Kronikk

Konspiranoia om 22. juli og Israel

  • Johannes Due Enstad

Artikkelen til Ola Tunander (bildet) er en fornærmelse mot det opplyste publikum, mener kronikkforfatteren. Foto: Privat

PRIO-professor Ola Tunander hevder i en artikkel i Nytt norsk tidsskrift at Israel kan ha stått bak 22. juli. Artikkelen er et sammensurium av insinuasjoner og forestillinger om skjulte forbindelseslinjer, og reiser tvil om så vel forfatterens som tidsskriftredaksjonens dømmekraft.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
  • Les hele Ola Tunanders artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift her

Målet til Nytt norsk tidsskrift (NNT) skal være «å bidra med innsikt og profilert argumentasjon i norsk offentlig debatt». Tidsskriftet er fagfellevurdert, hvilket skal bety at artiklene som kommer på trykk er resultater av en grundig prosess for å sikre vitenskapelig kvalitet.

Lesere av et fagfellevurdert tidsskrift skal kunne være trygge på at det de får servert, holder høyt faglig nivå.

I lys av dette er det mer enn litt forunderlig å se Ola Tunanders selsomme tekst Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer iBreiviksverden på trykk i siste nummer av NNT (4/2011).

Artikkelen er en fornærmelse mot det opplyste publikum; den består av et oppkok av insinuasjoner, løse tråder og vage påstander som ikke leder noen annen vei enn ut i en tåke av konspiratoriske forestillinger om skjulte forbindelseslinjer der særlig Israel inntar en ominøs plass.

Besynderlig om israelske «interessenter»

Johannes Due Enstad

Virkelig besynderlig blir artikkelen i diskusjonen av Breiviks «interessenter».Ifølge Tunander er det rimelig å tolke den kontroversielle (og senere redaksjonelt beklagede) kronikken til Barry Rubin i Jerusalem Post 31. juli, der det heter at AUF støtter terrorisme og at det derfor var «ironisk» at de selv ble rammet av det, som en «trussel» og et «halvoffentlig signal» fra Israels side.

«Var det noen som ville markere overfor Norge at den norske Israel-politikken er ‘uakseptabel’?» spør Tunander retorisk, og følger opp ved å nevne Lillehammer-saken fra 1973, der Mossad-agenter henrettet en marokkansk kelner (Tunander hevder feilaktig at han var palestiner) i den tro at han var en av de palestinske terroristene involvert i Münchenmassakren.

Det er mildt sagt uklart hva Lillehammer og Mossad har med 22. juli å gjøre.

Klarere blir det ikke i fortsettelsen, der Tunander presenterer «en enkel kronologi» for å «gi en pekepinn»: I mai og juli før terrorangrepet kritiserte Israel offisielt norsk politikk overfor palestinerne; 18. juli sa J. G. Støre til Mahmoud Abbas at Norge var rede til å anerkjenne en palestinsk stat; 20. juli uttalte Støre på Utøya at Israels okkupasjon må opphøre og muren rives; 22. juli gikk «den pro-israelske Breivik» til angrep på Utøya; og to dager etter sa Israels forsvarsminister, Ehud Barak, at Israel ønsket å mobilisere europeisk støtte for å hindre palestinerne i å søke statlig anerkjennelse hos FN.

Israel, Mossad og 22/7

Her skal man anstrenge seg for å skimte konturene av et argument, og det blir ikke lettere i de påfølgende avsnitt.

Her trekker Tunander nemlig to nye kaniner opp av hatten: den jødiske paramilitære grupperingen Irguns bombing av Kong David-hotellet i Jerusalem i 1946 og den såkalte Lavon-affæren i 1954, der Israels forsvarsminister Pinhas Lavon måtte gå etter avsløringer om at etterretningstjenesten hadde rekruttert egyptiske jøder for å utføre mindre bombeangrep mot britiske og amerikanske mål i Egypt (Tunander hevder misvisende at dette var ”brutale bombeangrep” der ”bygning[er] ble sprengt”, men det var i virkeligheten små, hjemmelagde bomber som gikk av i biblioteker, et postkontor og et teater etter stengetid; det var ingen personskader).

Nå begynner det å bli selsomt, og som leser spør man seg hva i alle dager Lavon-affæren eller Kong David-bombingen har å gjøre med det som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

Tunanders svar, tro det eller ei, er at bombingen av Kong David-hotellet også skjedde 22. juli , samt at disse to sakene viser den «israelske tradisjon for terrorisme».

22/7 som israelsk straff

Endelig siteres ABBs «manifest» på at Israel er «vår primære allierte» og at «det har blitt bestemt [når] angrepet skal bli utført». Det Tunander altså gjør, er intet mindre enn å insinuere, uten hverken skam eller grunn, at Israel hadde en finger med i spillet den 22. juli 2011 – at dette var en måte for Israel å straffe Norge for den pro-palestinske politikken.

Artikkelen, som også omtaler forskjellige aktører og organisasjoner Breivik har hatt eller kan ha hatt kontakt med, er preget av mange antydninger og insinuasjoner, men mangler konkrete argumenter.

Konspiranoid spekulasjon

Tunanders konklusjon er like hjelpes- og retningsløs som resten av teksten. På den ene siden figurerer Israel sentralt: «Breiviks angrep fremstår her som en ny King David Hotel-operasjon: den 22. juli».

På den andre siden heter det imidlertid at «operasjonen [kanskje var] et saudisk svar på et israelsk spill»; for «kanskje saudierne mener at israelerne har gått for langt, og at man som mottiltak har rekruttert paramilitære anti-jihadister via den østeuropeiske mafiaen for å la dem sette spørsmålstegn ved anti-jihadismens legitimitet.»

Denne typen konspiranoid spekulasjon florerer på nettsider som Nyhetsspeilet.no. Hva har det å gjøre i et seriøst fagtidsskrift?

Israel og al-Qaida

Tunander finner også anledning til å hevde at det finnes en seriøs «diskusjon om hvorvidt vesentlige deler av al-Qaida har vært infiltrert av israelerne, og om sistnevnte bruker disse gruppene for å diskreditere islam».

Hvem er så de seriøse aktørene som diskuterer sraels infiltrasjon av al-Qaida? Påstanden belegges ved én enkelt referanse, nemlig til nettstedet Veterans Today , som ved siden av å være en praktisk ressurs for amerikanske krigsveteraner, publiserer tekster ikke bare om at 11. september var en israelsk-amerikansk innsidejobb, men også om at Holocaust er en jødisk overdrivelse.

Redaktøren bør beklage

Dette er representativt for Tunanders kildekritikk. Et annet sted refererer han en viss Wayne Madsen, en amerikansk skribent hvis skriverier blant annet er offentliggjort på nettsiden rense.com, der man ellers finner mengder av Holocaust-fornektelse og annen rennesteinsantisemittisme.

NNT har blamert seg ved å slippe gjennom en så til de grader uvitenskapelig, insubstansiell tekst. Ansvarlig redaktør Cathrine Holst bør beklage eller i det minste svare for dette, men jeg har vanskelig for å se at det finnes rettferdiggjørelse for å publisere denne typen ubegrunnet og insinuerende vrøvl i et presumptivt seriøst fagtidsskrift.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump nøler med å gi Israel grønt lys for omstridt plan om annektering av Vestbredden

  2. KULTUR

    – Nå er vi alle israelere

  3. KRONIKK

    Det udelte mennesket | Henrik Vogt | Elling Ulvestad | Vegard Bruun Wyller

  4. KRONIKK

    Stollek i Moskva: Hva betyr Putins reformer?

  5. KRONIKK

    Derfor støtter jeg Bannon-boikotten

  6. KRONIKK

    Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt