Kronikk

Forskere og institusjoner forsøker å sko seg på «Skjelvet» | Reidar Müller

  • Reidar Müller, geolog og forfatter

Postgirobygget raser inn i Oslo Plaza. På film. Fantefilm

Den lave risikoen for et nytt jordskjelv formidles ikke godt nok, og det kan skape unødvendig frykt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det som for oss geologer først virket som ren fiksjon, blir i intervjuer, reklame og annonsørinnhold fremstilt som et mulig scenario. At et slikt skjelv kan brukes av filmskaperne for å skape spenning, kan man regne med, men det er betenkelig at seriøse forskere ved NORSAR bruker filmen Skjelvet i markedsføringen av sin egen virksomhet.

Reidar Müller. Harald Medbøe

Egentlig burde man la seg underholde av Skjelvet, nyte spesialeffektene av høyhus som kollapser og applaudere en filmhelt som er geolog og ikke advokat, journalist eller alkoholisert politibetjent. Istedenfor har den massive markedsføringen av filmen, og spesielt den unyanserte fremstillingen av risikoen for et fremtidig jordskjelv, skapt irritasjon og oppgitthet.

«Skjelvet kommer»

«-Skjelvet kommer, vi vet bare ikke når», meldte Aftenposten tidligere i måneden i en nyhetssak der Volker Oye i NORSAR ble intervjuet. I et debattinnlegg noe senere i Dagens Næringsliv trakk NORSAR-sjef Anne Strømmen Lycke og Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening frem filmen og la malende ut om tunneler og bygg som kollapser og at mange dør.

Istedenfor å berolige Oslo-folket skriver de heller: «Ja, det er en fiksjon, og det høres kanskje utenkelig ut. Men katastrofen kan bli virkelighet». Avslutningsvis skriver de: «For vi vet at skjelvet kommer – ikke bare på kino».

Overskriftene har vært mange i både riksmedier og lokalaviser. For å nevne noen: «Filmen Skjelvet kan bli Oslos virkelige mareritt» (A-magasinet), «Fagfolk frykter skjelvet» (Drammens Tidende) og «Skjelvet er en forsmak på hva som kan komme» (Fredriksstad Blad).

Lite sannsynlig med stort jordskjelv

Det NORSAR ikke makter å formidle på en tilfredsstillende måte, blant annet i debattinnlegget i Dagens Næringsliv og i nyhetssaken i Aftenposten, er at sannsynligheten for et stort jordskjelv er lav.

Og det at et skjelv skal ramme hovedstaden og gi såpass katastrofale konsekvenser som i filmen, der Ekebergsletta bølger og sprekker opp (!), er så nær man kommer ren fiksjon.

Som de fleste geologer er flasket opp med, og som NORSAR-forskerne vet så inderlig godt, er ikke Oslo-området spesielt jordskjelvutsatt i global målestokk, selv om hovedstaden ligger over et arr i jordskorpen (Oslo-graben).

Unødvendig frykt

Vi befinner oss langt inne på en kontinentalplate og i betryggende avstand fra plategrensene der de virkelig store skjelvene skjer. De som fører til enorme ødeleggelser, som i Sørøst-Asia i romjulen 2004 og Japan i 2011.

I mars 2011 førte et jordskjelv til at en tsunami rammet Japan. TT NYHETSBYRÅN/NTB scanpix

Jordskjelvet på 5,4 (Richters skala) som rammet Oslo i 1904 og som filmskaperne og NORSAR trekker frem til det kjedsommelige, skjer daglig langs disse plategrensene. Ved at NORSAR løfter frem det som skjer i filmen som et mulig scenario uten at de på en god nok måte formidler sannsynligheten for det, kan de bidra til å skape unødig frykt blant folk.

Hvor store kan egentlig jordskjelvene i Oslo-området bli?

Som geolog er det igjen forvirrende å følge NORSAR i mediene. I annonsekampanjer på VG.no snakkes det om at «store jordskjelv» kan inntreffe hvert hundrede år. Og siden det nå er gått, hjelp, 114 år siden sist, kan vi snart vente et nytt skjelv.

Siden dette ofte nevnes i samme åndedrag som Skjelvet og det snakkes om at «katastrofen kan bli virkelighet», får man nærmest inntrykk av at et slikt utslettende jordskjelv er nært forestående. Som de fleste jordskjelvforskere er fullt klart over, har vi ingen kjennskap til store jordskjelv (over 6 på Richters skala) i Oslo-området i historisk tid.

Fra innspillingen av Skjelvet. Paal Audestad

Slike store skjelv, hvis de i det hele tatt vil inntreffe, «forekommer med meget lange mellomrom, gjerne flere tusen år», som NORSARs egne forskere skrev i et debattinnlegg i Aftenposten tilbake i 2005.

