Kronikk

På to hjul i 200 år - historien om en naturkatastrofe og en genial oppfinnelse | Jan Henrik Lund

  • Jan Henrik Lund, nestleder i Syklistenes Landsforenings hovedstyre
Den tyske sykkeldesigneren Didi Senft konstruerte denne modellen for å hedre oppfinneren Karl Drais, som for 200 år siden prøvekjørte den første forløperen til dagens sykkel.

Forløperen til dagens sykkel, en Laufmaschine, ble bare et leketøy for velhavende borgere. Men stadig produktutvikling gjorde sykkelen til allemannseie for nesten hundre år siden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For 200 år siden, 12. juni 1817, gjennomførte Karl Drais den første dokumenterte turen med sin Laufmaschine, en gangmaskin, på en brolagt ridevei utenfor Mannheim i Baden, i nåværende Tyskland.

Dette regnes som den første turen på et fremkomstmiddel med to hjul hvor hjulene står på linje etter hverandre, hvor balansen opprettholdes av farten fremover og hvor drivkraften er rytterens muskelkraft. Med andre ord de sentrale tekniske momentene ved en sykkel.

Karl Friherre Drais von Sauerbronn var født i Karlsruhe i 1785 som sønn i en lavadelig familie. Han studerte fysikk, ingeniørkunst og landbruk og fikk ansettelse som forstmester, oppfinner og senere som professor i mekanikk.

Hans oppfinnelser spente fra note-, stenografi- og skrivemaskiner til kokeapparater.

Mest kjent er han imidlertid for å ha konstruert sykkelens forløper og for å ha fått sitt navn knyttet til den pedaldrevne farkosten som benyttes på skinneganger, dresinen.

Karl Friherre Drais von Sauerbronn prøvekjørte for 200 år siden i Mannheim sin Laufmaschine, som ble forløperen for dagens sykkel. Bildet er en faksimile av Karl Drais’ tegninger fra hans egen publikasjon i 1817.

Jakten på et fremkomstmiddel

På 1800-tallets begynnelse betydde forflytning å gå på egne ben, i en snittfart på cirka 5 km/t. De mer bemidlede, med egen hest eller råd til transport, kunne enten ri selv eller la seg fraktes i vogn trukket av hest.

Ferdselshastigheten var omtrent den samme med hest som uten, over lengre strekninger måtte hestene uansett bevege seg i skritt-tempo.

Samfunnsutviklingen i Mellom-Europa på denne tiden førte til økende mobilitet og reisevirksomhet, samtidig som stigende priser på fôr ansporet forsøk med fremkomstmidler uavhengig av hester.

Karl Drais konstruerte i 1812 både en tre- og en firhjuling med pedaldrift. Disse doningene viste seg helt uegnet på datidens skrøpelige veier og ble aldri noen suksess.

Mange år senere skulle denne trehjulingen likevel danne basis for en annen eventyrlig oppfinnelse. Nok en Carl, med etternavnet Benz, patenterte i 1885 en trehjuling med en liten gassdrevet motor. Den første bilen var «født», også den i Mannheim.

Året uten sommer

I april 1815 inntraff en naturkatastrofe i Sørøst-Asia som skulle få stor betydning for store deler av verden. Vulkanen Tambora på den indonesiske øya Sumbawa hadde et voldsomt utbrudd, som regnes som det største i moderne tid.

Over 100.000 mennesker antas å ha omkommet, og liv og vegetasjon på flere av de indonesiske øyene ble fullstendig utslettet.

Store mengder støv og aske ble slynget opp i stratosfæren og fulgte luftstrømmene mot vest. Dette påvirket været i hele det påfølgende året, med dårligere solinnstråling og temperaturfall. Verst var det i deler av Nord-Amerika og i Mellom-Europa, der 1816 ble kalt «året uten sommer», siden sommeren dette året er den kaldeste som noen gang er registrert i dette området.

Oppfinner Karl Friherre Drais von Sauerbronn.

Det oppsto mange steder stor avlingssvikt, med stigende priser på mat og dyrefôr til følge. Mange husdyr, herunder mange hester, måtte avlives fordi det ikke fantes mat til dem.

