Kronikk

Vitenskapen åpner for Gud

  • Johan E. Moan
  • Ola Didrik Saugstad
    Professor i barnesykdommer

Det er en myte at kristendom ikke er forenlig med vitenskap, skriver kronikkforfatterne. Her fra CERN-laboratoriet i Sveits, der vitenskapsmenn jakter på den såkalte Guds partikkel, som ledd i arbeidet med å forstå hvordan universet ble dannet. MARTIAL TREZZINI

Det er en myte at at kristendom ikke lar seg forene med moderne naturvitenskap. Kanskje har den aldri vært mer åpen for Guds eksistens enn nå

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Johan E. Moan

Ola Didrik Saugstad Privat

En villfarelse i vår tid er at vitenskapelighet knyttes til sekularisme, mens uvitenskapelighet og overtro forbindes med et kristent livssyn. Darwins evolusjonsteori og moderne vitenskap kan ikke kombineres med kristen tro til et enhetlig syn på tilværelsen, sies det. Vi vil derfor minne om Darwins egen selvbiografi der han riktignok sier at evolusjonsteorien er utfordrende for en skapertro. Men samtidig finner han skaperverket så fantastisk at det er vanskelig ikke å tro på en skaper.

Darwin legger evolusjon og skapelse i hver sin vektskål og konkluderer med at man ikke kan vite om det er en gud, han er agnostiker. Mange mener agnostisisme er det mest naturlige synet for et opplyst menneske. Men det er i dag mange moderne vitenskapsmenn og kvinner som mener naturvitenskapen ikke motbeviser Guds eksistens.

Gud – en vitenskapelig oppdagelse?

Den kjente engelske ateisten Anthony Flew mer enn antydet at den største vitenskapelige oppdagelsen de siste 50 årene er muligheten av Guds eksistens. Anelsen av at universet har en begynnelse, og følgelig også en slutt, ligger bak hans synspunkt.

Frem til for knapt 100 år siden var det herskende syn likt med synet til Aristoteles, nemlig at universet er evig og uforanderlig. Men oppdagelsen av ”Big Bang” og universets utvidelse medførte at mange naturvitenskapsmenn begynte å tvile på om avskaffelsen av en skaper var berettiget. Den jødisk-kristne lære om at ”I begynnelsen skapte Gud himmel og jord” fikk fornyet aktualitet. Formuleringen er kort og presis, slik en skaper ville kommunisere med sine tenkende skapninger uten nevneverdig naturvitenskapelig bakgrunn. Det jødisk-kristne monoteistiske verdensbildet er en viktig forutsetning for vitenskapelig fremvekst og tro på et ordnet verdensbilde. Da jesuittmunker kom til Kina på 1700 tallet og fortalte om de store fremskrittene i europeisk vitenskap, trodde ikke kineserne på dem. De aksepterte ikke så enkle naturlover.

Et finjustert univers

Det er tankevekkende å betrakte hvor fantastisk finjustert og fullt av detaljer universitet er. Kan dette ha oppstått av seg selv? Finjustering av naturlovene synes å være en betingelse for liv. Rotasjonshastigheten av jorden og dens magnetfelt er nøyaktig så stor at atmosfæren blir holdt på plass, og vi er beskyttet mot skadelig stråling fra solen og verdensrommet.

Uskarphetsprinsippet og de statistiske lover for hendelser i mikrokosmos lar oss forbli i uvisshet. Her er rom for noen som bestemmer universets gang. Sammenstilling av kunnskap fra en rekke felter, avføder ærefrykt i mange kloke og sannhetssøkende mennesker. Kirkefader Thomas Aquinas’ tanke om ”den første beveger”, er langt fra latterlig eller naiv. Filosofen og ateisten Bertrand Russell ble spurt om hva han ville si til Gud hvis han møtte ham etter døden. Russell svarte at han ville anklaget Gud for ikke å ha gitt tydeligere bevis på sin eksistens. I dag avdekkes flere og flere slike sannsynliggjøringer, og ateisten Anthony Flew erklærte da også på slutten av sitt liv at ateismen tar feil, det finnes en gud.

Vitenskapelig undring

Det er en myte at kristendom ikke er forenlig med vitenskap. Sekularismens og materialismens forkjempere argumenterer som om de er de eneste til å representere et vitenskapelig syn. Men de som hardnakket argumenterer for at vitenskapen og dens fysiske kausalitetsprinsipp kan løse og forklare alt, har knapt tatt inn over seg hva en undrende, vitenskapelig tankegang går ut på.

Seriøse vitenskapsmenn som Richard Dawkins, så vel som forskere i vårt eget land, misbruker sin vitenskapelige posisjon arrogant til å spre et syn på vitenskap som ikke er dekkende. Spør man dem om viljens frihet kan forenes med kausalitetsprinsippet, blir de svar skyldig.

Vi tror at en sann vitenskapelig holdning med kritisk sans og evne til å se ting i nye perspektiv, er ganske uavhengig av om man er troende eller ateist. Å være tilhenger av både ånd og materie er ikke uvitenskapelig. De fysiske lovene er matematiske formler som tilnærmet gjelder i det materielle universet etter ”Big Bang”. Det å ha en tro på eksistensen av en immateriell del av universet, en del vi ikke kan se med fysikkapparatur og der fysikkformlene ikke gjelder, latterliggjøres av dem som mener å ha monopol på vitenskapelighet fordi de er sekulære. Men eksistensen av såkalt "mørk materie" og "mørk energi", som man ikke vet hva er burde kanskje mane til en viss ydmykhet.

Det kristne menneskesynet

La oss peke på en utfordring som ateistene og humanetikerne etter vår mening ikke har tatt alvorlig nok: Menneskesynet. Det kristne menneskesynet at "mennesket er skapt i Guds bilde" er etter vår mening det sterkeste vern om menneskeverdet. Det er et dristig og farefullt eksperiment å fjerne dette og erstatte det med et annet fundament. Kan noe like slitesterkt innføres der inhumanisme truer og materialisme og nytelsessyke allerede rår?

Vi bør imidlertid vokte oss for å gå i gamle feller. Den ene er at Bibelen gir naturvitenskapelige svar. Den andre er at vitenskapen gir et svar på hvem Gud er. Troen er en dimensjon som for mange kommer i tillegg til fysikkens verden. For mange av oss gir denne immaterielle dimensjonen inspirasjon både i livsførsel, åndsliv og forskning.

Vestens kultur, på godt og ondt, er et resultat av århundrer med dialog mellom tro og viten, visshet og tvil. Slike dialoger foregår stadig i det enkelte, ydmyke menneske. For mange gir tro lykke og mening langt ut over materiell levestandard. Ateister bør få være i fred, men deres militante angrep på kristen tro er fordummende og ødeleggende for vår kultur. Og hva ville Gud ha svart Russell på hans spørsmål om hvorfor han skjuler seg? Kanskje: ”Så du ikke soloppgangen?” Eller, som han sa til Moses: ”Du tåler ikke å se mitt ansikt!”

Vi undres om materialister og ateister eier undring; om de forstår Per Lagerkvists agnostiske, men ærlige tilnærming til eksistensen til en mulig skaper, en ”igangsetter”: ”Vem har slungat sin andes spjutspets genom mørket, hvem er spjutkastaren? Det er jag, den av sprutet genomborrade som frågar.”

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. SID

    Kristendommen er grunnlaget for naturvitenskap

  2. SID

    Naturvitenskapen trenger ikke kristendommen

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 16. november

  4. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  5. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  6. KRONIKK

    Kampen om EØS går tvers gjennom Fellesforbundet