Kronikk

Det hemmelige litteraturmangfoldet

  • Karine Nyborg
    Karine Nyborg
    Forfatter og professor i samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo
En ny boklov er på trappene. En vellykket boklov må sikre at mangfoldet i litteraturen finnes, og at du får vite om det, skriver kronikkforfatteren.

Hvem skal fortelle oss om bredden i bokutgivelsene når hverken presse, forlag eller bokhandler gjør det?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En ny boklov er på trappene. Loven skal sikre forutsigbarhet, bredde og kvalitet og sørge for at folk i hele landet har tilgang til et mangfold av litteratur, ifølge kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). Dette er mål som har bred, tverrpolitisk støtte.

Ulike mennesker trenger ulike fortellinger. Mangfold av ideer styrker demokratiet. Mangfold av stemmer øker forståelsen. Vi trenger overraskelse og forutsigbarhet, underholdning og utfordring, vi trenger det fremmede og det gjenkjennelige, skremsler og trøst. Men en bok ingen vet om, bidrar ikke til noe av dette.

Før fikk nye bøker stort sett avisomtale. Slik er det ikke lenger. Så hvordan får leserne vite om mangfoldet av nyutgivelser? Forlagets annonser? Bokhandlenes utstillinger?

Her er det triste svaret for altfor mange gode bøker: Ingen får vite om dem. Forlagene markedsfører dem ikke. I bokhandlernes hyller står de ikke.

På nettet og i bibliotekene finnes de. Men hvor mange leter der etter bøker de aldri har hørt om?

Store endringer i bokbransjen har ført til at bredden finnes – men den formidles ikke.

Øremerket formidlingsstøtte

Hvorfor utgir forlagene titler de knapt prøver å gjøre kjent?

Annonser skaper lite salg, sies det, og lønner seg ikke. Men hvis boken er så god at Kulturrådet kjøper den inn til bibliotekene, får forlaget et brukbart vederlag. Om boken forblir en hemmelig støvsamler i bibliotekhyllen, er det neppe forlagets problem.

Selv har jeg gitt ut tre skjønnlitterære bøker, alle innkjøpt av Kulturrådet. Jeg kan ikke huske å ha sett en annonse for noen av dem.

Forlaget får faktisk mer penger enn forfatteren når Kulturrådet kjøper inn – skjønt det neppe er tvil om hvem som har hatt mest arbeid. Urimeligheten i dette blir ikke mindre om forlaget unndrar seg sin normale informasjonsrolle.

Aktiv formidling må bli et krav for innkjøp hos Kulturrådet.

Øremerk en del av forlagets vederlag til formidling av den innkjøpte tittelen! Og hvorfor ikke la forfatteren, om ønskelig, disponere denne formidlingspotten selv? Eller la folkebibliotekene disponere den?

Her er det triste svaret for altfor mange gode bøker: Ingen får vite om dem

Dagens system fremmer ensretting

I bokhandler flest finnes mangfoldet av nyutgivelser slett ikke, enda fastprissystemet vitterlig skulle fremme bredde.

Fastprisen sikrer at nye bøker koster omtrent det samme ved alle utsalgssteder. Den er del av Forlegger- og bokhandlerforeningenes bokavtale, som har unntak fra konkurranseloven av litteraturpolitiske hensyn. Ideen er at bokhandlene ikke skal drive priskonkurranse på bestselgere, men heller konkurrere på kvalitet, bredde og god informasjon. Dessverre virker systemet helt motsatt.

Etter en endring i bokavtalen i 1999 gjelder fastprisen kun utsalgspris til forbruker, ikke pris fra forlag til bokhandel. Seg imellom kan forlag og bokhandel fritt kjøpslå om rabatter. Og i prisforhandlinger gir størrelse makt.

En stor bokhandelkjede kan for eksempel kreve betydelig innkjøpsrabatt mot at alle kjedens filialer promoterer de titlene forlaget prioriterer. I så fall ville vi vente – ja, nettopp! – at alle kjedens filialer faktisk promoterer de samme titlene. Da bør det ikke overraske at butikkenes bokbunker er forbløffende like.

Små, uavhengige bokhandler kan ikke tilby slik service. De oppnår dermed lavere rabatt, får dårligere lønnsomhet og slukes til slutt gjerne av en kjede. Slik utraderes de uavhengige bokhandlene som kunne ha utfordret kjedenes ensretting.

I 2004 var det 146 medlemmer i Fri Bokhandel, foreningen for uavhengige bokhandler. I dag er de bare 60.

Ark er dessuten eid av Gyldendal, Norli er deleid av Aschehoug. Kanskje frister det mer å gi rabatt til seg selv. Hvem vet?

Kjedenes strømlinjeforming har svekket butikksjefens makt til å påvirke utvalget i den enkelte filial

Bokrådet avgjør

Kjedenes strømlinjeforming har svekket butikksjefens makt til å påvirke utvalget i den enkelte filial. I stedet er det Bokrådet, en liten gruppe sentralt plasserte personer, som velger titlene kjeden skal satse på.

Om våren, når høstlisten er klar, møtes forlag og bokråd. Forlaget byr frem titler de håper bokrådet vil like. Bokrådet avgjør.

På dette tidspunktet er mange bøker ikke engang ferdigskrevet, og i hvert fall ikke anmeldt. Men de valgte titlene kjøpes inn i store kvanta og plasseres om høsten i vinduer og på utstillingsbord i alle filialer. Øvrige bøker blir gjerne kjøpt inn i ett eksemplar pr. filial som ikke erstattes når dette ene er solgt – om boken da kjøpes inn overhodet.

Utvalget i de fleste bokhandler speiler altså bokrådenes markedsvurderinger, ikke bredden i norsk litteratur. Når annen formidling mangler, blir det i praksis bokrådene som avgjør hvilken litteratur leserne oppdager. Hvordan maktspillet om innkjøpspriser påvirker bokrådenes valg, vet jeg ikke. Det virker naivt å tro at det ikke spiller en rolle.

Et fastprissystem med fri innkjøpspris fremmer ikke mangfold. Det gir konkurranse på innkjøpspris, ikke på bredde eller god informasjon. Resultatet er markedsmakt og ensretting.

Et fastprissystem med fri innkjøpspris fremmer ikke mangfold

Formidling må med i bokloven

La meg understreke: Innkjøpsordningene og fastprissystemet må justeres, men jeg vil dem ikke til livs.

Norsk litteraturpolitikk er på mange måter en suksess. Bokloven må følge opp suksessen med en tydelig politikk for formidling.

Et uregulert bokmarked ville vært ineffektivt og lite å trakte etter. En av grunnene er at bøker er et informasjonsgode: Du kan ikke selv bedømme kvaliteten før boken er lest.

Derfor trenger du anbefalinger. Derfor trenger du veiledning. Derfor må en vellykket boklov både sikre at mangfoldet finnes, og at du får vite om det.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Bokbransjen
  2. Litteratur
  3. Bøker