Kronikk

Skal Oslo ha god eldreomsorg kun for de som kan betale for den selv?

  • Kristin Borg
  • Knut Elgsaas
  • Kolbjørn Forfang
  • Bergfinn Aabø

Det er ikke planlagt flere sykehjemsplasser i Oslo i 2025 enn det er i dag. Det blir derfor neppe plass til flere pasienter med demens i 2025, skriver kronikkforfatterne. Frank May

Eldre med lav inntekt vil få en stadig mer svekket eldreomsorg, mens eldre med god inntekt kan kjøpe pleie- og omsorgstjenester privat.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er god grunn til å tvile på om Oslo makter å gi et akseptabelt tilbud av hjemmetjenester i 2035.

Eldreomsorgen i Oslo står overfor tre alvorlige trusler i kommende år:

• Mangel på faglært personell

• Mangel på sykehjemsplasser

• Mangel på midler til å dekke kostnadene med eldreomsorgen.

Truslene kan avverges, men da må det settes inn tiltak i tide.

Nær dobbelt så mange eldre i 2035

Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet befolkningsfremskrivninger for Oslo frem til 2035 med tre alternativer. Erfaringer fra 2000 til nå viser at det er høyt alternativ som passer best med den faktiske utviklingen i Oslo.

Under høyt alternativ ventes det at Oslo får 952.000 innbyggere i 2035, og at antall eldre over 80 år øker fra 21.900 i 2014 til 39.000 i 2035.

Oslo bør legge til grunn denne befolkningsøkningen når det planlegges utbygging av barnehager, skoler, sykehjem og omsorgsboliger frem til 2035.

Hva blir behovet for sykehjemsplasser i 2035?

Over 80 prosent av pasientene på sykehjem i dag har demens. Ved utgangen av 2013 var det 4273 pasienter over 67 år på sykehjem i Oslo. Av disse var 488 på korttidsopphold og ca. 3000 pasienter med demens på langtidsopphold.

Det er i dag ca. 7100 personer med demens i Oslo, og dette antallet ventes å øke til 8100 i 2025 og til 12.300 i 2035.

Det er ikke planlagt flere sykehjemsplasser i Oslo i 2025 enn det er i dag. Det blir derfor neppe plass til flere pasienter med demens i 2025. Byrådets sykehjemsbehovsplan for 2014–2024 gir løsningen:

«Flere personer med demens vil kunne bo hjemme lenger ved at det tilbys dagaktivitetstilbud og avlastning for pårørende. Personer med demenssykdom kan også bo i tilrettelagte omsorgsboliger med mindre boenheter hvor det er stabil bemanning og tilpassede aktiviteter.»

Vurderingen av demente personers mestringsevne i behovsplanen to år tidligere, for 2012-2022, var mer realistisk:

«De færreste personer med demenssykdom klarer seg i omsorgsboliger; de synes erfaringsmessig ute av stand til å mestre en hverdag i egen bolig selv om tilsyn gis relativt ofte.»

Det gis ingen begrunnelse for endringen i vurderingen av mestringsevnen i planen for 2014–2024.

Så mye må Oslo bygge

Dersom tre av åtte demente eldre trenger langtidsopphold i sykehjem i 2035, trengs ca. 1500 nye sykehjemsplasser. I tillegg kommer behovet for flere plasser til personer på korttidsopphold og til personer med alvorlig somatisk sykdom.

Det er lite trolig at Oslo kan klare å bygge mellom ett og to nye sykehjem med 150 plasser hvert år fra 2025 til 2035.

Bygging av nye sykehjem må dessuten konkurrere om midler som trengs for å dekke behovet for barnehager, skoler og kommunal infrastruktur.

Det er god grunn til å tvile på om Oslo makter å gi et akseptabelt tilbud av hjemmetjenester i 2035

Konsekvensene av mangel på sykehjemsplasser i 2035 er flere krevende brukere av hjemmetjenester, særlig hjemmesykepleie.

Behovet for hjemmetjenester

Ved årsskiftet 2013/14 var det 10.400 personer over 67 år som mottok hjemmetjenester i Oslo kommune. I 2035 vil det med samme brukerrate være 18.000 brukere av hjemmetjenester i denne aldersgruppen.

I tillegg kommer et betydelig antall meget hjelpetrengende personer med demens som ikke får plass på sykehjem. Det blir også en vekst av brukere under 67 år.

