Prinsessetittelen bør vurderes

Kongehuset er ikke tjent med stadige kontroverser.

Nylig publiserte NRK en meningsmåling som viste at såpass mange som 17 prosent har fått et mer negativt syn på kongehuset i løpet av det siste året. Av denne sjettedelen oppga så godt som alle prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett som årsak. For kongehuset bør det være en varselklokke.

Beskyldt for å være sjarlatan

Ifølge den ordningen som kongen fastsatte i 2002, får Verrett status som medlem av kongefamilien når han gifter seg med prinsessen. Det er vanskelig å se for seg at det å promotere det som for nordmenn flest fremstår som det som pleide å bli kalt kvakksalveri, er forenlig med å være medlem av kongefamilien, som skal og må være samlende og ukontroversiell.

Prinsesse Märtha Louise har opptrådt sammen med Verrett i flere jobbsammenhenger og har også promotert virksomheten hans. I 2019 ble det bestemt at hun ikke lenger skal bruke prinsessetittelen i kommersiell sammenheng. Likevel lar Verrett sjelden en anledning gå fra seg til å minne om at hun er prinsesse.

Kongehuset kan ikke i lengden leve med at et blivende medlem av kongefamilien jevnlig blir beskyldt for å være en sjarlatan (noe han selv benekter).

Det setter spørsmålstegn ved kongehusets integritet, som kongeparet, kronprinsparet og prinsesse Astrid har viet livet sitt til å bygge opp. Det er derfor nødvendig å skape større avstand mellom kongehuset på den ene siden og prinsesse Märtha Louises og Durek Verretts virke på den andre.

Lite støtte i folket

Ifølge NRKs måling ønsker 51 prosent at prinsessen slutter å representere kongehuset. Bare 13 prosent er positive til at hun fortsetter med det. Men ettersom hun allerede svært sjelden representerer kongehuset, spørs det om det vil gjøre den helt store forskjellen i praksis.

Det som derimot vil innebære en tydelig forskjell, er om Märtha Louise opphører å være prinsesse. Om hun ikke skal representere kongehuset, er det egentlig heller ingen praktisk grunn til at hun skal ha en kongelig tittel.

Jeg har til nå prinsipielt ment at de som er født prinser og prinsesser, bør være det livet ut. Men om prinsesse Märtha Louise skal fortsette på den veien hun har slått inn på, er det vanskelig å se noen annen vei ut av det troverdighetsproblemet hun og Durek Verrett har påført kongehuset, enn at hun frasier seg prinsessetittelen. Samtidig bør offisielt medlemskap i kongefamilien begrenses til dem som har kongelige titler.

For kongehuset vil det på et vis være et tap, for Märtha Louise har alltid gjort en god jobb når hun har opptrådt i prinsesserollen. Det kan også komme anledninger etter neste tronskifte hvor de vil ha bruk for henne som «avlaster».

Men kongen forvalter en institusjon som har eksistert i tusen år, og som sett fra kongehusets ståsted helst skal bestå i tusen år til.

Kongehuset er ikke tjent med stadige kontroverser, og når kronprins Haakon en dag skal etablere seg som konge, vil den typen distraksjoner være det siste han trenger.

Fortjener ros

Prinsessen fortjener ros for at hun har villet skape sin egen karriere i stedet for å leve på kongehuset og skattebetalerne. Hun har tatt utfordringen med å være den første i kongefamilien som har skullet balansere en egen karriere opp mot det å være kongelig. Det har vist seg å være vanskelig å skulle gå ut og inn av rollen som kongelig. Og det er blitt enda vanskeligere ved at karriereveien hennes er blitt stadig mer kontroversiell.

Frasier hun seg tittelen, vil hun ikke lenger ha noen formell tilknytning til kongehuset. Men hun vil selvfølgelig fortsatt være fullverdig medlem av kongens familie.

Kongen og kronprinsen vil slippe å forholde seg til den typen kontroverser som etter hvert er blitt en vane. Det vil skape ro og gjøre slutt på en situasjon som er blitt uholdbar.

For henne vil dette åpenbart være et offer. «Det jeg står for og lærer bort, er å være et helt menneske. […] Skulle jeg ta bort prinsessetittelen, ville jeg fjerne en del av meg selv og min identitet. Uten tittelen, som jeg jo er født med, er jeg ikke et helt menneske, rett og slett», sa hun i et intervju med Aftenposten i 2014.

Det er et argument det er lett å ha sympati for. Men i alle menneskers liv finnes det hensyn som er større enn hensynet til egne følelser. Det gjelder i enda større grad for kongelige, som aldri kan slippe fri for at alt de gjør, reflekterer på monarkiet.

Frihet til å forme egen karriere

Da dronning Margrethe nylig tok prinse- og prinsessetitlene fra barna til sin yngste sønn Joachim, var begrunnelsen et ønske om «at skabe rammerne for, at de fire børnebørn i langt højere grad skal kunne forme deres egen tilværelse uden at være begrænset af særlige hensyn og forpligtelser, som et formelt tilhørsforhold til Kongehuset som institution indebærer».

Om Märtha Louise gir fra seg tittelen, vil hun og hennes blivende ektemann stå fritt til å gjøre hva de vil, uten at noen kan påstå at aktivitetene deres stiller kongehuset i et dårlig lys. Märtha Louise, Durek Verrett og barna hennes vil få friheten til å forme sine egne karrierer uten å være bundet av hensynet til monarkiet.

Grunnloven åpner for at kongen kan ta tittelen også mot Märtha Louises vilje. «Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen», lyder paragraf 34. Slik dette er blitt praktisert, dreier det seg om kongen personlig, altså ikke Kongen i statsråd.

Kongens tillatelse

Det er selvfølgelig en menneskerett å gifte seg med hvem man vil. Men ifølge paragraf 36 kan ikke en arveberettiget prins eller prinsesse gifte seg uten kongens tillatelse. «Handler han eller hun i strid med dette, taper vedkommende så vel som etterkommerne retten til Norges trone.»

Konstitusjonell sedvane tilsier at kongen også her betyr kongen personlig – men etter å ha rådført seg med statsministeren. I dette tilfellet hadde kongen hverken diskutert saken med statsministeren eller informert Stortinget, slik praksis er, da forlovelsen ble annonsert.

Om kongen etter å ha rådført seg med statsministeren ikke har gitt formelt samtykke før ekteskapet inngås, mister Märtha Louise altså arveretten. Da kan det også være naturlig å stryke prinsessetittelen.

Kongen lar som en selvfølge barna velge ektefeller selv. Men det finnes eksempler på at en monark rent personlig ikke har hatt noen innvendinger mot et familiemedlems valg av ektefelle, men allikevel har avstått fra å gi formelt samtykke.

Den brutale virkeligheten

Det er ikke alltid lett for en monark å forene hensynet til institusjonen med hensynet til familiemedlemmers følelser. Men om de to settes opp mot hverandre, er den brutale virkeligheten at hensynet til monarkiets stilling må komme først.

Prinsesse Märtha Louise kan spare kongen for det dilemmaet ved å frasi seg tittelen. For både nåtiden og ettertiden vil det stille henne i et bedre lys om hun gjør et slikt offer for monarkiets skyld, enn om kongen tar fra henne tittelen eller ikke formelt samtykker til ekteskapet.

• Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter