Kronikk

Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn | Arnfinn H. Midtbøen

  • Arnfinn H. Midtbøen
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning

Innvandrere har ofte gitt opp egne muligheter i landet de kom fra, og barna skal sørge for at oppofrelsen var verdt det, skriver Arnfinn H. Midtbøen Panitanphoto/Shutterstock/NTB scanpix

Vi har fått et første, helhetlig bilde av hvordan det har gått med etterkommerne av innvandrere i utdanning og arbeidsliv i Norge.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 1967 var det 14 pakistanere i Norge og totalt noen titusen innvandrere. I dag er befolkningen med innvandrerbakgrunn mer enn 900.000 personer, nesten 18 prosent av alle som bor i landet.

De langsiktige konsekvensene av innvandringen avgjøres på mange måter av hvordan det har gått med barna og barnebarna til innvandrerne i utdanning og arbeid.

Hvis etterkommerne opplever sosial mobilitet og får gode yrkesliv, kan vi i noen grad akseptere at mange innvandrere enten ender i den nedre delen av arbeidslivet eller står utenfor det.

Men hvis mange av etterkommerne faller ut av videregående skole, ikke får fotfeste i arbeidslivet og stagnerer i marginale posisjoner, kan resultatet bli en etnisk underklasse med sosial konflikt og store kostnader på velferdsbudsjettene.

Forskningsprosjekt

I et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved Institutt for samfunnsforskning har vi fått et første, helhetlig bilde av hvordan det går med etterkommerne av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Vi har særlig sett på barna til de første arbeidsinnvandrerne – pakistanerne, inderne, tyrkerne og marokkanerne som kom hit på 1960- og 1970-tallet. Her er fem sentrale funn fra prosjektet:

Arnfinn H. Midtbøen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Privat

1. Tydelig polarisering blant etterkommerne

Etterkommerne er ofte overrepresenterte både i den positive og den negative enden av statistikkene. Andelen som tar høyere utdanning, er klart høyere enn blant jevnaldrende med majoritetsbakgrunn. Men det er også en høyere andel som dropper ut av videregående skole. Store forskjeller finnes også mellom kjønnene, og mellom ulike landbakgrunner.

Bare litt over halvparten av alle gutter med tyrkiske og marokkanske foreldre fullfører videregående skole. Samtidig har hele 18 prosent av alle kvinner i alderen 26–35 år med indiske foreldre fullført en medisinutdannelse. Disse ulike formene for polarisering mellom og blant grupper er en viktig del av historien om etterkommere i Norge så langt.

Les også

– Vi skjønte fort at fattigdom og klasse var den viktigste årsaken til problemene deres – ikke etnisitet

2. Lavere karakterer og høyere ambisjoner

Innvandring er et familieprosjekt som går over generasjoner. Innvandrere har ofte gitt opp egne muligheter i landet de kom fra, og barna skal sørge for at oppofrelsen var verdt det.

Dette er en av årsakene til at etterkommere har høyere ambisjoner for høyere utdanning og yrkesliv enn sine jevnaldrende, selv om de i snitt har noe lavere karakterer på skolen. Forskjellene får konkrete konsekvenser, blant annet ved at en langt større andel av etterkommerne tar høyere utdannelse i utlandet.

Der har de større mulighet til å komme inn på det faget de ønsker, men samtidig er det vanskeligere å få jobb i Norge med en utdannelse fra et annet land. Intervjuene våre viser at etterkommere som går på yrkesfag også ofte har ambisjoner om høyere utdannelse. Så sterk er normen om utdanning i familien og omgangskretsen.

Figuren gjelder alle innvandrere, etterkommere og befolkningen ellers, i aldersgruppen 19–29 år. Tallene er fra 2017. Innvandrere er her definert som personer som selv har innvandret og etterkommere som personer født i Norge med to foreldre født i utlandet. Anne Gjertsen

3. Kjønnsrevolusjon i løpet av én generasjon

Kvinners deltagelse i både utdanning og arbeid har gjennomgått en revolusjon fra foreldregenerasjonen til etterkommerne. I foreldregenerasjonen er kvinnene i klart mindre grad utdannet og sysselsatt enn mennene.

Blant etterkommerne tar en større andel kvinner enn menn høyere utdanning, og kvinnene deltar i arbeidslivet nesten på linje med mennene.

Ta kvinnene med pakistansk bakgrunn som eksempel: Blant alle innvandrere fra Pakistan i yrkesaktiv alder er 37 prosent av kvinnene i arbeid. Blant etterkommerne er sysselsettingen blant kvinner nesten 70 prosent, marginalt lavere enn blant mennene.

Les også

Vi trenger en gründerdugnad for integrering! | Maria Amelie og Nicolai Strøm-Olsen

4. Diskriminering og hindringer, også i høystatusyrker

Selv om mange etterkommere tar høyere utdanning og ender opp i prestisjefylte yrker, er de ikke nødvendigvis beskyttet mot å oppleve diskriminering og utstøting.

Men bildet er sammensatt. Jobbsøkere med pakistanske navn i Norge diskrimineres like mye i ansettelsesprosesser som afroamerikanere i USA, selv om nivået er lavere enn i land som Frankrike og Sverige. Våre analyser viser samtidig at etterkommere med fullført mastergrad ved norske universiteter, har like stor sannsynlighet for å få jobb som andre på samme alder når vi tar hensyn til studiested og karakterer.

Blant etterkommere som er i arbeid rapporterer imidlertid mer enn 20 prosent at de har opplevd diskriminering på arbeidsplassen. Andelen er større i yrker med høy status, som lederyrker og stillinger innen politikk og akademia.

Figuren gjelder norskfødte i aldersgruppen 26–35 år med foreldre født i hhv. Norge, Pakistan, India, Marokko og Tyrkia. Tallene er for 2014. Anne Gjertsen

5. Finner etniske nisjer i eliteyrker

Også i prestisjefylte yrker med lang utdanning blir personer med innvandrerbakgrunn ofte enten tildelt, eller de inntar andre roller enn kollegene sine. Legene vi intervjuet ble ofte bedt om å ta hånd om flerkulturelle pasienter eller fungere som tolker for kollegers pasienter. Mange snakket også om «fastlegenisjer», der leger med innvandrerbakgrunn åpner fastlegekontor i innvandrertette områder.

Flere av advokatene fortalte lignende historier, der de som jobber innen straffe-, utlendings- og familierett i store advokatfirmaer ofte får ansvaret for klienter med innvandrerbakgrunn.

Påfallende mange av advokatene vi intervjuet hadde også etablert egne firmaer, ansatt kolleger med samme bakgrunn og jobbet hovedsakelig med et flerkulturelt klientell. Vi kaller dette ‘etnisk nisjedannelse’ på toppen av arbeidsmarkedet.

Les også

Hvordan få flyktninger og innvandrere i arbeid? Ny rapport foreslår lavere lønn, men gode utdanningsmuligheter | Calmfors, Sanchez-Gassen og Nilsson

Hva kan vi lære?

Hva kan vi lære av disse funnene? Vi har ikke alle svarene ennå. Etterkommerne er fortsatt unge, og mange er fortsatt under utdanning eller i begynnelsen av karrieren. Det er likevel viktig å forstå at dette er en svært sammensatt gruppe, med ulike ressurser og utfordringer.

Selv om etterkommernes utdanning og yrkesdeltagelse på mange måter er en suksesshistorie, skjuler det seg en betydelig variasjon både mellom grupper og innad i dem: Etterkommere av innvandrere er overrepresentert både i ‘toppen’ og i ‘bunnen’ sammenlignet med majoriteten på samme alder.

Å få grep om årsakene til begge deler er avgjørende for å forstå de langsiktige virkningene av innvandring til Norge.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Arbeidsliv
  3. Utdanning
  4. Statistikk
  5. Kronikk
  6. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nordmenn med innvandrerforeldre opplever like mye diskriminering som foreldrene

  2. NORGE

    Tyrkiske innvandrere og barna deres: Færre i jobb, lavere utdannelse og yngst giftealder

  3. KRONIKK

    Statsborger i Skandinavia – hvem bør få innpass?

  4. KRONIKK

    Vi trenger en gründerdugnad for integrering!

  5. NORGE

    Kraftig økning i koronasmitte blant innvandrere i Norge

  6. KRONIKK

    Derfor er ungdom på Oslo øst flinkest på smittevern