Kronikk

Livet med robotene | Camilla Tepfers

  • Camilla Tepfers
noest1_doc6nwjv2hyku16sd5mkds-8y_y3UHniz.jpg

Ny teknologi: På område etter område kan roboter nå overta oppgaver som kun mennesker har kunnet utføre. Det er ikke en påstand. Eksemplene finnes allerede.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten har gjennom en serie artikler formidlet at roboter i fremtiden vil kunne forbedre og forkludre både arbeidsliv og fritid. Men hvordan, rent konkret?

Når japanere bygger for OL i 2020, gjør de det med robotbulldosere styrt av droner. Kun ett eller to mennesker trenger å være på hele byggeplassen, i tilfelle noe skulle skje.

Camilla Tepferts

Roboter som OL-verter i 2020Under de olympiske lekene skal japanerne også ta imot publikum med menneskelignende roboter. Junko Chihira er navnet på en slik humanoid, som allerede er å finne på et japansk turistinformasjonssenter. Hun ser ut som en ekte kvinne, men hun svarer bare med forhåndsdefinerte setninger. Kan det bli særlig hyggelig å bli hilst velkommen av en følelseskald robot som ikke forstår kroppsspråk og som ikke er særlig smart?

Mye kan skje frem mot 2020. Maskinene er ikke så dumme lenger. Japans National Institute of Informatics har utviklet kunstig intelligens som er smart nok til å komme inn på landets høyskoler . Den scorer 511 av 950 mulige poeng på opptaksprøven, nesten 100 poeng høyere enn snittet for mennesker (416).

Vi nærmer oss en virkelighet hvor samvær med roboter ikke er fremmedgjørende

Robotene er heller ikke så uvitende om kroppsspråk lenger. På verdensutstillingen for roboter i november viste kineserne frem humanoiden Xiaoluo, som blant annet har vært TV-vert. Hun kan gjenkjenne sinnsstemninger hos oss mennesker. Hun har selv en rekke ansiktsuttrykk, som gjør opplevelsen av henne mindre maskinell og mer menneskelig.

Vi nærmer oss en virkelighet hvor samvær med roboter ikke er fremmedgjørende.

335493716_doc6nwmdrxd91lmc3fk6k9-GeMxPP3i9l.jpg

De overtar farlige og vanskelige jobberMen jo smartere robotene blir, jo større er vel faren for at de tar over jobbene våre?

Ikke nødvendigvis. Roboter kan ta fra mennesker jobber eller de kan utfylle oss. De kan:

  • Ta jobber som er for farlige eller krevende for mennesker. For eksempel Gimball, som er en «droneball». Den er myk og kollisjonstolerant. Den kan bevege seg på steder hvor mennesker er for sene eller kan komme til skade, for eksempel i trange rom, i store høyder eller i brennende hus.
  • Ta jobber hvor våre menneskelige ressurser ikke strekker til. For eksempel Ballbot, som er en fritt bevegelig robot. Ballbot kan hjelpe eldre å bevege seg uten å falle, hente og bære gjenstander, alltid være til stede, men aldri påtrengende. Ballbot kan bidra til at eldre kan leve friere og lenger hjemme, et svært viktig mål i den kommende eldrebølgen.
  • Være våre kolleger som jobber side om side med oss. For eksempel den lærende roboten Sawyer, som kan samarbeide med menneskelige produksjonsarbeidere og avlaste dem for tunge oppgaver med større presisjon og hurtighet. Roboter som Sawyer kan også gjøre industriproduksjon lønnsomt i høykostland som Norge.

De hjelper deg med julegaver

Det er ikke bare på arbeidsplassen vi kan leve side om side med roboter.

Julen er akkurat tilbakelagt. Kanskje var det flere enn meg som opplevde at høytiden kom brått på. Førjulstiden er for mange preget av mer kaos enn kos. Først er det julegavene. Når seks av ti nordmenn bytter gavene sine, tyder det på at giverne ikke alltid treffer.

Her kan IBMs kognitive datamaskin Watson bistå. Watson trend-app gjennomgår millioner av julefakta, tall og nettdiskusjoner. Den tolker nyanser i naturlig språk. Dermed kan Watson fortelle hvilke julegaver som vil bli de mest populære i år. Du kan få tips om passende presanger å kjøpe og om de er i ferd med å bli utsolgt.

...og med maten

Det var gavene. Så var det maten. Også her kan Watson hjelpe. Du kan fortelle Chef Watsonhvilken hovedingrediens du vil bruke, og så foreslår den fantasifulle og velsmakende vrier på den tradisjonelle julematen. Chef Watson er fôret med tusenvis av oppskrifter, og den har dyp innsikt i matkjemi og smakskombinasjoner. Chef Watson er en så dyktig måltidsoppfinner at den har utgitt sin egen kokebok.

Så var det det å lage maten, da. Snart kan du be matroboten fra Moley Roboticsom å gjøre det for deg. Det er en gourmetrobot som kan lære seg å lage et hvilket som helst måltid, enten den lærer fra deg eller den laster ned instruksjoner fra stjernekokker rundt om i verden.

Teknologi er verdinøytral. Den kan stjele jobbene våre, eller den kan være en måte å skape høyt betalte jobber på i vår del av verden. Privat kan kanskje maskiner ta a’en ut av julekaos, og så kan mennesker ha mer tid til samvær og nærhet med hverandre.

Twitter: @Camilla_iF


Aftenpostens kommentator Ola Storvik spør hvem som skal være redd for robotene og skriver:

Les også

Norge kan være bedre forberedt på teknologisk revolusjon enn mange tror

  • Marte Gerhardsen, leder i tankesmien Agenda er opptatt av at vi mangler en politikk for å styre bruken av roboter: Robotpolitikk, takk!
  • Bak det meste som er banebrytende i dag, ligger en revolusjonerende datateknologi: Dyp læring. Les teknojournalist Per Kristian Bjørkeng: Slik har robotene begynt å lære som oss
    Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Ny podkast: I Debattert snakker debattredaktørene Hilde Sandvik (Bergens Tidende) og Erik Tornes (Aftenposten) om ukens største debatter. Siste episode: Sandvik vil ha Kristin Clemet som kulturminister. Og Nils August Andresen kommer på besøk for å snakke om Den andre Facebookhøgrekrigen.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Teknologi