hvilket hardt slag dette var mot restene som er igjen av demokratiet i Polen.

Andrzej Duda ble i sommer gjenvalgt som president i Polen. Foto: Aleksandra Szmigiel / Reuters / NTB scanpix

I Ungarn ble den største uavhengige nyhetsportalen, Index, kneblet. Regjeringen prøver å distansere seg fra hendelsen og benekter å ha hatt noe med dette å gjøre, men de overbeviser ikke. Pressefriheten i landet er hardt truet gjennom ukonvensjonelle metoder.

Begge deler ble svært begrenset og sparsommelig omtalt i norske medier. Men Ungarn og Polen representerer kun toppen av et isberg av antidemokratiske tendenser og bevegelser i Europa som skaper uro og protester.

Mye av det som skjer, har du sannsynligvis ikke hørt om dersom du primært får nyhetene dine fra norske medier.

Les også

Etter koronakrisen kan Ungarn ha blitt EUs første diktatur | Csilla Czimbalmos

Folk har tatt til gatene i Bulgaria

Du har kanskje ikke hørt om det som skjer i Bulgaria, der befolkningen har tatt til gatene hver dag og natt i over tre uker på rad i protest mot korrupsjon og et politisert rettssystem.

Demonstrantene krever at statsministeren og sjefen for påtalemyndigheten går av. Fire ministre har måttet gå, men dette har ikke dempet stemningen i gatene.

I tillegg er det lagt frem et lovforslag som er et første steg mot kontroll over sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom å kontrollere finansieringen. Bulgarske NGO-representanter mener loven kopierer den omstridte NGO-loven fra Ungarn.

Fredagsprotester i Slovenia

Du har kanskje heller ikke hørt om det som skjer i Slovenia, hvor en mer kreativ form for protest har fått fotfeste. Demonstrantene har vært ute hver fredag i over 15 uker på rad.

Protestene startet allerede i april som en reaksjon på en korrupsjonsskandale knyttet til medisinsk utstyr for bekjempelse av covid-19, og ble forsterket etter at et forslag om å endre medieloven ble lagt frem.

Kritikerne mener mediereformen vil kutte i finansieringen til den statlige kanalen RTS (tilsvarende NRK) og STA, Slovenias sentrale nyhetsbyrå (et slags NTB), og gi økt kontroll til sentrale myndigheter over disse mediene.

Frivillige organisasjoner svekkes

Herfra har protestene fått et nytt tema hver uke, fra uavhengig rettssystem (statsministeren prøver angivelig å presse påtalemyndigheten til å etterforske saker knyttet til demonstranter) til siste ukers protester knyttet til kvinners rettigheter.

Slovenske NGO-representanter sier at siden den populistiske Janez Jansa ble statsminister, har regjeringen i løpet av få måneder klart å svekke organisasjonenes rolle i samfunnet ved å innskrenke mulighetene til blant annet menneskerettighets- og miljøvernaktiviteter.

LHBT diskrimineres i Romania

Du har kanskje heller ikke hørt om det som skjer i Romania, hvor myndighetene fremmet en ny lov som forbyr kjønnsstudier og undervisning om kjønnsidentitet i skoler og universiteter. Dette kommer bare kort tid etter at seksualundervisningen ble fjernet som obligatorisk undervisningsemne i de offentlige skolene.

Disse endringene bidrar til at LHBT-minoriteten blir enda mer diskriminert, utstøtt og trakassert – i et land som allerede scorer høyt på statistikken over fysisk og psykisk vold mot denne gruppen i Europa.

Populisme vinner terreng i Europa

Disse eksemplene er kun en brøkdel av de utallige utfordringene som en lang rekke europeiske land sliter med. Vi kan ikke trøste oss med å tenke at disse utfordringene er begrenset av nasjonale landegrenser. Eksemplene viser til tendenser der populisme, antidemokratisk retorikk og konservativ nasjonalisme vinner terreng i flere land i Europa.

Sakte, men sikkert eroderer det felles fundamentet som Europa bygger på, nemlig respekt for menneskets verdighet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene, herunder rettighetene til personer som tilhører minoriteter.

Demokratiunderskuddet påvirker oss alle

På samme måte som covid-19 påvirker oss alle uansett land, påvirker også demokratiunderskuddet i det europeiske fellesskapet oss alle. Det er på tide at norske medier setter mer fokus på forhold i vårt eget nabolag, nemlig hele Europa.

Det er hyggelig med agurknyheter, men det er enda viktigere med en opplyst offentlighet her hjemme om tilstanden for demokrati og menneskerettigheter på vårt eget kontinent.

  1. Les også

    EU har en demokrati- og rettsstatskrise i tillegg til koronakrisen | Nick Sitter

  2. Les også

    Dette er bakgrunnen for Ungarns raseri mot norske myndigheter

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Europa
  2. Demokrati
  3. Protest
  4. Romania
  5. Bulgaria
  6. Polen
  7. Ungarn

Relevante artikler

  1. VERDEN

    De ble drept. Det utløste raseri på gater og på nettet.

  2. VERDEN

    De kvinnelige politikerne stjal showet da den homoskeptiske presidenten skulle innsettes. Det provoserte.

  3. KRONIKK

    Polen er ikke fortapt

  4. VERDEN

    Demonstrasjoner mot koronatiltak i Serbia: – Folket har skjønt at presidenten har misbrukt koronasituasjonen

  5. KRONIKK

    Dette er vinnerne og taperne av EUs nye migrasjonspakt

  6. KOMMENTAR

    Å bekjempe vold mot kvinner burde være en selvfølge i Europa. Det er det ikke.