Kronikk

De nordiske partidemokratiene. Slutten på en epoke? | Knut Heidar, Marie Demker og Kosiara-Pedersen

  • Knut Heidar
  • Marie Demker
  • Karina Kosiara-Pedersen

Resultatene av en ny studie viser at vi ikke kan friskmelde de nordiske partidemokratiene, skriver kronikkforfatterne. Her statsminister Erna Solberg (H) og Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre i valgdebatt i Oslo i høst. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det er frivilligheten, ikke profesjonaliseringen, som fortsatt bærer de nordiske demokratiene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Donald Trump preger amerikansk og internasjonal politikk med sine twittermeldinger. I demokratienes historie er det én tid før og én tid etter Trump.

I Norden lever vi fremdeles i en før-trumpiansk tid. Det er partiene, organisasjonene og aksjonsgruppene som kjører frem sine saker selv om det også her i økende grad skjer gjennom de nye mediene. I høst har norske partier begynt forberedelsene til stortingsvalget i 2021.

Nye valgprogrammer skal utarbeides, og nominasjoner skal gjennomføres. Men er det liv i partiene?

Les også

Twitterrevolusjonens vekst og fall

Demokratiets «gylne øyeblikk»

Civita-leder Kristin Clemet fremhevet i en kommentar i Aftenposten 19. oktober at partienes programprosesser hører med blant demokratiets «gylne øyeblikk». I partienes programmer formuleres politikken som stortingsrepresentantene forplikter seg på overfor velgerne, og partienes medlemmer inviteres til å bidra i denne prosessen.

Knut Heidar er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Marie Demker er professor ved Universitetet i Göteborg. Karina Kosiara-Pedersen er lektor ved Universitetet i København. Foto: Privat/Johan Wingborg/Joachim Rode

Partienes programmer er tekster som står så langt unna twittermeldinger som det er mulig å komme – både i lengde, form og lesbarhet. Dessuten blir partiprogrammene til gjennom brede interne prosesser. Medlemmene får da en mulighet til å påvirke det programmet som skal vedtas på landsmøtene, og som spisses til av partiledelsen før valgkampen.

Hva skjer når medlemstallet i partier over mesteparten av Europa synker?

Les også

Det skal lite til for at strømningene som har polarisert politikken andre steder, også gjør det her.

Ikke friskmeldt

Partiene og politikken har gjennomgått et hamskifte ettersom velgerne er blitt mer flyktige, mindre villige til å delta i partienes arbeid, og partiene selv er blitt mer profesjonaliserte og mer opptatt av teknikker for å påvirke opinionen enn av intern politikkutforming.

Kan vi fremdeles snakke om «de nordiske partidemokratiene»?

I disse dager utgir vi en bok om partimedlemmenes rolle i Norden (Nordic Party Members. Linkages in Troubled Times, Rowman & Littlefield International/ECPR Press). 13 partiforskere fra de fem nordiske landene har samarbeidet om å studere partiorganisasjonenes betydning som demokratisk kanal. Ved hjelp av medlems- og velgersurveyer har vi analysert ulike koblinger som medlemmene kan ha til sine velgerne.

Resultatene viser at vi ikke kan friskmelde de nordiske partidemokratiene. Samtidig er det fortsatt liv i partimedlemmene så vel som i partidemokratiet.

Les også

Tilliten til politikerne kollapser i Danmark. Kan vi unngå at det skjer i Norge?

Synkende medlemstall

Partiene fungerer langt bedre som demokratiske verksteder – for politikkutforming, for utvikling av politiske talenter og for å løfte frem kandidater til offentlige verv – enn det dommedagsprofetiene antyder. Ja, medlemstallene har sunket siden 1970-tallet, men har nå til en viss grad stabilisert seg.

I Norden er medlemsprosenten blant velgerne på mellom 3 og 5. Unntaket er Island, som har nær en tredjedel av velgerne registrerte som medlemmer.

Én grunn til det islandske avviket er at det å registrere seg som medlem på Island gir rett til å stemme ved primærvalgene (som i USA). Samtidig er nye partier kommet til i alle landene, og flere av disse har hatt vekst i medlemstallene (grønne og høyreradikale).

Medlemmene gir uttrykk for at de er motivert av et ønske om å påvirke politisk. Det er lite igjen av den gamle mobiliseringen som til dels bygget på en passiv gruppetilhørighet. Likevel, medlemsforankringen er tynn i forhold til tidligere tider.

