Kronikk

Kronikk: Vi må få et tydelig skille mellom politisk og religiøs islam

  • Linda Alzaghari

Jeg vil aldri mer bruke tid og krefter på å forsvare liberale rettigheter for dem som ikke er villige til å innrømme meg de samme rettighetene. Dette gjelder for eksempel mitt engasjement mot niqabforbud, skriver artikkelforfatteren. CHARLES PLATIAU

Islamister skal ha demokratiske rettigheter som alle andre, men deres maktspråk og forsøk på å ta monopol på en religion som tilhører langt flere enn dem selv, må avsløres og neglisjeres.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

« Al-islam deen wa dawla» er slagordet til islamister verden over. Det refererer til at islam er både religion og stat. Hva de ulike islamistiske bevegelsene legger i dette mantraet er variende, men det er pr. i dag ingen islamistiske bevegelser som aktivt tar til orde for å sikre grunnleggende menneskerettigheter.

Tragedien med en islam som omfatter både religion og stat, er den urettmessige makten de som forfekter dette kan påberope seg i Guds navn.

Linda Alzaghari. Minotenk.

Er man uenig i de politiske føringene, blir det kontret med at man angriper religionen. Det er en feig måte å oppnå makt på, og en uetisk måte å parkere sine politiske motstandere.

Skille politisk og religiøs islam

Jeg har alltid ment at reform og dialog er veien til større oppslutning om menneskerettigheter, demokrati og likestilling i islamsk kontekst. Jeg tok feil.

Vi trenger en revolusjon. Vi må få et tydelig skille mellom politisk islam og religiøs islam, slik at islamister og muslim-fiendtlige krefter ikke kan sause dette sammen etter eget forgodtbefinnende.

Jeg vil aldri mer bruke tid og krefter på å forsvare liberale rettigheter for dem som ikke er villige til å innrømme meg de samme rettighetene. Dette gjelder for eksempel mitt engasjement mot niqabforbud.

Niqab ble aldri sett på et problem i Norge før en gjeng med militante salafister begynte å bruke det. Strategien til jentene er genial.

De tar på seg et av de mest provoserende plaggene blant både muslimer og nordmenn flest, og fremholder offerrollen når de blir møtt med sterke reaksjoner. Slik får de «bevis» på at samfunnet angriper islam.

Ekstreme Facebook-grupper

Organisasjonen som offentlig har frontet niqabbrukerne, heter Sisters Corner. I ledelsen er det unge kvinner som åpent støtter «Profetens Ummah» og IS (tideligere ISIS).

Jeg vil aldri mer bruke tid og krefter på å forsvare liberale rettigheter for dem som ikke er villige til å innrømme meg de samme rettighetene

De har på sin Facebook-gruppe slått hardt ned på all kritikk av IS, men har latt forsvar for IS bli stående. Gruppen deres har 2700 medlemmer, jeg ble nylig kastet ut med begrunnelsen at de var redde for at jeg ville lekke innholdet på siden og fordi jeg har ytret at homofile skal ha samme rettigheter som alle andre, noe som ifølge dem selv stider mot deres mål om å fremme sharia .

Mens jeg ennå var medlem forsøkte jeg to ganger å invitere til demonstrasjonen mot IS, men det ble slettet begge gangene.

Jeg la ut bilder med fremstående muslimske ledere som tok avstand fra IS, det ble også slettet. Det siste jeg så før jeg ble blokkert fra siden, var en tråd full av propagandavideoer til støtte for IS.

Foreldre med unge jenter på denne Facebook-siden bør følge godt med.

Det gjelder også for annen stor Facebook-gruppe med mye ekstremt innhold, som heter Tawfiiq Youth. Begge gruppene hevder selv de bare fremmer «vanlig islam», derfor ser de ved første øyekast harmløse ut.

Ikke la oss overkjøre i toleransens navn

Islamister skal ha demokratiske rettigheter som alle andre, men deres maktspråk og forsøk på å ta monopol på en religion som tilhører langt flere enn dem selv, må avsløres og neglisjeres.

En politisk ytring skal aldri gjemme seg bak religionen for å unnslippe kritikk

Har de gode, fornuftige argumenter for samfunnsbyggingen, så får det gjennomslag. Holder ikke de politiske argumentene vann, så må de finne bedre argumenter. En politisk ytring skal aldri gjemme seg bak religionen for å unnslippe kritikk.

Men enda viktigere er det at vi som er tilhengere av et liberalt sekulært samfunn, må være tydeligere på hva vi kjemper for. Vi må ikke la oss overkjøre i toleransens og dialogens navn, hvor gode hensikter i realiteten fører til styrking av reaksjonære krefter vi ønsker marginalisere.

Vi vinner bare kampen mot ekstreme holdninger om vi er like iherdige som de som forfekter dem.

Kartlegge trossamfunn

Nå er tiden moden for at vi for alvor markerer skillet mellom religion og stat i islam.

Det norske storsamfunnet er klare for å se mangfoldet blant muslimer. Politikere og andre samfunnsaktører trenger å se at det er mulig å være troende muslim og sekulær, og at denne verdikampen bør støttes. De som motarbeider verdier som demokrati, likestilling, rettigheter for homofile, annerledestroende og ikke-troende bør ikke få noen som helst drahjelp.

Alle trossamfunn som får statsstøtte, bør kartlegges hvor de står verdimessig. Hvis de ikke kan slutte seg opp om menneskerettighetene i både ord og handling, bør statsstøtten trekkes.

Vi har mulighet til å gjøre noe med den alvorlige polariseringen vi allerede har sett i land som Storbritannia og Danmark.

På den ene siden må vi fortsette oppryddingen i Frps lange rekke av muslimhatske utsagn, og grupper som SIAN og andre høyreekstreme muslimhatende krefter må bli tatt på høyeste alvor av PST. Samtidig må også reaksjonære tankeganger i norske moskeer og muslimske organisasjoner, både blant sunni og shia, bli tvunget frem i lyset og imøtegås.

Totalitarismens religiøse fasade må falle.

FØLG AFTENPOSTEN MENINGER PÅ FACEBOOK OG TWITTER.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Ekstremisme
  3. Islam

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Wahhabismen utfordrer våre friheter | Carl Schiøtz Wibye

  2. KRONIKK

    Religionspolitikken styrker konservative muslimer – på bekostning av de sekulære | Sylo Taraku

  3. DEBATT

    Hovedtaleren på leir mot ekstremisme var ulv i fåreklær | Yasir Fawzi

  4. DEBATT

    Vi må slutte å være naive i møtet med islamistisk terror | Mahmoud Farahmand

  5. KRONIKK

    Når tyrannene gjør politikk til religion | Iyad El-Baghdadi

  6. KRONIKK

    Kristendommen vinner ikke på å gå løs på islam | Helge Simonnes