Kronikk

Vi står overfor en ny pandemi av depresjon og mer kroppshat

  • Hilde Østby
    Hilde Østby
    Forfatter
Kroppen og psyken henger sammen, men vi må ta psyken aller mest alvorlig, skriver forfatter Hilde Østby.

Mat og kropp er marinert i komplekse følelser. På tide å ta psyken inn i kroppsdebatten!

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå, mens pandemien herjer og én av tre lider psykisk som følge av den, nå, når stillesittende liv gjør det mer sannsynlig enn noen gang før at vi legger på oss, er det på tide å ta psyken inn i kroppsdebatten.

Mottagelsen av min nylig utgitte Mageboka viser hvordan samtalen om kropp, klasse og kjønn befinner seg i opptråkkede spor som det er nesten umulig å bryte ut av.

Istedenfor å snakke om depresjon og traumer, har debatten igjen svingt inn i et kjent spor: Overvekt er usunt, og overvekt er arbeiderklasse. Men det jeg ville undersøke i Mageboka, var derimot det påfallende faktum at negativt kroppsbilde ikke har noe med kroppen å gjøre i det hele tatt. Det har mye mer med depresjon å gjøre – en folkesykdom i Norge.

Når vi skal snakke om kroppen – hvorfor stiller vi ikke heller det helt avgjørende spørsmålet: Hvordan har vi det med oss selv?

Er vi kollektivt dumme?

Undersøkelser viser at negativt kroppsbilde er så vanlig at det er til å grine av. En av undersøkelsene jeg bruker i boken, viser at i et representativt utvalg på 1000 kvinner er 60 prosent misfornøyd med egen kropp, og 80 prosent kontrollerer matinntaket sitt.

Glemte jeg å si at denne undersøkelsen ble gjennomført på kvinner som var mellom 60 og 70 år gamle?

Men menn kommer etter, det rapporteres om gutter så unge som seks år som ønsker seg større muskler. Negativt kroppsbilde er dessverre ikke knyttet til kjønn, alder eller BMI, selv om det er umulig i denne sammenheng ikke å nevne den økende diskrimineringen mot overvektige.

Det, paradoksalt nok, samtidig som befolkningens samlede vekt går opp og har gått jevnt oppover i tiår.

De statlige kostholdsrådene er enkle: Mer fisk, grønnsaker og fullkorn, mindre kjøtt, sukker og mettet fett, samt 30 minutters aktivitet hver dag. Latterlig lett! Hvorfor gjør ikke alle det, da? Slankekurene er mange! Hvorfor virker de ikke? Er vi alle sammen kollektivt dumme? Selvfølgelig ikke.

Les også

Hilde Østby i A-magasinet: – Jeg kommer ikke til å angre på at jeg ikke slanket meg mer når jeg ligger på dødsleiet

Forvirret av helseguruene

En hel skog av helseguruer, godt hjulpet av tabloidpressen, har forvirret oss.

I kampen for «den perfekte kroppen» er vi villige til å håpe på en «quick fix». Folk tjener penger på selvforakten vår og på å selge kompliserte dietter til oss. Men slanking virker ikke, det viser forskningen tydelig. De fleste legger på seg igjen.

Slanking virker ikke, det viser forskningen tydelig. De fleste legger på seg igjen.

De som selger oss slankekurer, burde nærmest kalles kvakksalvere. Bare langsomme livsstilsendringer, som du vet du kan holde deg til – og like! – resten av livet, vil virke. Hvis i tvil: Følg kostholdsrådene fra myndighetene, de er helt gratis!

Det som er blitt veldig tydelig for meg i arbeidet med boken, er at psykisk helse og fysisk helse stort sett, og av altfor mange, behandles som to helt forskjellige ting.

Tanken er banal i sin rettlinjethet: Om man vet det rette, gjør man det rette. Et vell av historier om overspising, bulimi, anoreksi, trøstespising, stresspising, sykelig sunnhetsjag (ortoreksi), slanking og enda mer slanking viser det motsatte. Selv om vi vet det rette, gjør vi ikke det rette, uansett hvilken klasse vi tilhører.

