Kronikk

Hvilken smitterisiko kan ansatte i skole og barnehage lovlig utsettes for?

  • Lars Fredrik Styren
    Partner, Advokatfirmaet Hjort DA
  • Sjur Obrestad Gabrielsen
    Advokatfullmektig, Advokatfirmaet Hjort DA
Det er praktisk gjennomførbart å organisere skoledriften på en slik måte at lærerne beskyttes effektivt mot smitte. Nemlig i form av hjemmeskole med digital undervisning, skriver kronikkforfatterne.

Rettslig sett ser vårsemesteret ut til å bli usedvanlig spennende for både lærerne og deres arbeidsgivere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen har i praksis pålagt lærere og barnehageansatte å gå på jobb selv om de i utgangspunktet skulle vært i karantene. Dette for å kunne holde barnehager og skoler åpne.

De ansattes forbund reagerer. Forbundene viser blant annet til at arbeidstakere har krav på et trygt arbeidsmiljø. Ved en eventuell rettslig prøving av pålegget vil påliteligheten av testregimet for de ansatte måtte stå sentralt.

For å unngå nedstenging

Omikron-varianten gjorde at regjeringen skjerpet karantenereglene fra og med 15. desember 2021. Som hovedregel skal alle nærkontakter til en smittet person i smittekarantene i 10 døgn.

En ansatt i skole eller barnehage som har vært nærkontakt til en smittet som ikke er husstandsmedlem, må i smittekarantene på fritiden, men ikke i arbeidstiden, jamfør covid-19-forskriftens paragraf 6e.

Unntaket er innført med virkning fra 1. januar 2022 for å unngå å stenge ned skoler og barnehager på nytt.

Lærere og barnehageansatte som har hatt nærkontakt med en smittet person, er unntatt for smittekarantene i arbeidstiden fra første dag. Men de må ifølge forskriften teste negativt med antigen hurtigtest døgn tre og syv etter nærkontakten. Hensikten med hurtigtesten er å redusere risikoen for at smittede ansatte går på jobb.

Noen kommuner, som Oslo, har dessuten innført obligatorisk test før første arbeidsdag etter juleferien.

Kravene til testing

Til tross for målet om å begrense smitte, stilles det etter forskriften ikke krav om at lærere og barnehageansatte tester seg i tredagersperioden mellom nærkontakten med en smittet og oppmøte på arbeidsplassen.

Dette i motsetning til andre ansatte med samfunnskritiske funksjoner. Der stilles det krav om negativ hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres.

Regjeringen begrunner dette med at konsekvensene av smitte vil være større for helsepersonell enn for lærere og barnehageansatte. Regjeringen viser i tillegg til at jevnlig testing erstatter behovet for test etter eksponering for læreres og barnehageansattes del.

Uforsvarlig høy smitterisiko

Både LO, Fagforbundet og Utdanningsforbundet har uttalt seg kritisk til unntaket om fritidskarantene.

Kritikken retter seg først og fremst mot at et pålegg om fysisk oppmøte for ansatte som etter hovedregelen skulle vært i karantene, vil kunne være i strid med de ansattes krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette fordi fysisk oppmøte vil utsette kolleger for uforsvarlig høy smitterisiko.

I denne saken står altså hensynet til å kunne holde skoler og barnehager åpne mot hensynet til de ansattes lovfestede krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet har allerede varslet at de vil undersøke lovligheten av pålegget om fritidskarantene.

Arbeidsmiljølovens krav

Formelt må pålegget om å gå på jobb fattes av de ansattes arbeidsgivere. Arbeidsgiverne er forpliktet til å planlegge driften i tråd med regjeringens forskrift. De må likevel selvstendig vurdere hvorvidt et pålegg om fritidskarantene vil være i strid med øvrig lovgivning.

Ved en eventuell rettslig prøving av arbeidsgivernes pålegg må arbeidsmiljølovens krav til et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø vurderes nærmere.

Etter arbeidsmiljølovens paragraf 4-1 skal arbeidsmiljøet være fullt forsvarlig ut fra «en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd».

Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det «legges vekt på å forebygge skader og sykdommer».

I henhold til lovforarbeidene innebærer dette at arbeidet skal organiseres på en slik måte at arbeidstakerne er sikret mot skader på liv og helse «så langt dette praktisk lar seg gjennomføre».

Reiser egne spørsmål

Dette reiser særlige spørsmål for lærerne sammenlignet med andre ansattegrupper som er unntatt fra karantenereglene. Dette fordi det er praktisk gjennomførbart å organisere skoledriften på en slik måte at lærerne beskyttes effektivt mot smitte. Nemlig i form av hjemmeskole med digital undervisning.

I alle tilfeller må praktiske hensyn avveies mot risikoen de ansatte blir utsatt for.

Ved vurderingen av risikoen vil det kanskje telle i formildende retning at lærerne ifølge regjeringen skal prioriteres for en tredje dose. Men det er uansett usikkert om tredje dose og øvrige smitteverntiltak vil bli ansett som tilstrekkelig til å redusere risikoen for sykdommer etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Særlig når det finnes et praktisk alternativ i form av hjemmeskole.

Usedvanlig spennende vårsemester

Det avgjørende ved en rettslig prøving av pålegget om fritidskarantene kan dermed bli påliteligheten av testregimet som skal minimere risikoen ved fritidskarantene.

Ifølge forskriften pålegges ikke lærerne å teste seg hver dag før de går på jobb, men bare døgn 3 og 7 etter nærkontakten. Dette øker risikoen for smitte på arbeidsplassen.

Hurtigtestene er dessuten langt fra 100 prosent pålitelige. Det understrekes av uttalelsene til professor Elling Ulvestad ved Haukeland universitetssykehus i et intervju i Aftenposten 3. januar i år.

Rettslig sett ser vårsemesteret ut til å bli usedvanlig spennende for både lærerne og deres arbeidsgivere.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Arbeidsmiljøloven
  3. Smittevern
  4. Lærere
  5. Barnehage