Det er god grunn til å tvile på om Oslo makter å gi et akseptabelt tilbud av hjemmetjenester i 2035. Allerede i dag er Oslos tilbud av hjemmetjenester til eldre med et omfattende bistandsbehov vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. I aldersgruppen 80–89 år får denne gruppen i Oslo ca. 8,3 timer pr. uke i hjemmetjenester. Gjennomsnittet for landets kommuner er 13,2 timer, altså en forskjell på 250 timer pr. år.

Brukere av hjemmetjenester med et omfattende bistandsbehov har nesten like stort behov for bistand som personer med fast plass på sykehjem.

Det er over 950 slike brukere over 67 år i Oslo.

Behovet for pleie— og omsorgspersonell øker

Veksten i antall eldre frem til 2035 krever en betydelig økning av pleie- og omsorgspersonell.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2013 viser at det blir stor mangel på helse/omsorgsarbeidere og sykepleiere i Norge i 2035. Byrådets seniormelding og Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg peker på personellmangelen.

Begge meldinger håper på at velferdsteknologi, innovasjon samt økt frivillig innsats i eldreomsorgen skal løse problemene.

I årene som kommer vil utgiftene til eldreomsorg og alderspensjon øke

Dette er virkemidler som et stykke på vei kan kompensere for fremtidig mangel på personell. Men det er en ren illusjon å tro at de kan avhjelpe det ventede underskudd på omsorgsarbeidere og sykepleiere i 2035 på 60000–85000 årsverk på landsbasis.

Økte utgifter til eldreomsorg

I årene som kommer vil utgiftene til eldreomsorg og alderspensjon øke. Byrådet understreker i seniormeldingen at en vekst i kommunens eldreomsorg tilsvarende veksten i antall eldre ikke er bærekraftig.

De samme vurderinger kommer til uttrykk i Morgendagens omsorg og i Regjeringens perspektivmelding 2013. I Perspektivmeldingen ventes et stadig økende underskudd på statsbudsjettet fra 2035 som følge av vekst i utgifter til pensjon og omsorg. Prognosen bygger på en forutsetning om at det ikke blir noen økning i skatter og avgifter.

Det er mange grunner til ikke å innføre økte skatter og avgifter. Det er imidlertid én god grunn til å gjøre det: når det er nødvendig for å opprettholde kvaliteten og standarden på eldreomsorgen i Norge.

Frem til 2035 ventes en sterk vekst i privat forbruk pr. innbygger, også hos alderspensjonister. Kostnadene ved å opprettholde kvaliteten og standarden på eldreomsorgen, ja til og med bedre kvaliteten, er fullt mulig å dekke ved økte skatter og avgifter uten at veksten i privat forbruk reduseres i vesentlig grad.

Noen kan kjøpe seg ut av problemet

Dersom offentlige utgifter til eldreomsorg ikke øker i takt med veksten i behovet, får vi en utvikling der eldre med god inntekt kan kjøpe pleie- og omsorgstjenester privat, mens eldre med lav inntekt vil oppleve en stadig mer svekket offentlig eldreomsorg.

Få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Opptatt av eldreomsorg? Denne kronikken engasjerte mange da den ble sluppet:

  1. Les også

    Kronikk: Våre personlige erfaringer med den kommunale eldreomsorgen har vært sjokkerende negative

  2. Les også

    Kom igjen, norsk ungdom, de eldre trenger oss!

  3. Les også

    Eldreomsorg i sentrum

  4. Les også

    Vi må alle være mer brysomme

  5. Les også

    Vi må forsvare oss selv og pasientene

  6. Les også

    De sykeste eldre får ikke de tjenestene de trenger

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Helse
  3. Oslo
  4. Eldre
  5. Eldreomsorg

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Omsorgsforsker roper varsku: Kommunene har undervurdert behovet for sykehjemsplasser

  2. POLITIKK

    Kommunesammenslåing kan skape trøbbel for eldreomsorgen

  3. DEBATT

    Fire punkter for en bedre eldreomsorg i Oslo | Inga Marte Thorkildsen

  4. NORGE

    Sykehjemskø, eldrebølge, sykehjemskokker, eldreombud og andre utfordringer for den nye eldreministeren.

  5. DEBATT

    Eldreomsorgen i Oslo trenger et kraftig løft! | Elgsaas, Henrichsen og Nyseter

  6. POLITIKK

    824 færre plasser på alders- og sykehjem de siste ti årene