Kronikk

Kjerring, soper, neger og krøpling

  • Ann Kristin Krokan

Når vi for et par år siden fortsatt hadde over 100 treff i norske medier på «lenket til rullestolen», sier det noe om journalistenes assosiasjoner til dette frihetsskapende tekniske hjelpemiddelet, skriver Ann Kristin Krokan. Øyvind Risvik

Ved hjelp av språk tildeles funksjonshemmede en rolle som lidende ofre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK Østlandssendingen laget for ti år siden en «svarteliste» over ord man bør og ikke bør bruke om folk med mørkere hudfarge eller en annen kulturell/ etnisk bakgrunn enn den tradisjonelt norske. Listen ble laget «til hjelp for alle som forholder seg til et flerkulturelt samfunn». Dermed fortsatte NRK en bevisstgjøringsprosess som kvinnebevegelsen hadde startet 20-30 år tidligere og som homofile miljøer hadde fortsatt, om språkets holdningsskapende betydning. De fleste norske medier har nå en relativt stor bevissthet om hvordan de omtaler og benevner forskjellige minoritetsgrupper og -individer, unntatt når det gjelder funksjonshemmede.

NRKs svarteliste

Etter mønster fra NRKs svarteliste, laget ni av funksjonshemmedes interessepolitiske organisasjoner en tilsvarende liste midt på 2000-tallet, uten at det fikk noen oppmerksomhet. I juni i år trykket magasinet Selvsagt denne listen, noe som avfødte både en smule debatt og ikke så rent lite latterliggjøring og nedlatende omtale. Ikke minst fant våre «to store» språkguruer Finn-Erik Vinje og Sylvfest Lomheim vår liste med anbefalt språkbruk særdeles tåpelig. «Dette er bare noe amerikansk tull», hevdet Vinje i en radiodebatt med undertegnede. «Ein kan sjølvsagt ikkje fjerne diskriminering med å forby ord», sa Lomheim, og tilføyde: «det er haldningane som må endrast».

Negative assosiasjoner

Selvsagt er det holdningene som skal og må forandres. Men like selvsagt er det en sammenheng mellom språket og ordbruken vår, og de holdningene vi har. Både holdninger og språk er i stadig forandring. Språket påvirker holdningene våre på samme måte som holdningene er med på å forme språket. Dette har blant annet å gjøre med assosiasjoner. Ord som «svarting», «neger» og «afrikaner» gir ulike assosiasjoner. «Homofil» og «soper» gir oss vidt forskjellige bilder i hodet, og begrepene «formann» og «leder» er ikke like kjønnsnøytrale. En «kvinne» og en «fristerinne» er for de fleste av oss ikke synonymer.

Funksjonshemning blir stort sett assosiert med sykdom, hjelpeløshet og behov for særtiltak, og funksjonshemmede tildeles en rolle som lidende ofre. Dette gjenspeiles i språket: — Hva lider han av? - Hun har møtt en ublid skjebne, stakkar! Ord som «krøpling», «invalid», «vanfør» og «multihandicappet» gir assosiasjoner til noe negativt, ødelagt, ubrukelig og udugelig. Til noe som ser avvikende ut, og som vekker frykt, avsky, medlidenhet eller forakt.

Når vi for et par år siden fortsatt hadde over 100 treff i norske medier på «lenket til rullestolen», sier det noe om journalistenes assosiasjoner til dette frihetsskapende tekniske hjelpemiddelet. Når språkviterne mener begreper som krøpling og invalid stadig er gangbart, må man ta en kikk på hva ordene egentlig betyr, og ikke minst hva de assosieres med.

Dehumanisering

Språket kan også benyttes til å holde grupper nede, og til å skape eller opprettholde negative holdninger.

Funksjonshemmede er blant dem som omtales som «svake grupper», og den vanligste benevnelsen på oss i dag er «bruker», uten noen tilføyelse om hva vi eventuelt er brukere av. Når politikere og tjenesteapparat benytter brukerbegrepet slik, er det stigmatiserende, det forsterker en stereotypi, og det skaper assosiasjoner til funksjonshemmede som passive mottagere av velferdsgoder.

En «bruker» assosieres neppe med en aktiv, ytende funksjonshemmet som enten jobber og bidrar til fellesskapet, eller som gjerne vil det - men ikke får, nettopp på grunn av slike holdninger. Dermed opprettholdes oppfatningen om funksjonshemmede som «de andre», de som ikke er som oss - som folk flest. Vi blir en gruppe med «spesielle behov», med behov for særtiltak. Slik bidrar språket til dehumanisering av Norges største minoritet.

Disse assosiasjonene er ikke lenger forenlig med funksjonshemmedes bilde av oss selv, og det er ikke forenlig med hvordan vi ønsker å fremstå. Funksjonshemning handler ikke lenger om individuell sykdom eller svakhet. Etter at vi fikk et diskrimineringsvern gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven for funksjonshemmede i 2007, er det anerkjent at også forskjellsbehandling og ekskludering av funksjonshemmede handler om diskriminering og undertrykking.

Nøyaktig og bevisst språkbruk er dessuten viktig for å sikre oss at vi snakker om det samme.

Når 78 000 mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker seg jobb, blir det misvisende når politikerne oppretter tiltak for å få flere med nedsatt arbeidsevne i jobb.

En rullestolbruker har for eksempel en nedsatt funksjonsevne, gangfunksjonen er svekket eller borte. Men hvis arbeidsverktøyene er PC, telefon og kognitiv funksjon, er ikke arbeidsevnen nødvendigvis nedsatt. Arbeidsgivere trenger naturlig nok «stimuleringstiltak» for å ansette folk de antar har nedsatt arbeidsevne, men har vi råd til en slik misforståelse?

For noen år siden gikk en kar inn til et av Anne Grosvolds talkshow på NRK som «sigøyner», og kom ut ti minutter senere som «rom».

I løpet av én uke forandret hele den norske medieverdenen benevnelsen på denne folkegruppen. Mannen hadde krevd - og fått - retten til å definere seg selv. Det er denne retten også vi funksjonshemmede vil ha. Vi vil bruke språket til å skape assosiasjoner om oss selv som er i tråd med virkeligheten.

«Vi bruker ikke ordet «mulatt» i Østlandssendingen, ikke «neger» eller «fremmedkulturell» heller. Vi mener at disse begrepene er negativt ladet eller skaper distanse. Når man formidler nyheter, må man være bevisst når det gjelder ordvalget. (...) Vi synes det er viktig å lytte til dem det gjelder, og da vi laget Østlandssendingens Svarteliste, tok vi kontakt med mange mennesker med minoritetsbakgrunn for å høre deres mening. Vi traff ingen som likte å bli kalt «neger», men ganske mange som tok avstand fra betegnelsen.»

Dette skrev NRK i sin forklaring til hvorfor de hadde laget «svartelisten». Vi håper at NRK spesielt, og mediene generelt, vil lytte til oss det gjelder denne gangen også.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    «Det er neppe likegyldig for Finn-Erik Vinje om vi kaller ham mann eller gubbe»

  2. A-MAGASINET

    «Bonusbarn» er ikke nødvendigvis en bonus. Bør vi slutte å bruke det uttrykket?

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 18. juni

  4. MENINGER

    Den intolerante homoeliten

  5. A-MAGASINET

    «Alle» i Norge mente at denne boken egentlig ikke burde bli skrevet. Det er liksom for hardt.

  6. A-MAGASINET

    Disse tre kontroversielle redaktørene er enige om én ting: Norge er ute å kjøre