Kronikk

Kan Latin-Amerika bli vinneren av den nye kalde krigen?

  • Benedicte Bull
    Benedicte Bull
    Professor, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
Om USA skulle lykkes med sin «nearshoring»-strategi, kan Latin-Amerika bli en av vinnerne ved å tiltrekke seg økte investeringer, skriver Benedicte Bull. Bildet er fra et møte nylig mellom Mexicos president Andres Manuel Lopez Obrador, USAs president Joe Biden og Canadas statsminister Justin Trudeau.

I så fall må de latinamerikanske landene klare å utnytte rivaliseringen mellom stormaktene til sin fordel.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stormaktsrivalisering er sjelden godt nytt for Latin-Amerika. Regionen, som ofte er blitt omtalt som USAs bakgård, har gjennom historien slitt med å skape seg en uavhengig plass i global politikk og økonomi. Men konkurransen med Kina har nå drevet USA til å ta initiativ som kan være til Latin-Amerikas fordel.

Et av dem er «nearshoring» – en politikk som skal få USA-eide bedrifter til å flytte fra Kina til Latin-Amerika. Men selv om politikken kan gi Latin-Amerika kortvarige gevinster, kan den stadig tydeligere underordningen av økonomi og institusjoners geopolitiske målsetninger virke negativt på litt lengre sikt.

Kina som investor

Siden Latin-Amerika tidligere har vært svært avhengig av USA, er det også her endringene i styrkeforholdet mellom USA og Kina merkes best. Fra årtusenskiftet og frem til i dag har Kina gått fra å være en ubetydelig samarbeidspartner til å bli Sør-Amerikas viktigste kunde og leverandør. Landet er en ofte foretrukket investor og långiver.

Lenge så USA det som en fordel at Kina skaffet penger til sårt tiltrengt infrastruktur i Latin-Amerika. De siste årene har imidlertid USA sett Kina som en direkte rival, særlig etter at Latin-Amerika ble invitert inn i Kinas «Belte og vei»-initiativ i 2016.

En av grunnene er at USA ser Latin-Amerika som en brikke i et globalt stormaktsspill – av noen kalt en ny kald krig.

I tillegg sitter Latin-Amerika også på nøkkelressurser for «det grønne skiftet». Dette skriver jeg om i boken «Latin-Amerika i dag: nye interesser og gamle bånd til USA, Kina, Russland, Midtøsten og Europa».

Det gjør at Latin-Amerika vil bli omfattet av langt større interesse, både fra USA, Kina og Europa, i tiden som kommer.

USA ser Latin-Amerika som en brikke i et globalt stormaktsspill

Kjærkomne ressurser

På kort sikt kan skiftet i USAs linje bety kjærkomne ressurser for Latin-Amerika. Selv om pandemien er på tilbaketog, er Latin-Amerika fremdeles den regionen i verden som er hardest rammet. Regionen har 30 prosent av alle covid-19-dødsfall i verden, med en befolkning som bare utgjør 7,6 prosent av den globale. Dessuten er de i en økonomisk krise som er den dypeste noensinne.

Resultatet for Latin-Amerika av den forrige store økonomiske krisen – finanskrisen i 2008 – var at Kina fylte tomrommet som ble igjen etter at bedrifter fra USA og Europa trakk seg ut. USA ønsker å unngå at det samme skjer igjen og har etablert en ny utviklingsbank (U.S. International Development Finance Corporation), et stort nytt bistandsprogram for infrastruktur (America Crece) og tatt kontroll over den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken (IDB).

Men det som kan få aller størst konsekvenser, er planene om «nearshoring». Politikken begynte under Trump med «Back to the Americas»-initiativet. Men kongressen debatterer nå «The Latin American Nearshoring Act», som skal sikre støtte til amerikanske bedrifter som velger å flytte til Latin-Amerika.