Marinert i komplekse følelser

Grunnen til det er at mat og kropp er områder av livet som er marinert i komplekse følelser. Kontrollbehov, skjønnhetsidealer, ideer om kjønn og normalitet, drømmer om fremtiden, frykten for døden, ønsket om aksept og kjærlighet og trang til å virke effektiv og sunn er bare noe av det som styrer hvordan vi behandler kroppene våre.

Vi spiser som vi gjør, fordi vi er slitne, sover for dårlig, har usikre og dårlige arbeidsforhold, ikke har tid til å planlegge i småbarnsfasen.

Vi spiser prosessert ferdigmat og fett og sukker fordi det er lett tilgjengelig og billig.

Mat er trøst, glede, skam, maten regulerer følelser, gir kontroll, følelsen av lindring og av seier, og næring.

Men stort sett forholder de fleste seg bare til det siste. Det er som om det overveldende flertallet i kroppsdebatten tror at om bare informasjonsflyten er stor nok, vil vi alle bli tynne og lykkelige.

Tynn er ikke lykkelig

Tynn er ikke synonymt med lykkelig og sunn.

Overvektig er ikke synonymt med ulykkelig og kunnskapsløs.

Kritikere av boken har pekt på at jeg ikke fremhever farene ved sykelig overvekt i boken min. Men kroppshat rammer alle deler av befolkningen, og denne selvforakten bestemmer vårt forhold til mat, rus og andre mennesker, så det er her vi må begynne.

Dessuten: Hvorfor skulle jeg ønske å øke kroppsskammen til dem som allerede er overvektige?

Tynn er ikke synonymt med lykkelig og sunn. Overvektig er ikke synonymt med ulykkelig og kunnskapsløs.

Forskningen viser at om du er litt overvektig og ellers frisk og glad, er det bedre ikke å slanke seg. Grunnen er at du utsetter kroppen for en stor belastning, og du legger mest sannsynlig på deg igjen etterpå.

Jeg mener at et godt forhold til mat og kropp begynner i psyken. Er du overvektig og hater deg selv, har du ett problem for mye. Er du overvektig og er din egen bestevenn, burde du slippe andres forakt.

Når du er fri fra selvforakten og den offentlige skammen, kan derimot alt skje! Dette budskapet gjelder oss alle.

Det beste vi kan gjøre for utjevne sosiale forskjeller når det gjelder kropp og mat, er å begynne med å gi alle en fastpsykolog. Når psyken er god, gjør vi bedre valg for oss selv, om det er å spise mye eller lite.

Les også

Jeg skal for første gang gi en nøyaktig beskrivelse av en anorektikers diett. Vel bekomme.

Pølser og ensomhet

I disse koronatider er det et sørgelig faktum som er helt underkommunisert. Det er noe som er mye viktigere enn at du spiser masse brokkoli: Det er fellesskap. Kos, klemmer og nærhet er livsviktig for oss mennesker.

Vil du vite hva som er verst for kroppen din: En pølse eller å være ensom?

Det som for få måneder var på prioriteringstoppen for norske myndigheter, er nå helt glemt. Men ensomhet er kanskje det mest helsefarlige vi utsettes for.

Ensomhet setter i gang akutte stressresponser i oss som kan sammenlignes med mer enn 15 sigaretter om dagen.

Dessverre må jeg skrive dette triste helsebudskapet fra et Oslo i lockdown. Kroppen og psyken henger sammen, men vi må ta psyken aller mest alvorlig. Uten god psykisk helse er det vanskelig å velge den maten som er best for akkurat deg, eie ditt eget liv eller gjøre samfunnsendringer.

En deprimert befolkning er en uproduktiv befolkning. Myndighetens anbefaling om «fem om dagen» burde inkludere en klem.

Hva som kommer etter pandemiens konkurser, langvarige isolasjon og stress, vil være en ny pandemi: denne gang av depresjon og mer kroppshat. La oss ligge i forkant av den, i det minste.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Mange unge søker hjelp. Politiet bekymret for utenforskap og ensomhet.

  2. Norske hemmeligheter: «I dag sa en unge hei til meg da jeg gikk hjem fra butikken. Jeg begynte å grine.»

  3. Si ;D-innlegg: Til deg som unngår å se deg i speilet fordi du hater det du ser

Les mer om

  1. Kropp
  2. Overvekt
  3. Depresjon
  4. Kosthold
  5. Ernæring