Kronikk

Japansk på Lillehammer: Vi gleder oss hemningsløst! | Magne Tørring

  • Magne Tørring
    Oversetter

Det ville ikke overraske meg om det var en enestående begivenhet også i europeisk målestokk, skriver Magne Tørring om at hele seks japanske forfattere gjester litteraturfestivalen på Lillehammer denne uken. Øverst fra venstre: Hiromi Kawakami, Yoko Tawada og Yukiko Motoya . Nederst fra venstre: Hiromi Itō, Takashi Hiraide og Mieko Kawakami.

En kronikk om japansk litteratur i Norge? Akkurat nå? Det må bli en festtale!

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For hvordan ellers beskrive hvordan det føles å brenne for japansk litteratur i disse dager? Hele seks japanske forfattere gjester Norsk litteraturfestival på Lillehammer denne uken.

Det er første gang så mange japanske forfattere samles i Norge på én gang, og det ville ikke overraske meg om det var en enestående begivenhet også i europeisk målestokk.

Les også

LES OGSÅ: Verdt å få med seg på Lillehammer

Magne Tørring

Unikt på Lillehammer

På Lillehammer får publikum en helt unik mulighet til å bli kjent med forfatterne og deres forfatterskap gjennom opplesninger og samtaler. Det blir spennende møter mellom japanske, norske og tyske forfattere og kunstnere – litterære samtaler, poesi- og musikkperformance og urfremføring av en blodfersk teateroversettelse.

Under festivalen lanseres også den mest ambisiøse samlingen av japanske noveller som hittil har vært utgitt i Norge, Knakketiknakk: Korte fortellinger fra Japan 1895–2012.

Gjennom 35 tekster fra 35 forfattere får norske lesere et tverrsnitt av en usedvanlig rik novelletradisjon over en periode på drøyt 120 år. Fire av forfatterne er til stede på Lillehammer.

Haruki Murakami Trygve Indrelid

Så mye mer enn Murakami

Årets festivalprogram sender et tydelig signal om at japanske forfattere har inntatt norske bokhyller, og at japansk litteratur er langt mer enn Haruki Murakami.

Murakami har med sin eventyrlige suksess gjennom mange år vært innbegrepet av japansk litteratur, og for mange har han også vært en døråpner: Murakamis magiske univers har gjort norske lesere nysgjerrige på andre japanske forfattere.

Noen har funnet paralleller til Murakamis magiske realisme i Hiromi Kawakamis underfundige fortellinger om usannsynlig vennskap og kjærlighet.

Noen har latt seg fascinere av Yukiko Motoya, som gjennom fjærlette nedslag i et kvinneliv tegner et dyptloddende bilde av ensomhet og isolasjon.

Andre trekkes mot Hiromi Itōs rå og kroppslige lyrikk hvor hun med brutal ærlighet skildrer alt fra sex og fødsler til mat og drapsfantasier.

Atter andre fascineres av hennes rake motsetning, Takashi Hiraide, poeten som meisler ut labyrintiske dikt med presis kompleksitet, eller skildrer med en kombinasjon av nærhet og intellektuell refleksjon hvordan dagliglivets monotoni kan forstyrres av møtet med en fremmed katt.

Yoko Tawada er allerede kjent blant det norske lyrikkpublikumet for sine rytmiske og tidvis humoristiske lyddikt, men også som en essayist som med lysende klarhet utforsker rommet mellom sitt japansk morsmål og språket i Tyskland, hvor hun er bosatt.

Andre igjen har oppdaget Mieko Kawakami – som Haruki Murakami selv fremhever som sin generasjons fremste forfatter – og lar seg begeistre av hennes skildringer av hva det vil si ikke bare å ha, men å være en kvinnekropp.

Utenfor festivalen

Også utenfor festivalprogrammet er det nok å ta av: fra Ryū Murakamis rå psykothrillere, Takiji Kobayashis skremmende aktuelle proletarlitteratur, Kirino Natsuos brutale og humoristiske husmorkrim til Banana Yoshimoto, som med varme skildrer hvordan mennesker i samfunnets utkant kan finne og støtte hverandre.

Lang tilstedeværelse i Norge

Det som skjer nå, er eventyrlig for oss som brenner for japansk litteratur, men hvordan har vi kommet hit?

Japansk litteratur har – kanskje overraskende nok – en lang historie i Norge:

Carl Bocks Orientalske eventyr kom allerede i 1885, mens den første japanske romanen utgitt på norsk – Kyokutei Bakins Maaneglytt ei uversnatt: ei soge um synd og elsk – kom i 1904.

Størsteparten av utgivelsene på 1900-tallet ble ikke oversatt fra originalspråket, men via et tredje språk – oftest engelsk eller tysk – og det var først gjennom Inger og Masahiko Inadomis arbeid på 1960- og 70-tallet at vi i Norge fikk direkte oversettelser fra japansk.

Drømte om å bli oversetter

Likevel var det alminnelig praksis til langt inn på 2000-tallet at japanske romaner ble oversatt via tredjespråk, og da jeg som student begynte å drømme om å bli oversetter på midten av 2000-tallet, var Ika Kaminka – som oversatte Haruki Murakami – den eneste andre japanskoversetteren jeg kjente til, og jeg følte meg slett ikke sikker på at det var plass til flere oversettere fra det som de fleste anså som et eksotisk språk.

Siden er vi blitt stadig flere i vårt lille fagfellesskap, og i stedet for å måtte knive om de samme oversettelsene, opplever vi paradoksalt nok at jo flere som oversetter, desto mer arbeid blir det til alle. Det er som en omvendt markedsøkonomi, hvor tilbudet skaper etterspørselen.

Forklaringen er trolig enkel: Jo flere japanske bøker som oversettes, desto mer interesse skaper de, både enkeltvis og tilsammen. I tillegg gjør innkjøpsordningen fra Norsk kulturråd det mulig for forlagene å satse på ukjente forfattere.

Gleder oss hemningsløst

Bøker trives best i godt samspill med andre omkring seg. Enkeltutgivelser kan være interessante i seg selv, men det er først når en bok begynner å snakke med andre, at den for alvor utfyller sitt potensial.

Denne samtalen mellom bøker – og menneskene som skriver og leser dem – er det som løftes frem på Lillehammer denne uken, og vi som elsker litteratur, uansett hvor den kommer fra, gleder oss hemningsløst.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Haruki Murakami
  3. Lillehammer
  4. Debatt
  5. Japan

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bokanmeldelse: Murakami skriver så mesterlig at det er til å sovne av

  2. KULTUR

    Bokanmeldelse: Kjærstads bok mangler den svimlende tankekraften som gjør en roman virkelig god

  3. KULTUR

    Dag Solstad med ny roman om Bjørn Hansen: – Han er en olding og sånn sett er jeg også det

  4. KULTUR

    Bokanmeldelse: László Krasznahorkais roman holder et nivå de fleste forfattere bare kan drømme om

  5. KULTUR

    Stormannsgalskap. En orgie i skryt. Feil bruk av ressurser. Slik beskriver forfatter Jan Kjærstad den norske bokbransjens kjempesatsing på neste års bokmesse i Frankfurt.

  6. KULTUR

    Du synes det blir for mye hverdag og selvsentrering i norsk litteratur? Les denne boken