Klarte å holde balansen

Mangelen på så vel fôr som hester i året som fulgte, kan ha bidratt til at Karl Drais intensiverte sine forsøk på å utvikle et fremkomstmiddel som ikke var avhengig av hestekrefter. Basert på forsøk og tegninger fikk han en lokal vognmaker til å bygge sin Laufmaschine, av tre med smidde beslag.

For den første virkelige kjøreturen valgte han den beste veien han kunne finne, en brosteinsbelagt Chaussé i flatt terreng fra Mannheim sentrum mot sørøst.

Her tilbakela han 14 km på under en time, det vil si med en hastighet på 15 km/t, uten altfor store anstrengelser. Samtidig viste han hvordan fremdriften sørget for at han holdt balansen, slik at han i fart kunne trille fritt med minimal bruk av kraft.

For de bemidlede

Senere samme måned beskrev han denne turen og en lengre tur med sin Laufmaschine i en lokalavis, både som dokumentasjon på sin oppfinnelse og som markedsføring. Han tilbød nemlig deretter salg av tegningene og lisens for dem som ønsket å få produsert en Draisine, et navn hans oppfinnelse ble gitt av andre samtidige.

To spektakulære hjul ble plassert foran slottet i Karlsruhe for å markere 200-årsjubileet for Karl Drais’ oppfinnelse.

I første omgang fikk ikke hans oppfinnelse noen stor utbredelse. Tohjulinger ble riktignok laget i et økende antall i årene som fulgte, men produksjonen var dyr og bruksområdet begrenset grunnet skrale veier og forbud mot å bruke fortau og veier der folk spaserte. Slik forble denne oppfinnelsen i mange år et leketøy for velhavende borgere.

Pedaldrift

Først over 40 år senere, da franskmannen Pierre Michaux i 1860-årene lyktes å konstruere en tohjuling med pedaldrift, tok utviklingen, utbredelsen og anvendelsen skikkelig av. Fra da av ble det arrangert konkurranser på sykkel.

Konstruksjonsmaterialet var ikke lenger tre, men jern og stål, og produksjonen antok etter hvert industriell form.

Nye modeller ble utviklet, slik som den kjente «veltepetter» med stort forhjul, som muliggjorde større fart.

  • Aftenpostens reporter Gunnar Kagge dekket den amerikanske valgkampen fra sykkelsetet: Syklet ti mil om dagen på jobb for Aftenposten i USA

En videre utvikling var systemet med pedaler i rammen i stedet for på forhjulet og overføring av pedalkraften via et kjede til bakhjulet. Dette systemet ga mulighet for utveksling mellom pedalaksel og hjulets aksel, slik at man unngikk faren ved «veltepetterens» store hjul og høyde.

Luftfylte dekk

Sykkelen, slik vi i dag kjenner den, med diamantformet ramme, to like store hjul og kjededrift, kom til på 1880-tallet og ble i starten markedsført i Storbritannia som safety bike.

Da den skotske dyrlegen John Dunlop i 1888 fant på å lage luftfylte dekk til sin sønns sykkel, var grunnlaget lagt for den helt store utbredelsen av sykkelen som et fremkomstmiddel for alle. Sykkelen ble masseprodusert over hele verden og ble i de første tiårene av det 20. århundre allemannseie.

Jubileet markeres

200-årsjubileet markeres stort i blant annet Mannheims tekniske museum, Technoseum, som viser en stor sykkelutstilling hvor alt fra modeller med Drais’ lisensplakett bygget før 1820 til våre dagers superlette tohjulinger og elsykler presenteres. Og det arrangeres historiske sykkelopptog og festligheter.

Vi kan alle markere 200-årsjubileet ved å nyte sykkelgleden og sende en takknemlig tanke til den foretaksomme oppfinneren Karl Drais.

Kronikken er tidligere publisert i medlemsbladet Syklisten.


Debatten mellom syklister og andre trafikanter går friskt. Her er noen smakebiter:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Sykkel
  2. Tyskland
  3. Sykling