Kronikk

Benekter folkemord

  • Kjell Arild Nilsen

Rødt-velgere risikerer igjen å stemme på et parti som bortforklarer folkemord.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tidsskrift. I juli var det fjorten år siden Srebrenica-massakren og det er ett år siden partiet Rødts tidsskrift benektet at det ble begått folkemord i Srebrenica. Rødt-velgere risikerer igjen å stemme på et parti som bortforklarer folkemord.

«Et grundig oppgjør med den massive vestlige propagandaen,» lanserte tidsskriftet Rødt! seg som da det utga heftet Oppstykkinga av Jugoslavia. Heftet var opprinnelig utgitt i USA i oktober 2007 av det sterkt venstreorienterte Monthly Review, skrevet av Edvard S. Herman og David Peterson. Men Rødts Peder Martin Lysestøl gir heftet sin velsignelse.

Alarmerende.

Mest alarmerende er tidsskriftets forsøk på å så tvil om Srebrenica-massakren faktisk skjedde. Rødt! sprer oppfatningen at antallet 7000 – 8000 drepte i Srebrenica er en fiksjon, basert på en tidlig rapport fra Røde Kors og enkelte andre kilder i september 1995, og at tallet i virkeligheten er en sammenblanding av bosniske soldater som falt i kamp med serbiske styrker og et ukjent antall som kom seg unna.

«...i eit påfallande propagandaslag var tusenvis av flyktningar og falne i kamp glømte, og dei 8000 vart raskt offer for avretting og folkemord,» heter det i Rødt! (s. 25).

«Og vidare, ulikt andre tilfelle der tidleg overdrivne og spekulative overslag av tal på døde gradvis vart revidert nedover i lyset av harde fakta (...) har dette opphavelege talet på 8000 bortkomne, no avrette menn i Srebrenica, aldri vorte revidert ned frå det opphavelege svært problematiske nivået. Det har vorte ståande fast og uforanderleg, trass i at ikkje noko i nærheten av stadfestande bevis har kome opp.» (s. 25)

Latterliggjør dommen.

Heftet forsøker å latterliggjøre dommen over den bosnisk-serbiske generalen Radislav Krstic som i 2001 ble funnet skyldig i medvirkning til folkemord for sin rolle i Srebrenica, og at det da bare var funnet sikre, identifiserte rester av 2028 mennesker som retten mente hadde tilknytning til Srebrenica-massakren.

«Denne forskrudde avgjerda, politisk til kjernen,» kaller Rødt! domstolens kjennelse der Krstic ble funnet skyldig i folkemord. (s. 25)

Også andre sentrale hendelser i krigene i eks-Jugoslavia blir betvilt. Voldtekt som bevisst krigsvåpen fra serbisk side blir sterkt betvilt. Leiren Trnopolje i Bosnia omtales som en «transittleir», for bare å nevne to eksepler.

Nøkkelen til å forstå forfatternes manipulasjon med fakta ligger i at heftet ble utgitt i Norge i 2008, og den amerikanske originalen i oktober 2007. Rødt! kan altså ikke skylde på at man ikke hadde nyere opplysninger enn de som fantes i 1995 eller 2001.

Folkemord bekreftet.

I tillegg er det sentralt at folkemordkjennelsen er blitt bekreftet flere ganger. Ankedomstolen ved The International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY) fastholdt folkemordkjennelsen over Krstic i sin avgjørelse i april 2004, selv om straffen ble redusert fra 46 til 35 års fengsel. Og FNs øverste juridiske instans, International Court of Justice (ICJ), konkluderte i sin kjennelse 26. februar 2007 i saken mellom Republikken Serbia og Bosnia-Hercegovina, utvetydig med at den bosnisk-serbiske hæren var skyldig i folkemord.

«Domstolen finner at overkommandoen i VRS (Republika Srpskas hær) hadde den nødvendige, spesifikke hensikt å ødelegge deler av gruppen av bosniske muslimer (spesielt de bosniske muslimene i Srebrenica), og at det følgelig ble begått folkemordhandlinger av VRS i eller rundt Srebrenica fra omtrent 13. juli 1995,» heter det i kjennelsen fra ICJ.

Over 6000 massakrert.

Hva med tallene? Tiltalen mot de syv som står tiltalt i Srebrenica-rettsaken som for tiden fortsatt pågår i Haag, Popovic og andre, redegjør ganske detaljert for hvor mange som ble massakrert når og hvor i Srebrenica. Minst ca. 6000 ble regelrett massakrert i store massakrer, flere av dem i grupper på 500 – 1000, fra klokken 11.00 13. juli 1995 til og med 16. juli. I dagene og ukene etter fulgte flere drap, enkeltvis eller av mindre grupper. Tiltalen sier videre at av de drepte var «over 1000» gutter og menn som ble skilt fra kvinner og barn i Potocari, der FN-soldatene holdt til uten å sette seg til motverge, og «over 6000» som ble tatt til fange mens de forsøkte å flykte. (Tiltalen pkt 28 og 29)

Serbisk propaganda.

«Faktaene om Srebrenica som er fastslått i dommene mot (Radislav) Krstic, (Drazen) Erdemovic og (Dragan) Obrenovic er fastslått over rimelig tvil,» sier ICTY. Blant faktaene er at mellom 7000 og 8000 ble drept, og at det store flertallet av disse «ikke ble drept i kamp, men var ofre for henrettelser». ICTY forholder seg altså til, og avviser, Rødt! s påstand om at de som ble drept i kamp er regnet med blant de massakrerte. Grunnen er at denne påstanden ofte dukker opp i serbisk, nasjonalistisk propaganda om massakren. ( )

Norsk demograf.

Blant bevisene er den norske demografen Helge Brunborgs omfattende gjennomgang av oversikter over levende og døde før og etter Srebrenica-massakren, som konkluderer med at minst 7475 var døde. Brunborg vitnet i saken mot Radislav Krstic i 2000, senere blant annet i Milosevic-saken i februar 2004. En redegjørelse for tallet er trykt og utgitt i European Journal of Population i 2003. General Krstics forsvarere hadde i juni-juli 2000, etter å ha studert det, ingen innvendinger mot Brunborgs vitenskaplige materiale.

Rødt! hevder likevel at dommerne drev med tull: «Reelt gjetta berre retten på at fleirtalet av dei bortkomne var avretta,»skriver forfatterne av heftet (s. 25)

Organisasjonen International Commission on Missing Persons (ICMP) i Sarajevo er hovedkraft i identifikasjonsarbeidet blant dem som fortsatt er savnet etter krigene i eks-Jugoslavia. ICMP har per i dag identifisert 14843 savnede siden kommisjonens DNA-laboratorier gikk online i november 2001. Av disse er 6180 identifisert i forbindelse med Srebrenicas fall i juli 1995, ifølge ICMPs hjemmeside. Tallet var lavere i fjor da Rødt! s Jugoslavia-nummer ble utgitt, men redaksjonen ville, hvis den hadde villet sjekke, sett at tallet var langt høyere enn de vel 2000 som var identifisert i 2001.

Bortforklaringer.

Langt flere påstander om Srebrenica-massakren i Rødt! kunne fortjent en kommentar. En hovedkonklusjon er likevel: Dette er en samling usannheter og bortforklaringer av det verdens fremste juridiske autoriteter har fastslått er folkemord, utgitt på norsk av et parti som vil ha velgernes støtte til å komme på Stortinget.

Les mer om

  1. Kronikk