Kronikk

Myten om den diabolske «jødebolsjeviken» er på vei tilbake – i ny drakt. | Ellen Engelstad og Mímir Kristjánsson

  • Ellen Engelstad
    forfatter og redaktør i Manifest Tidsskrift
  • Mímir Kristjánsson
    forfatter og nyhetsleder i Klassekampen

Rosa Luxemburgs gravstein i Berlin. Skremmebildet av «den røde jøden» er dessverre sørgelig aktuelt, mener kronikkforfatterne. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB scanpix

Det trengs et nytt oppgjør med høyreradikale konspirasjonsteorier. De døde maner oss.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er akkurat 100 år siden Rosa Luxemburg ble myrdet. I den offisielle versjonen fra tyske myndigheter, gjengitt i aviser Europa over, blant annet her i Aftenposten, ble hun drept av en rasende folkemengde. I realiteten ble hun skutt i hodet av høyreradikale tyske paramilitære og dumpet i Landwehrkanalen i Berlin.

I dag er Rosa Luxemburg mest kjent som symbol for en revolusjonær, men demokratisk sosialisme. Men i mellomkrigstidens giftige politiske klima var hun også symbol for noe annet, og mye farligere:

Den diabolske «jødebolsjeviken», som var i ferd med å ødelegge det tyske samfunnet innenfra.

Ellen Engelstad er forfatter og redaktør i Manifest Tidsskrift. Mímir Kristjánsson er forfatter og nyhetsleder i Klassekampen. Foto: Manifest/Ørn E. Borgen

Nazistenes første triumf

Med mordet på Luxemburg kunne den tyske nazismen «feire sin første triumf», for å bruke den britisk-jødiske historikeren Isaac Deutschers ord. Drapene på tyske sosialister og kommunister i januar 1919 var en forsmak på den høyreradikale volden som skulle komme, og mange medlemmer av de såkalte frikorpsene som sto bak volden ble etter hvert sentrale i nazibevegelsen. Etter sin død levde Luxemburg for mange videre som skremmebilde.

Da Hitler kom til makten i 1933, ble hennes bøker brent. Hennes grav ble skjendet og soldaten Otto Runge, som hadde blitt dømt til to år i fengsel for å ha slått henne bevisstløs med en geværkolbe i forkant av drapet, ble tilkjent erstatning av nazistaten for tiden han hadde tilbrakt bak murene. Rosa Luxemburgs mordere var ikke forbrytere, de hadde gjort den tyske nasjon en stor tjeneste!

«Rosa Luxemburgs død. Regjeringen beklager drabet. De skyldige vil blive straffet.» Aftenpostens morgenutgave, 18. januar 1919. Foto: Aftenposten arkiv

Den «diabolske» internasjonale jøden

I den nazistiske propagandaen i mellomkrigstiden var marxisme og jødedom to sider av samme sak. I en tale han holdt på nazipartiets kongress 1935 med tittelen «Kommunisme med masken av» sa Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels, med henvisning til blant annet Luxemburg:

«Det er jøden som har oppfunnet marxismen. Det er jøden som de siste tiårene har arbeidet for å bringe frem verdensrevolusjoner, med marxismen som verktøy. Det er jøden som er i front av marxismen i alle land i verden. Bare i sinnet til en nomade, som er uten nasjon, rase eller land, kunne denne djevelskapen ha blitt klekket ut».

Slike tanker var det ikke bare nazistene som tenkte.

Det er 100 år siden «jødebolsjeviken» Rosa Luxemburg ble henrettet uten lov og dom. Foto: AP / NTB scanpix

I 1920, året etter at Luxemburg ble drept, skrev Winston Churchill i en artikkel i Illustrated Sunday Herald om farene som «de internasjonale jødene» representerte. Churchill mente det var umulig «å overdrive innflytelsen de internasjonale og ofte ateistiske jødene hadde på bolsjevismens tilblivelse og gjennomføringen av den russiske revolusjonen».

Han trakk en linje fra Marx, via Rosa Luxemburg, til den amerikanske anarkisten Emma Goldman og den russiske revolusjonslederen Lev Trotskij og tegnet opp konturene av «en verdensomspennende konspirasjon» der «de internasjonale jødene» arbeider for å «ødelegge sivilisasjonen».

«Det er formelt en privat straffesak, men i virkeligheten et voldsomt angrep paa jødene eller rettere den internationale jødiske finansring, som enkelte paastaar arbeider samvittighetsløst paa den kristne civilisations undergang.» Aftenpostens morgenutgave 10. juli 1923. Foto: Aftenposten arkiv

Hvor kom ideen om «jødebolsjeviken» fra?

Motstykket til den «diabolske» internasjonale jøden var de nasjonale jødene. De nasjonale jødene kunne enten drømme om et eget jødisk fedreland eller slutte lojalt opp om de nasjonene de bodde i, men de lot i alle fall ikke jødedommen lede seg ut i kosmopolitiske eller marxistiske fristelser.