Så langt har Whirlpool, Samsung, LG og Boeing flyttet produksjonen til Mexico, og flere andre vurderer det samme. Støttespillerne håper på 72 milliarder dollar i nye investeringer til Latin-Amerika.

Drahjelp fra covid-19

I motsetning til nesten alle andre saker har planene om «nearshoring» støtte i både demokratiske og republikanske leire. Men om det er tverrpolitisk enighet om at det er ønskelig at amerikanske bedrifter flytter fra Kina til Latin-Amerika, så har ikke Joe Biden og kongressen den samme makten over store amerikanske selskaper som Xi Jinping og kommunistpartiet har over de kinesiske.

Her har de imidlertid fått drahjelp av den covid-19-skapte krisen i forsyningskjeder og transportarbeidermangel. Det har gjort lokalisering nærmere markeder mer attraktivt igjen.

Pandemien har også skapt bevissthet om hvor stor andel av USAs legemidler som er produsert i Kina, og hvor sårbar forsyningen er.

Sanksjoner mot uvenner

For å gi akademisk ryggdekning for politikken blir det nå børstet støv av merkantilistiske økonomiske teorier, som lenge har vært tilsidesatt av globaliseringsmantraet og markedsliberalismen. Samtidig går noen lenger i å gjøre dette til ren geopolitikk.

Istedenfor «nearshoring» er begrepet «allyshoring» eller «friendshoring» nå hyppig debattert. Det skal signalisere at man ikke vil flytte bedriftene hvor som helst, men begrense det til land som fører en USA-vennlig politikk.

I det siste har vi også sett eksempler på at USA krever av de latinamerikanske landene at de holder Kina ute for å samarbeide med USA

Overfor dem som faller utenfor gruppen av venner, brukes stadig oftere sanksjoner. Det gjelder først og fremst autoritære ideologiske utfordrere som Venezuela, Cuba og Nicaragua – men også etter hvert andre land med store demokratiutfordringer, som El Salvador og Guatemala.

I det siste har vi også sett eksempler på at USA krever av de latinamerikanske landene at de holder Kina ute for å samarbeide med USA. Det har de hittil kun lykkes med i Ecuador, som utestengte Huawei fra sin 5G-konsesjonsrunde for å få tilgang til milliardlån fra USA. Men det blir ikke siste forsøk.

Sårt tiltrengte investeringer

Om USA skulle lykkes med sin «nearshoring»-strategi, kan Latin-Amerika bli en av vinnerne ved å tiltrekke seg økte investeringer. Det er sårt tiltrengt, om Latin-Amerika skal klare å stoppe økningen i arbeidsledighet, fattigdom og migrasjon som vi ser i dag.

En annen hensikt er å styrke regional integrasjon i Latin-Amerika. Det har vært en aspirasjon siden frigjøringen fra Spania på 1800-tallet. Men, som jeg også viser i boken, er Latin-Amerika i dag mer fragmentert enn noensinne.

Likevel kan USAs gjenvunne interesse fort bli et toegget sverd.

For det første bidrar USAs tilnærming til det USA beskylder Kina for å gjøre – å underminere en regional og global «orden» basert på prinsipper om pluralisme og økonomisk åpenhet.

For det andre kan det bidra til ytterligere splittelser i Latin-Amerika – siden særlig de råvaretunge landene i Sør-Amerika neppe kommer til å gi opp tilknytningen til Kina med det første.

For det tredje kan den nye stormaktsinteressen føre til økt press på naturressurser, og nye konflikter.

Om Latin-Amerika skal bli blant vinnerne av en ny kald krig, vil det kreve at de latinamerikanske landene klarer å utnytte rivaliseringen til sin fordel og ikke ender opp i nye avhengighetsforhold til nye og gamle stormakter.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Konkurranse med Kina er bra

  2. El Salvador er et av verdens farligste og mest korrupte land. Samtidig topper det Gallups «lykkeliste».

  3. Demokratiet kan bryte sammen i USA. Norge må være forberedt.

Les mer om

  1. Sør-Amerika
  2. USA