Kronikk

Det er de som ikke avskyr noen, som har misforstått | Bjørn Stærk

  • Bjørn Stærk
    Bjørn Stærk
    Spaltist og forfatter

Politikk er konflikt, og ofte handler konflikten om verdier og interesser som stikker så dypt at det er nødt til å bli bråk av det, skriver Bjørn Stærk. Foto: ILLUSTRASJON: Sylverarts Vectors / Shutterstock / NTB scanpix

Hele Norge snakker? Hele Norge krangler. Drømmen om en snill debatt er en drøm om en utopi uten konflikter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Morgenbladet, DN og NRK skal i høst starte prosjektet Hele Norge snakker, som skal motvirke polariseringen i samfunnet ved å få folk som er grunnleggende uenige om politikk til å sette seg ned sammen og ta en prat.

Tanken er at demokratiet bare fungerer hvis folk er i stand til å snakke med folk de er uenige med. Vi må kunne stole på at naboen er et ålreit menneske, selv om de mener noe helt annet om skattenivået, velferdsstaten, innvandring eller oljepolitikk. Uten tillit begynner velgerne å omfavne autokrater og populister som Donald Trump, mener de.

Bjørn Stærk er forfatter og skribent, og spaltist i Aftenposten. Foto: Thomas Sirland

Siden nettdebatten bare ser ut til å gjøre oss sintere, vil Hele Norge snakker få folk til å møtes ansikt til ansikt, på en lokal kafé. For det er vanskeligere å hate en som sitter foran deg.

Politikk er konflikt

Det kan de har rett i. Jeg håper noen får gode samtaler og nye venner ut av dette. Og et tiltak som kan gjenopplive offentligheten utenfor nettet er verdt et forsøk. Det er mye giftig ved nettdebatten. Men det ligger noe underlig bakt inn i dette:

Tanken om at polarisering er en slags sykdom som må helbredes, i stedet for et symptom på en verdi- og interessekonflikt. Og at det i seg selv er sunt og normalt at folk liker sine politiske motstandere.

Det er selvsagt koselig når det er slik. Når politikere og velgere bare er uenige om metoder, ikke om mål, og egentlig er nesten enige om metodene også. Jeg forstår at folk som husker slike perioder er nostalgiske og vil ha dem tilbake.
Men disse periodene kommer og går. Politikk er konflikt, og ofte handler konflikten om verdier og interesser som stikker så dypt at det er nødt til å bli bråk av det.

Nazister og kommunister

Stein Inge Jørgensen peker i Morgenbladet på hvordan den offentlige samtalen brøt sammen i Tyskland i mellomkrigstiden. Agendaen ble satt av nazister og kommunister, som hatet hverandre. Sentrum ble utradert. Vi må ikke la sånt skje igjen, mener han.

Men det var ikke «polarisering» som ga Tyskland kommunister og nazister. Det var motstridende verdier og interesser. Millioner av tyskere omfavnet to gjensidig utelukkende visjoner: Arisk herredømme eller arbeiderklassens herredømme.

Sentrum snakker ofte om hesteskoteorien, som sier at ytre høyre og ytre venstre er mye av det samme. Men det er ikke sant. Et rasehierarki og en marxistisk planøkonomi er to veldig forskjellige ting, selv om de begge ble bygget med terror og styrt av en allmektig elite.

Kommunistene avskydde nazistene, nazistene avskydde kommunistene, og begge avskydde og ble avskydd av demokratene i sentrum. Og med god grunn. Hvis du har kommunistiske verdier, avskyr du nazister, og omvendt. Hvis du har demokratiske verdier, avskyr du kommunister og nazister. Sånn må det være.

Det er de som ikke avskyr noen som har misforstått.

Les også

Jan Arild Snoen: Ynkelige mannemenn som gjemmer seg bak facebookgruppen sin. Skjerp dere, gutter!

Ikke venn med alle

Heldigvis står disse to visjonene svakt i dag. I stedet har vi våre egne verdi- og interessekonflikter. Vi må prøve å håndtere dem på en fredelig måte. Men fredelig betyr ikke koselig. Fredelig betyr ikke at vi kan være venner med alle.

Når vi ser tilbake på perioder med konsensus, ser vi ofte at måten de bevarte kosen på var ved å dekke over konflikter som senere tvang seg frem med full styrke. Periodene med konsensus er ikke perioder hvor alle blir hørt, men perioder hvor bare sentrum blir hørt.

Ta innvandring, for eksempel. Perioden hvor vi snakket mindre om det var ikke en periode hvor alle var enige, men hvor sentrum dominerte, og mange var sinte i skjul. Mangelen på kritisk debatt var et problem, men ikke det eneste problemet. Det lå også en verdikonflikt der, som vi ikke så lett kan snakke oss bort fra.

