Styrk kunnskapen i narkotikapolitikken | Anne Line Bretteville-Jensen og Camilla Stoltenberg

Risikoen for å feile i narkotikapolitikken er større enn den trenger å være, og feilene kan få alvorlige konsekvenser for sårbare grupper i befolkningen, mener Anne Line Bretteville-Jensen og Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet. Bildet er fra et drivhus i Colorado, som driver industriell produksjon av marijuana.

Barn og unge trenger beskyttelse mot tilgang til rusmidler.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.
I et europeisk perspektiv er Norge blant de verste og beste i klassen, avhengig av hvilken indikator man ser på, mener Anne Line Bretteville-Jensen og Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet. Bildet er fra et drivhus i Colorado, som driver industriell produksjon av marijuana.
Camilla Stoltenberg
Anne Line Bretteville-Jensen

Narkotikasituasjonen i Norge er preget av to tilsynelatende motstridende kjennetegn: Høye og urovekkende tall for overdosedødsfall og lave tall for narkotikabruk blant unge. I et europeisk perspektiv er vi slik sett blant de verste og beste i klassen, avhengig av hvilken indikator man ser på.

Når mange av de politiske partiene nå signaliserer at norsk narkotikapolitikk skal endres – for å hjelpe, ikke straffe, de mest utslåtte – kan det derfor være en utfordring å beholde fokuset på folkehelseperspektivet i politikken. Klarer man å redusere straffen for narkotikabruk og samtidig unngå at bruken blant de unge øker?

Norge på overdose-toppen i Europa

Norge har lenge vært blant de land i Europa med flest registrerte narkotika-utløste dødsfall. Til tross for stor politisk vilje til å gjøre noe med problemet – egen overdosestrategi og stor ressursbruk – har Norge fremdeles langt flere slike dødsfall enn gjennomsnittet i europeiske land.

Anne Line Bretteville-Jensen og Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet.

Tallene kan delvis forklares med bedre statistikkføring, et misbruksmønster preget av heroin-injisering og en relativ lav forekomst av sykdommer blant narkotikabrukere, men tallene er uansett høye.

Det å satse på mer hjelp og mindre straff, kan bedre situasjonen for en gruppe som har høy risiko for marginalisering, dårlig helse og tidlig død. I hvilken grad endringen vil redusere antall narkotikadødsfall, er imidlertid vanskeligere å forutsi. Den årelange satsingen på å få ned tallene har vist at dette er vanskeligere enn antatt.

Laveste tall for narkotikabruk

Sammenlignbare skoleundersøkelser viser at norske 10-klassinger bruker langt mindre illegale rusmidler enn ungdommer i de fleste land i Europa. Andelen som sier de har prøvd cannabis har dessuten falt fra 12 prosent i 1999 til 7 prosent i 2015.

Til sammenligning oppgir eksempelvis 22 prosent av nederlandske og 37 prosent av tsjekkiske ungdommer på samme alder å ha prøvd cannabis. Blant voksne har nylig bruk (bruk siste år) holdt seg stabil på rundt 4 prosent. Noe ved norsk narkotikapolitikk kan dermed synes å ha fungert.

Hva kan vi forvente dersom narkotikabruk ikke lengre straffes?

I Norge settes ikke folk i fengsel for narkotikabruk alene, men mange får bøter og merknader på rullebladet. For dem som gjentatte ganger tas for narkotikabruk utgjør bøter et problem og for unge kan det å ha kommet i strafferegisteret blant annet bety reduserte muligheter for utdanning, jobb og reising. Det å fjerne straff for bruk vil derfor ha positive effekter for disse.

Portugal: Avkriminalisert

Men hva med bruken blant unge? En liberalisering kan blant annet påvirke antall brukere, hvor mye hver bruker, hva de bruker av andre rusmidler og hvor tidlig de starter. Erfaringer fra andre land lar seg ikke så lett overføre, men kan gi en pekepinn.

Portugal avkriminaliserte narkotika i 2001. Andelen unge som oppga cannabisbruk steg fra 6 prosent i 1999 til 16 i 2015, det vil si motsatt av utviklingen i Norge. De har flere problembrukere av narkotika, mens rekreasjonsbruk i den voksne befolkningen er noe lavere enn hos oss. Portugal innførte også andre endringer i narkotikapolitikken i 2001, og blant annet har de registrert en betydelig nedgang i antall overdosedødsfall i perioden.

USA: Legalisert i flere delstater

USA har legalisert cannabis i flere delstater, det vil si at både kjøp og salg er blitt lovlig. Foreløpige tall tyder ikke på noen stor økning i andelen som bruker cannabis. Imidlertid var det før lovendringene kom allerede mange som hadde prøvd stoffet, så andelen potensielle nye brukere var mindre der enn her.

Amerikansk forskning sier lite om hvorvidt de som allerede brukte stoffet, nå bruker mer enn tidligere. Den samlede effekten av legaliseringen er det for tidlig å trekke konklusjoner om.

I et europeisk perspektiv er Norge blant de verste og beste i klassen, avhengig av hvilken indikator man ser på, mener Anne Line Bretteville-Jensen og Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet. Bildet er fra et drivhus i Colorado, som driver industriell produksjon av marijuana.

Australia: Avkriminalisert i flere delstater

Australia har avkriminalisert cannabis i fire av åtte delstater. Også disse hadde i utgangspunktet en høy andel brukere, og det er ikke observert nevneverdig økning etter liberaliseringen.

En bemerkelsesverdig effekt var imidlertid at den gjennomsnittlige debutalderen ble redusert fra ca. 18 til 16 år. Forskningen er entydig på at skadepotensialet for cannabisbruk øker med tidlig oppstart og høyt forbruk.

Alkoholforbruket ned?

Vil cannabis i noen grad erstatte alkohol dersom bruk ikke lengre straffes? Her gir ikke forskningen entydige svar, men både norsk og internasjonal forskning viser at de to rusmidlene som regel kombineres.

En norsk studie viser for eksempel at blant unge på nattklubb var promillen like høy blant dem som testet positivt på cannabis som blant dem som testet negativt på stoffet. Hvorvidt de som kombinerer rusmidlene hadde brukt enda mer alkohol dersom de ikke hadde inntatt cannabis, er likevel uvisst.

Folkehelseperspektivet kan lide

Utfordringen for politikerne blir å beholde lave tall for narkotikabruk og samtidig bedre forholdene for dem som har narkotikarelaterte problemer. Det kan være krevende å få til begge dele, men det bør være målet.

Redusert staff og andre tiltak for en utslått gruppe kan gi bedring i folkehelsen – mange rusavhengige har lidd under en narkotikapolitikk som ikke tok hensyn til deres sykdom og behov for behandling og skadereduksjon. Likevel kan folkehelseperspektivet lide dersom man ikke tar tilstrekkelig hensyn til at særlig barn og unge trenger beskyttelse mot tilgang til rusmidler.

Den siste tidens økende åpenhet og søken etter nye løsninger i rusmiddelpolitikken i Norge er et godt utgangspunkt for å finne ut hvilken politikk som kan ivareta begge hensyn. Kunnskapsgrunnlaget må imidlertid styrkes for å få både virksom behandling, de rette skadereduserende tiltakene og en effektiv forebygging mot rusmiddelproblemer.

En del kunnskap har vi allerede, men i dag er kunnskapen ikke god nok hverken for behandling, skadereduksjon eller forebygging, eller for avveininger mellom disse målene. Dermed er risikoen for å feile større enn den trenger å være, og feilene kan få alvorlige konsekvenser for sårbare grupper i befolkningen.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter