Fire tiltak for å stanse IS

IS kan ikke stoppes bare ved hjelp av humanitær bistand, ei heller kun gjennom militær støtte, skriver Tysklands utenriksminister.

Terrorgruppen Den islamske stat (IS) rykker frem med uhyrlig brutalitet og myrder og fordriver alle som står i dens vei. I områdene som gruppen har kontroll over gjør IS-terroristene mennesker som ikke deler deres meninger til slaver og ydmyker dem. Jesider, kristne, men også muslimer som nekter å bøye seg for gruppens radikale ideologi, tvinges til å forlate alt og flykte for å redde sine liv.

IS kontrollerer nå et grenseoverskridende område med over fem millioner mennesker, byer, oljekilder, demninger og flyplasser.

Det er foruroligende at et voksende antall mennesker fra Europa slutter seg til disse terroristenes rekker.Med sine tilranede moderne våpensystemer og betydelige finansielle midler utgjør IS en eksistensiell trussel for Kurdistan-Irak-regionen, for det politiske systemet i Irak, ja, i hele Midtøsten, hvor det politiske systemet jo som følge av flere kriser er svært skjørt.

Uten USAs resolutte inngripen ville de (relativt) mindre velutrustede kurdiske styrkene nok ikke vært i stand til å stanse IS-gruppens siste fremrykking.

Les også:

Les også

Ikke kall dem Den islamske staten

Hjelp fra Tyskland

På grunn av denne dramatiske situasjonen har Tysklands regjering besluttet å gi humanitær hjelp til nødstedte mennesker som flykter fra IS og å bistå den kurdiske regionalregjeringen i kampen mot IS med matvarer, tepper, telt, strømaggregater — og også med våpen og militært utstyr.

Denne beslutningen har ført til intens debatt i Tyskland. Av noen blir denne beslutningen til og med betraktet som en fundamental forandring av tysk utenrikspolitikk.

Dette er et syn jeg ikke deler. Faktum er at Tyskland tar sitt internasjonale ansvar på alvor, ikke bare i kampen mot IS, men også i Midtøsten, Afghanistan og i Afrika.

Sammen med EU engasjerer vi oss spesielt sterkt i den meget farlige krisen som hersker i vårt umiddelbare nabolag, konflikten mellom Russland og Ukraina.

Vårt ansvar er alltid konkret. Det beror på hvorvidt grunnleggende prinsipper for en internasjonal orden preget av fred og rettferdighet står i fare, på om våre egne interesser er involvert eller om våre nærmeste partnere og allierte er berørt.

Risiko for vår egen sikkerhet

Vår skepsis når det gjelder militær intervensjon og vår restriktive holdning hva angår våpeneksport er politisk velbegrunnet, og dypt forankret i den tyske befolkningens kollektive bevissthet.

Vi har ikke noe paradigmeskifte med hensyn til våre utenrikspolitiske prinsipper – militær tilbakeholdenhet er et av våre prinsipper.

Men gitt de faktiske farene og truslene som også utgjør en risiko for vår egen sikkerhet og våre egne interesser, kan vi ikke – og vil vi ikke – nøye oss med bare å snakke om prinsipper, og langt mindre gjemme oss bak dem.

Vi ser risikoen og dilemmaene. Vi treffer beslutninger om hvordan vi skal handle eller ikke handle i viten om hvilke konsekvenser det medfører, i lys av våre verdier og interesser, med størst mulig omhu og i nært samarbeid med våre europeiske, transatlantiske og regionale partnere.

Konsekvensene ved å ikke gjøre noe

Der massemord truer og staters stabilitet og politisk system står i fare, der politiske løsninger uten militær støtte ikke har utsikter til å føre frem, må vi være beredt til å veie risikoen ved å involvere oss ærlig opp imot hvilke konsekvenser det vil ha å ikke å gjøre noe.

Det var slik vi bestemte oss for å delta i en internasjonal militær styrke i Kosovo i 1999 og i Afghanistan i 2001. Likedan hadde Tyskland gode grunner til å være imot militær intervensjon i Irak i 2003.

Vårt engasjement mot Den islamske stat verken starter eller slutter ved det å levere våpen.

IS kan ikke stoppes bare ved hjelp av humanitær bistand, ei heller kun gjennom militær støtte.

Vi, det internasjonale samfunnet, må legge opp til en bredere og mer samstemt politisk strategi for å kunne bekjempe denne terrororganisasjonen på en systematisk måte.

Stå sammen mot truslene

Slik jeg ser det, er det fire elementer som er avgjørende her:

Vi trenger en ny, effektiv og inkluderende irakisk regjering i Bagdad, hvor alle befolkningsgruppene er involvert og som gjennom solidaritet med sunnitiske stammer tørrlegger grobunnen for IS.

Vi trenger et intensivt diplomati som søker å oppnå forståelse mellom og med statene i regionen for å kunne stå sammen mot truslene som kommer fra IS.

Det er nødvendig at alle autoriteter i den islamske verden tar tydelig avstand fra IS, slik at den religiøse legitimiteten som Den islamske statens propagandister og ideologer hevder å ha for sine barbariske handlinger, kan avsløres som ren kynisme.

For det fjerde trenger vi resolutte tiltak for å kunne avverge og unngå tilstrømningen av personell og penger til IS.

Vi kan ikke stenge oss ute

For mange mennesker i Tyskland og Europa får krisene som brer seg fra Maghreb til Midtøsten og også i det østlige Europa det til å fortone seg som om verden sliter seg fra sitt ankerfeste.

Kriser og konflikter trenger seg stadig nærmere innpå oss, og sågar i vårt europeiske nabolag er vissheter som vi har tatt for gitt i 25 år, ikke lenger noen selvfølge.

Vi må ikke hengi oss til illusjonen om at vi bare kan stenge oss ute fra en verden som faller fra hverandre, eller nøye oss med å tilby en smule humanitær hjelp.

Vår velstand og vår sikkerhet avhenger av de enestående politiske og økonomiske båndene vi har til hele verden. Når politiske systemer faller fra hverandre – spesielt i nærheten av EUs ytre grenser – vil også vi bli berørt.

Les også:

Les også

Kjære IS-sympatisører i Norge: Ikke la dere forføre

Hva kan og hva må vi gjøre?

Derfor må vi spørre oss selv objektivt: Hvilke valg har vi, hva kan og hva må vi gjøre?

Samtidig må vi være klar over våre egne begrensninger.

Tyskland er det største landet i EU, politisk stabilt og økonomisk sterkt, men det vi kan bidra med av humanitær bistand, politisk eller militært for å løse konflikter vil bare kunne være virkningsfullt og effektivt hvis vi samarbeider med andre.

Derfor er og blir samarbeidet med våre europeiske og transatlantiske partnere det elementære grunnlaget for Tysklands utenrikspolitikk.