Les også

Sorry, politikere. Stortinget er ikke Norges viktigste politiske verksted. Det er det vi som er.

Vanlige borgere

Ser vi på representativitet, er bildet bedre. Medlemmene i partiene har ulik bakgrunn, men i alle partier ligner de på sine velgere. Menn er riktignok overrepresentert, og særlig er det tilfelle på høyresiden. Medlemmene har også noe høyere utdannelse, men nordiske partimedlemmer er for det meste helt vanlige borgere.

Den største sosiale likheten finner vi i Island, de største ulikhetene i Norge – selv om de heller ikke her er særlig store.

I demokratienes historie er det én tid før og én tid etter Trump. I Norden lever vi fremdeles i en før-trumpiansk tid, mener kronikkforfatterne. Foto: Erin Scott/Reuters/NTB scanpix

Politisk plasserer medlemmer og partiets velgere seg omtrent likt på høyre-venstre-skalaen. Det er også stor grad av enighet i saker som handler om økonomisk politikk, innvandring, miljø og EU. Samtidig er graden av enighet avhengig av hvilke saker som bygger partiet.

Sosialdemokratiske partier har f.eks. stor grad av enighet i saker som handler om økonomisk omfordeling, men mindre enighet om innvandringsspørsmål og miljø. Høyreradikale partier har høy enighet på innvandring, mindre på økonomiske saker. Men konklusjonen er at nordiske partimedlemmer i høy grad er representative både sosialt og politisk for sine velgere.

Les også

Mange politikere har veldig lite erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Det er et problem.

Medlemsdemokratiet

For å opprettholde partiene som demokratiske kanaler må medlemmene også være aktive internt og ha innflytelse på partienes politikk. Her finner vi at om lag fire av fem partimedlemmer i Skandinavia (vi har ikke data for Finland og Island her) deltar aktivt i en rekke ulike aktiviteter både innad og utad for partiet. De kommer på partimøter og er ambassadører for sitt parti overfor andre velgere.

Medlemmene i de gamle massepartiene er mest aktive. I Danmark og Norge (der vi har data over tid) har andelen aktive medlemmer faktisk økt. Medlemmene er dessuten jevnt over godt fornøyd med medlemsdemokratiet, norske medlemmer i noe høyere grad enn det vi ser i Sverige og Danmark.

Vi finner også en interessant og godt forståelig sammenheng mellom saklig uenighet mellom medlemmer og partielitene på den ene siden og ønsket om at medlemmenes stemmer skal telle mer på den andre. De uenige vil ha mer demokrati, de som er enige – og har fått det som de ville – synes ting er greit som det er.

Les også

Slik kan det norske demokratiet bli undergravd i fremtiden. Rapport advarer mot manipulering av velgerne.

Varselstrekant

De nordiske landene er partidemokratier i den betydning at flere partier konkurrerer ved valgene. Men er partiene i dag en egen kanal der medlemmene forankrer og utvikler politikk på vegne av sine velgermiljøer?

Gjennom vår forskning har vi kommet til et betinget «ja» på dette spørsmålet. Et «ja» etterfulgt av en varseltrekant. Nedgangen i partienes medlemstall varsler fare, men vi tror likevel ikke at medlemstallet er under den kritiske massen som skal til for å opprettholde medlemspartiene som demokratisk kanal.

For fremtiden må vi håpe at det fortsatt vil finnes ildsjeler som vil ta et ansvar for helheten og ikke bare for enkeltsaker. Antagelig blir det også viktig å holde oppe de mange demokratisk valgte ombud – i kommunestyrer og utvalg – som sikrer at partiene tar rekrutteringen av nye medlemmer på alvor.

Det er frivilligheten, ikke profesjonaliseringen, som fortsatt bærer de nordiske demokratiene.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Politikk
  3. Forskning
  4. Danmark
  5. Sverige
  6. Island
  7. Finland

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Frivilligheten er avgjørende for Norge

  2. KRONIKK

    Liberalismen angripes også innenfra

  3. VERDEN

    Han hyller Trump. Hun kan ikke fordra ham. Ingenting kan få ekteparet til å endre mening.

  4. KRONIKK

    Vi er psykologer og livskvalitetsforskere. Hva kan vi si om livet i Norge etter koronaen?

  5. KRONIKK

    Barn av foreldre med lav utdanning, tar selv lav utdanning. Det er et problem.

  6. KRONIKK

    Medlemmene i Sian er betydelig mer ressurssterke enn mange tror