Kronikk

Kaffe - sunt eller usunt?

  • Professor Ved Universitetet I Oslo
  • >christian A. Drevon
  • Skribent Og<br
  • Av Fredrik Drevon

TILBEREDNINGEN AVGJØR. <br></br>Kaffe er blitt kalt både mirakeldrikk og djevelsk brygg. Men hvorvidt kaffe er sunt, kommer i høy grad an på hvordan den tilberedes.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

PÅ VERDENSTOPPEN. En septemberdag i 2001 satt komiker Kristopher Schau i et utstillingsvindu på Karl Johan og drakk en liter espresso på styrten. Koffeinoverdosen var et av Schaus mange påfunn i underholdningsprogrammet "Forfall", som ble sendt på NRK TV.

Fire kopper om dagen.

En mulig tolkning er at "Forfall" var en parodi på nordmenns livsstil generelt og kosthold spesielt. Ifølge Statistisk sentralbyrå er vi på verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum. Norge importerer årlig 40,8 tusen tonn kaffe, og nordmenn drikker i snitt fire kopper kaffe om dagen. Siden slutten av 1990-tallet har vi sett en enorm økning i antall kaffebarer og kaffevarianter. For ikke mange årene siden var nordmenns kaffedrikking noe som helst foregikk enten hjemme i stuen eller i pauserommet på arbeidsplassen. Kaffedrikking i det offentlige rom var tidligere forbeholdt pensjonister, taxi- sjåfører og bohemer.

Hvor som helst.

Vanlige skattebetalere drakk kaffe rutinemessig til frokost eller etter middag. I dag drikkes kaffe hvor som helst, når som helst. 1980- tallsuttrykk som TV-kanne og kaffeslabberas, som knyttet kaffe til en lukket sosial setting, er forsvunnet fra dagligtalen. Nye normer for økt konsum har sneket seg inn i språket. I 2007 er det få som sier "Bare halv kopp, takk". Det holder ikke å si "Jeg vil gjerne ha en kaffe". Man må spesifisere om man skal ha enkel eller dobbel.

Et individuelt valg.

Det er viktig å være klar over at kaffekonsum er et individuelt valg med konsekvenser for den enkeltes helse og den globale økonomien. 45 land produserer årlig tilsammen over 6,7 millioner tonn kaffe. I Brasil sysselsetter kaffeproduksjonen fem millioner mennesker.Verdens største kaffebarkjede heter Starbucks, og har 7521 egne og 5647 lisensdrevne filialer i 39 land. Starbucks' omsetning var i 2006 på drøyt 7,7 milliarder dollar! Kaffe er en av de største råvarene i internasjonal handel.

Kolesteroløkende stoff.

Kaffebønnen består av blant annet stivelse, fettstoffer, antioksidanter, koffein og sukker. Kaffefettet inneholder en liten, men ikke ubetydelig mengde av kaffestol. Kaffestol tilhører en meget spesiell fettype som kalles diterpener, og kaffestol er bare funnet i kaffebønner.Kaffestol er det mest kolesteroløkende stoff vi kjenner til og det fører til økning av den skadelige kolesterolbærende partikkelen (LDL) i blodet som gir hjertesykdom. Ved et høyt konsum av kaffestol er det i kontrollerte forsøk vist at det skadelige LDL-kolesterolet i blodet kan øke med 36 prosent. Dette representerer en sterk økning i risikoen for å få hjerteinfarkt.

Robusta er sunnest.

Det finnes rundt 25 arter av coffea-planten, men det er i praksis to arter som dominerer, nemlig arabica og robusta. Ernæringsprofessor Mark Boekschoten og hans gruppe ved universitetet i Wageningen, Nederland, har vist at robusta-bønnen inneholder mindre kaffestol enn arabica-bønnen, og er derfor trolig sunnere.Skal vi dermed slutte å drikke arabica-kaffe, og si oss enige i Niels-Fredrik Nielsens utsagn om at "Livet er ikke det beste man har. Om litt tar kaffen slutt"?

Like mye som rødvin.

