Kronikk

Innen 2019 skal vi bare ha nye sedler. Kjenner du de nye pengesedlene? | Kai A. Olsen

  • Kai A. Olsen
    professor i informatikk, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og OsloMet
Ekte over og falske under. 100 og 200 kroner.

Er det risikabelt å innføre en ny seddelserie, som publikum ikke er kjent med?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norges Bank er i ferd med å sette sin nye seddelserie i sirkulasjon. 100 og 200 kroner-sedlene er allerede kommet. De gamle ble ugyldige 31. mai.
Innen 2019 skal vi bare ha nye sedler.

Norges Bank har brukt 20 millioner for å reklamere for de nye sedlene. Den nyinnspilte KLM-videoen «Torsken kommer», der en synger «Torsken er vår venn, og nå er’n plutselig verdt 200 spenn!» har også fått internasjonal oppmerksomhet.

Men kjenner vi motivet på de nye sedlene, inklusive den med torsken?

I en uformell undersøkelse kronikkforfatter gjorde på sine kolleger, var det få som kunne identifise alle de nye pengesedlene.

Uformell undersøkelse

I en uformell undersøkelse har jeg bedt 29 av mine kolleger å gjenkjenne sedlene basert på eksempler fra Norges Bank. Dette er selvfølgelig mest interessant for valørene som allerede er i bruk, sedlene for 100 og 200 kroner.

De har da fått presentert arket over, eller en utgave med en annerledes rekkefølge. Som en ser er tallene tatt bort. De har jeg bedt respondentene om å sette inn.

Noen klør seg i hodet, andre bruker fargene for å finne frem. Det er ikke så dumt. Fargene har vært konsistent i de siste seriene. For de lave valørene, 50, 100 og 200 blir disse kjent igjen av tre av fire. Merk at dette betyr at én av fire ikke kjenner igjen motivene på 100 og 200 kroner sedlene som har vært i bruk i ett år!

Kjente ikke igjen falsk motiv

For de nye 500 og 1000 kroner sedlene er det henholdsvis 66 og 59 prosent som kjenner disse. Bare litt under halvparten av mine kolleger har alt rett, en fjerdedel har tre feil eller flere.

Når er det jo en unnskyldning at flere av sedlene ennå ikke er satt i sirkulasjon, men nesten en tredjedel har feil på enten 100 eller 200 kroner – eller på begge!

I tillegg har jeg jukset. Istedenfor å bruke den ekte pengeseddelen har jeg valgt et annet motiv på forsiden for én av fem sedler. Det har jeg tatt fra Norges Banks utstillingskatalog med forslag til motiver.

Ekte over og falske under. 100 og 200 kroner.

Kun én av de spurte oppdaget dette, men denne personen mente også at to av de andre motivene var falske, noe som ikke var riktig.
Jeg endret bare ett motiv for hver respondent.

Bruker ikke kontanter

Endringene for 100 og 200 kroner er vist her, de ekte over og de «falske» under. For falskmyntnere må dette være gode nyheter. Tidligere krevde det jo stor grafisk dyktighet for å trykke en nøye etterligning av originalen.

Nå virker det som om det vil gå bra, bare det er en viss likhet i fargevalg. Rent juridisk vil det jo bli interessant om en egentlig kan kalle det falskmyntneri om skurkenes pengesedler ser ganske annerledes ut enn de originale.

Grunnen til denne forvirringen er selvfølgelig at vi ikke bruker kontanter. Det var svaret fra mange av mine respondenter – de var helt ukjent med den nye serien.

De fleste oppfattet det også slik at alle de nye sedlene var tatt i bruk. Vi er kommet i den underlige situasjonen at vi har en befolkning som i stor grad ikke kjenner sine egne pengesedler.

Les også

Les også: Når går milliarder av kroner i makuleringsmaskinen

Ikke tvil om valøren

I Norge i dag går under 3 prosent av alle betalinger i kontanter. Dette er sterkt synkende, og mobilbetaling tar vel knekken på de siste sedlene?

Mange steder sier en nei til å ta imot kontanter, selv om et anakronistisk regelverk fortsatt krever at kundene skal kunne velge å bruke kontanter overalt.

Tallene er borte. Dette ga kronikkforfatter sine kolleger.

Det store spørsmålet blir om det er risikabelt å innføre en ny seddelserie som publikum ikke er kjent med.

Nå er det ikke tvil om valøren, den går klart frem både på forsiden og baksiden av sedlene med både bokstaver og tall.

Men en hovedidé med sedler og mynter er at de skal kunne kjennes igjen, slik at hver og en av oss kan utføre en enkel kontroll på om seddelen er ekte eller ikke.

For penger vi aldri bruker, vil vi ikke ha den kunnskapen som kreves om vi en vakker dag blir presentert for en pengeseddel. Da er det nok det beste å be om å få vippset beløpet – den teknologien behersker vi.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kontanter
  2. Norges Bank