Les også

Kronikk av Bjørn Stærk: Innvandrere forteller om stengte dører hos legekontorene. Legevakten blir en erstatning, bare dyrere og dårligere

Nasjonalistisk følelsesprosjekt

Lenge så jeg på innvandringsdebatten på samme måte som de som står bak Hele Norge snakker: Den er for polarisert. Vi må snakke mer. Vi må ta hverandre på alvor. Vi må avklare uenighetene på en saklig måte.

Men nå har vi snakket og snakket, og for meg har det blitt klart at den innvandringskritiske fløyen driver med noe helt eget: Et nasjonalistisk følelsesprosjekt som står i konflikt med blandingen av liberal åpenhet og konservativ jordnærhet mange av oss andre har prøvd å finne.

Med andre ord, en verdikonflikt. Og en interessekonflikt. En kamp om status. Om retten til å dele oss opp i førsterangs innbyggere, det egentlige Norge, og annenrangs innbyggere, de som skal vise respekt og takknemlighet og klatre integreringsstigen.

Det betyr ikke at jeg ser på dem som er uenig med meg som monstre. Men det gjør at jeg bruker hardere ord enn før: At det de driver med er galt og destruktivt. At det er noe «makes Jack a dull boy»-aktig over folk som har sittet hver eneste dag de siste femten årene og postet oppdateringer om skumle innvandrere og nasjonens undergang.

Les også

Han sender drapstrusler og hatmeldinger til Utøya-ofre: – Hensikten er at det skal være belastende

Klimakonsensus

Avsnittene over er en polariserende måte å snakke på. Det er respektløst. Men det gjenspeiler den dypere konflikten som ligger til grunn. På samme måte forstår jeg de som sender like harde ord tilbake mot meg. De har all grunn til å være fornærmet. Det er de som er venner med alle, som har misforstått.

Eller ta klimapolitikken. Lenge var det konsensus om de store linjene. Nå blir debatten mer polarisert. Men polariseringen er et symptom på den dypere konflikten, mellom de som for eksempel er villig til å fase ut oljenæringen for å kutte klimagassutslipp og de som tror på en snill omstilling som for det meste består av markedsløsninger og innovasjon.

Drømmen om en koselig offentlighet er en drøm om en verden uten verdikonflikter og interessekonflikter. Det er en utopi, mener Bjørn Stærk. Foto: ILLUSTRASJON: Sylverarts Vectors / Shutterstock / NTB scanpix

Konflikten var der før også. Men vi så mindre til den fordi sentrum dominerte. Debatten var snillere. Folk hadde snille diskusjoner om hvilke klimaløsninger som var de smarteste og mest kostnadseffektive. Men den snille tonen er bare et sunnhetstegn hvis du er enig med premisset: At den riktige måten å løse problemet på er å lete etter kostnadseffektive klimatiltak.

Les også

Utstøting og selvsensur truer ytringsfriheten i Norge, mener forskere ved Institutt for samfunnsforskning

En koselig offentlighet er en utopi

Mange ser nå at denne tilnærmingen ikke fungerer. Jeg tror den er grunnleggende feil. Vi er ikke bare uenige om fakta og tall, men om verdier og om hvem sine interesser vi skal bry oss om.

Interessene til en kystby som har satset alt på olje står i konflikt med interessene til et land som trues av havstigning. Liberale verdier som sier at alt kan vokse i det uendelige står i konflikt med økologiske og konservative verdier som handler om grenser og ansvar.

Jeg kan være venner med noen som kjemper for oljenæringen. Men det må være den typen vennskap som overlever en hard krangel. Klimadebatten vil bli hardere i tiårene som kommer. Det er trist, men polariseringen er et symptom på den underliggende konflikten. Det er de som tror debatten kan være koselig som har misforstått.

Jeg håper det kommer mange gode samtaler ut av Hele Norge snakker. Det er en fin idé med gode hensikter. Men polariseringen minsker ikke av den grunn. Drømmen om en koselig offentlighet er en drøm om en verden uten verdikonflikter og interessekonflikter. Det er en utopi.

Twitter: @bjoernstaerk

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Netthets
  2. Innvandring
  3. Sosiale medier
  4. Klimapolitikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Vi trenger færre overspente debatter om innvandring, integrering og islam

  2. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  3. KRONIKK

    Polariseringen er smittsom, den sprer seg, og den tærer. Kan den stanses?

  4. KULTUR

    Knut Olav Åmås: Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen.

  5. A-MAGASINET

    Jordan Peterson sammenligner seg med en profet: – Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal bli hudflettet

  6. KOMMENTAR

    Politiske valg har stort sett ikke vært så viktige her i landet. Men dette er i ferd med å endre seg.