Nei, kaffe inneholder omtrent like mye antioksidanter som rødvin og grønn te, men på grunn av det store kaffeinntaket i Norge betyr antioksidantene i kaffe kvantitativt mye mer enn andre matvarer. Dessuten har mange kaffestudier vist at det er viktig hvordan kaffen tilberedes.Papirfilteret i en kaffetrakter stanser mesteparten av kaffefettet, mens i kokekaffe, espresso og trykkannekaffe havner alt rett i koppen. Riktignok filtreres espressokaffe gjennom metallfilteret, men det stanser ikke kaffefettet, de blåaktige flakene på overflaten av kaffen. En perfekt espresso kjennetegnes ved sin gulbrune crema, som skapes når kaffefettet blandes med luft og vann i ekstraksjonsprosessen.

Konsekvenser for kolesterol.

I Henriette Schønberg Erkens kokebøker, som dominerte det norske kokebokmarkedet gjennom hele 1900-tallet, står det at man skal ha i et klareskinn (det vil si fiskeskinn) straks kaffen koker. Altså er det ikke noe nytt at folk har reagert på fettet i kaffen.Det "nye" er at man har dokumentert at kaffefettet kan ha uheldige konsekvenser for kolesterolnivået. Hvorvidt man er i faresonen for å få hjerte— og karsykdommer, avhenger i tillegg av en rekke andre faktorer som fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner, kostholdet for øvrig og genetisk disposisjon.

Ikke smart med helmelk.

Etter at de fleste norske husholdninger konverterte fra helmelk til lettmelk eller skummet melk, er meierienes største hodepine å finne ut hvor de skal gjøre av alt melkefettet som blir til overs. En økende mengde dumpes i kaffen.Verdens mest populære espressobaserte drikk er cappuccino, og består av 1/3 espresso, 1/3 melk og 1/3 skum. Hverken ernæringsmessig eller baristafaglig er det smart å ha helmelk i kaffen. Ifølge Jon Thorns bok "The Connoisseur's Guide to Coffee", burde den som lager cappuccino alltid "bruke lettmelk, fordi helmelk maskerer kaffesmaken".

Kodene omkring kaffe.

Kodene som omgir kaffedrikking sier mye om et samfunn. På menyskiltet til en trendy kafé i Bergen opplyses det om at de har "kaffe med smak". Skiltet antyder at språklig presisjon ikke er høyt aktet i Norge.På The Diner i Fairbanks, Alaska, står kaffekoppene plassert opp ned på bordet. Når kunden har satt seg og snudd koppen, kommer serveringsdamen og skjenker kaffe. Alaskanerne er no-nonsense-folk som er fornøyd så lenge kaffen er svart og varm.

Kjapt og stående.

I Frankrike drikkes kaffen stående. Det er sosialt og såpass kjapt at man får tid til en kaffe på vei til jobben. Den stående kaffen sier samtidig noe om franskmennenes rastløshet.Det er få ting her i verden som er så godt som kaffe, dette velduftende symbolet på fellesskap. Hvis antioksidanter er gunstige og kaffestol er ugunstig, hvilken lærdom finner vi da nederst i gruten? For det første er det spørsmål om dose. For det andre er det lurt å redusere mengden sukker og melkefett man hiver oppi.

Får folk sammen.

Blir man smart av å drikke kaffe? Det kommer an på hva man leser mens man drikker. Forfatteren Douglas Adams' råd til romanforfattere som ikke klarer å finne på navn til karakterene sine, er å sjekke ut italienske kaffemerker.Det fineste med kaffen er at den bringer mennesker sammen.Eller for å sitere Bob Dylan: "One more cup of coffee before I go, to the valley below."

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Forskere: Selv de som drikker åtte kopper kaffe daglig, lever lenger enn dem som styrer unna

  2. KRONIKK

    Stollek i Moskva: Hva betyr Putins reformer?

  3. KRONIKK

    Derfor støtter jeg Bannon-boikotten

  4. KRONIKK

    Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt

  5. KRONIKK

    Verdens største land har sunket ned i en myr av mismot. Russland er på randen av nervesammenbrudd

  6. KRONIKK

    Et liberalt demokrati kan ikke nekte besøkende politikere å drive valgkamp | Thomas Hylland Eriksen