Alt dette vet forskningsstiftelsen bedre enn de fleste andre, men likevel blir formidlingen for tendensiøs og unyansert.

Det forskerne kunne sagt

I Hollywood-filmen San Andreas (2015) blir San Francisco ødelagt av et jordskjelv, ikke ulikt det Skjelvet gjør med Oslo. Selv om California er uhyre mer jordskjelvutsatt enn Oslo-området, var det ikke så at seismologene der begjærlig omfavnet filmen for å markedsføre sin egen virksomhet. Tvert om.

«Så lenge folk ikke tror at dette er realistiske hendelser for hva som skjer under et jordskjelv, er det ok. Men hvorfor skulle de tro det? Dette er Hollywood», uttalte Thomas Jordan, professor ved jordskjelvsenteret ved University of Southern California om filmen. Noe lignende kunne også NORSAR meddelt Oslo-folket.

Ordfører i Rauma Lars Olav Hustad (t.h) og Lars Halvard Blikra i NVE på pressekonferanse da farenivået for ras - igjen - var hevet til rødt høsten 2017. Terje Pedersen/NTB scanpix

Til NORSARs forsvar er det ikke alltid enkelt å formidle usikkerheter og verste-fall-scenarioer innenfor geofagene, det være seg risikoen for jordskjelv, vulkanutbrudd eller store ras. Da både NRK og TV 2 hadde direktesending fra fjellpartiet Mannen høsten 2014 og alle ventet på at den skulle rase ut, ble Norges fremste skredforsker, Lars Blikra, intervjuet på NRK Dagsrevyen. Blikra påsto like godt at fjellmassivet skulle skli ut den kommende natten. Men Mannen raste ikke ut. Den står der den dag i dag.

Kundene får viljen sin

Et problem er usikkerhetene ofte blir underkommunisert og sensasjonene løftet frem. Da hjelper det kanskje ikke at Geelmuyden Kiese (GK) bistår NORSAR i deres utadrettede virksomhet. På GKs hjemmesider reklamerer kommunikasjonsbyrået: «GK utvikler historier så kundene våre blir kjent, likt og får viljen sin».

La oss ta tak i det første: Kundene skal bli kjent. Dersom NORSAR hadde nedtonet verste-fall-scenarioene i filmen, i større grad påpekt at risikoen for et kraftig jordskjelv i Oslo er svært liten og at veldig store såkalte intraplate-skjelv forekommer sjelden: Hadde de da fått tilstrekkelig med oppmerksomhet? Rådet til GK har nok heller vært: Kjør på!

Uheldig

Hva er det egentlig NORSAR vil oppnå? Siden NORSAR har 50-årsjubileum i år, må filmen ha fortonet seg som en gavepakke.

For oss som har jobbet med forskning og forskningsfinansiering, er det imidlertid mer problematisk at NORSAR, men også Rådgivende Ingeniørers Forening, bruker katastrofefilmen som et middel for å fremme sine interesser. For å nå frem til politikerne og ikke minst deres budsjettkonferanser, kreves det hard lut, og som GK vet, spissing uten for mange forbehold.

Dette spillet kan enkelte forskningsinstitusjoner så altfor godt, også NORSAR. For samtidig som de hausser opp filmen, ber NORSAR om midler til å oppdatere jordskjelvkart for landet og at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter for seismologi.

Kanskje har NORSAR rett i at dette trengs. Men måten de argumenterer på, er uheldig.

  1. Les også

    Aftenpostens anmeldelse av «Skjelvet»: Rystende god underholdning

  2. Les også

    Kronikk av Ingar M. Gundersen: Filmen Skjelvet viser hvordan «apokalypsen» alltid har fascinert oss

  3. Les også

    Vegdirektør Terje Moe Gustavsen: Hva skjer med tunneler når det store skjelvet kommer?

Les mer om

  1. Jordskjelv
  2. Film

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er selvfølgelig ikke vår hensikt å skape unødig frykt for jordskjelv

  2. POLITIKK

    Mener Norge mangler jordskjelvberedskap: – Skjelvet kommer, vi vet bare ikke når

  3. KULTUR

    «Skjelvet» er rystende god underholdning – men helt avhengig av to imponerende skuespillere

  4. VERDEN

    Kraftigste jordskjelv i California på 20 år: Guvernør erklærer unntakstilstand

  5. DEBATT

    Hva skjer med tunneler når det store skjelvet kommer?

  6. KULTUR

    Anmeldelse av filmen «Tunnelen»: Katastrofefilmen som kan redde kinoåret