Hvor kom ideen om «jødebolsjeviken» fra? Den var faktisk ikke tatt helt ut av løse luften. Jøder spilte en helt sentral rolle i europeisk arbeiderbevegelse på starten av 1900-tallet. Et talende eksempel kan være at flertallet i bolsjevikenes politbyrå i oktober 1917 var jøder, og det kommer i tillegg til Lenin (hvis morfar var jøde).

Som «outsidere» konsentrert i de store byene var jødene disponert for radikale ideer om en ny verden. Den tysk-jødiske filosofen Hannah Arendt legger i et essay om Rosa Luxemburg vekt på hvordan marxistiske, internasjonalistiske ideer kunne appellere til øst- og sentraleuropeiske jøder. Ettersom de faktisk ikke hadde noe ekte fedreland, var det enklere for dem å akseptere ideen om at «sosialdemokratiet var arbeiderklassens sanne fedreland».

Et frø av sannhet

I likhet med mange andre konspirasjonsteorier vokste altså ideen om «jødebolsjeviken» fra et frø av sannhet. Med dette som utgangspunkt spant både nazistene og andre antikommunistiske strømninger på høyresiden en fortelling om en internasjonal konspirasjon. Jødebolsjeviker som Rosa Luxemburg ble portrettert som landssvikere, alltid klare til å falle nasjonen i ryggen.

I den nazistiske varianten ga dette opphav til den såkalte dolkestøtslegenden. Den hevdet at Tyskland ikke ble beseiret på slagmarken i første verdenskrig, men dolket i ryggen av jøder, sosialister og andre samfunnsundergravende elementer. I realiteten var krigen tapt for lengst da tyske marinegaster gjorde mytteri høsten 1918 og innledet den kortlivede tyske revolusjon, som ble slått ned i januar 1919 og fulgt opp av en mordbølge på sosialister som blant annet kostet Rosa Luxemburg livet.

I dag er skremmebildet av «jødebolsjeviken» dessverre sørgelig aktuelt.

Et østerriksk postkort fra 1919 forestiller en karikert jøde som dolker den tyske hæren i ryggen. Dolkestøtlegenden er en teori om at den tyske hæren var ubeseiret på slagmarken, men var blitt dolket i ryggen av landets politikere og andre. Foto: Universitetet i Santa Barbara

Nye dolkestøtslegender vokser frem

Økonomiske nedgangstider har gitt næring til en ny bølge av konspiratorisk fremmedfrykt i USA og Europa. Muslimer, romfolk og jøder blir på ny plassert i rollen som samfunnsundergravende elementer, gjerne alliert med venstreorienterte krefter.

I den demokratiske primærvalgkampen i 2016 verserte det rykter på nettet om at sosialistkandidaten Bernie Sanders, som har jødisk bakgrunn, hadde israelsk statsborgerskap. Ryktene gikk så langt at Sanders ble konfrontert med spørsmålet på riksdekkende radio. Deler av amerikansk høyreside har også i en årrekke beskyldt den ungarsk-jødiske milliardæren George Soros for å stå bak Occupy Wall Street-bevegelsen.

Propagandaminister Joseph Goebbels på Norgesbesøk 28. november 1940. På jernbanestasjonen Oslo Ø ble han tatt imot av rikskommissær Josef Terboven (t.v.) Foto: NTB scanpix arkiv

Nye dolkestøtslegender vokser også frem, slik som den terroristen Anders Behring Breivik trodde på da han drepte 77 mennesker den 22. juli. I Breiviks manifest heter det for eksempel at «multikulturalisme (kulturmarxisme/politisk korrekthet) er, som dere vet, roten til den pågående islamiseringen av Europa».

Breiviks ord er nærmest et ekko av Goebbels tale for over 80 år siden, bare med nye antagonister i hovedrollene.

100 år etter at «jødebolsjeviken» Rosa Luxemburg ble henrettet uten lov og dom og dumpet i Landwehrkanalen i Berlin, trengs et nytt oppgjør med høyreradikale konspirasjonsteorier om at marxismen og «de fremmede» er i ferd med å dolke våre nasjoner i ryggen. For å sitere Luxemburgs egen gravstein:

De døde maner oss.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Antisemittisme
  2. Jødedom
  3. Jødehat
  4. Andre verdenskrig

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Venezuela – fra nasjonal tragedie til regional konflikt?

  2. KRONIKK

    2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fire ønsker for et bedre 2019.

  3. KRONIKK

    Går hardt ut mot Kulturdepartementet og Nasjonalmuseet: Er i ferd med å gjøre oss til en fattigere kulturnasjon

  4. KRONIKK

    Ni grunner til skepsis mot statsministerens ønske om flere barn

  5. KRONIKK

    Slik ser Nav verden

  6. KRONIKK

    «Huset er en maskin til å bo i!»