Statsråden omtaler situasjonen som «alvorlig». Realiteten er at det er en oppkonstruert krise.

Situasjonen bidrar bare til uro og usikkerhet for miljøene som skal skape kunnskapsgrunnlaget for fremtidens Norge.

Det har den siste tiden vært mye oppmerksomhet rundt Forskningsrådets økonomiske situasjon. En situasjon statsråd Ola Borten Moe (Sp) omtaler som «alvorlig». Realiteten er at dette er en oppkonstruert krise. Den kunne vært løst uten økt pengebruk og uten den dramatikk og uro dette har utløst i Forsknings-Norge.

Statsråd for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe har i flere sammenhenger vist til en rapport fra Direktoratet for økonomistyring som kom i februar 2022. Han mener rapporten peker på en ulovlig praksis. Det han unnlater å nevne, er at rapporten ikke bare omtaler Forskningsrådets økonomistyring som god, den peker også på at praksisen med å disponere midler på tvers av bevilgninger, som har vært gjennomført i full forståelse med Kunnskapsdepartementet og tidligere statsråder, kun krever en fullmakt. En fullmakt statsråden har valgt ikke å be Stortinget om.

Forskning krever langsiktighet

Problemet norsk forskning nå er styrt inn i, er en konsekvens av den kortsiktige og ufleksible måten forskningen finansieres på, gjennom departementenes bevilgninger til Forskningsrådet.

Forskning krever langsiktighet. Det er det ikke mulig å oppnå innenfor ettårige bevilgninger når forskningsprosjektene generelt løper i fire til fem år. Det er derfor over mange år utformet en praksis hvor dette løses gjennom større overføringer fra år til år. Dette for å kunne ha sikkerhet for å dekke prosjektforpliktelsene og midlertidig utnytte midler på tvers av noen bevilgninger for å kunne styre mot lavere overføringer.

Dette har vært viktig, blant annet for å støtte finansielt opp om instituttsektorens suksess med å hente hjem sterkt ønskede midler fra EU. I tråd med departementets føringer vil hver EU-krone utløse tilleggsstøtte fra Forskningsrådet for å sikre at prosjektene kan gjennomføres. Når sektoren har suksess på denne viktige arenaen, koster det også mer penger for Forskningsrådet.

Ukorrekt påstand i Dagsnytt 18

For å sikre langsiktighet i bevilgninger i et system med ettårige bevilgninger har Forskningsrådet måttet ha penger på bok. Denne praksisen har ikke bare vært akseptert av og diskutert med skiftende regjeringer, den har også vært omtalt i statsbudsjettet.

Styret som nylig gikk av, hadde imidlertid et klart styringssignal om at overføringene skulle reduseres, samtidig som aktivitetsnivået skulle opprettholdes. At nivået på overføringer var større enn det departementene ønsket, viste seg også ved at det over tre år ble tatt ut 1,7 milliarder kroner av likviditeten som kunne bidra til å dekke forpliktelser. Det krever både tettere likviditetsstyring og noe midlertidig kryssbudsjettering. Det er en praksis som har vært grundig forankret med departementet.

Statsråden sa på Dagsnytt 18 den 18. mai at praksisen med kryssbudsjettering betyr at Forskningsrådet gjør investeringer som ikke samsvarer med Stortingets bevilgninger på de enkelte tiltaksområder. Det er ikke korrekt. Den helhetlige likviditetsstyringen sikrer at midler samlet sett og over tid brukes på tiltak i tråd med Stortingets bevilgninger på de enkelte tiltaksområder, men på en måte som sikrer at midlene settes i arbeid så hurtig som mulig og dermed bidrar til å redusere overføringer. Et vedtak om å gi fullmakt til praksisen dette året ville fjernet det formelle hinderet som statsråden nå omtaler som en alvorlig situasjon.

Flere konkrete forslag

Det er heller ikke en riktig fremstilling når Moe sier at Forskningsrådet forholdt seg til kutt over tid på 1,7 milliarder kroner som et «lån» i sin økonomistyring.

Kutt i store overføringer med samtidig klar føring om å opprettholde aktivitetsnivå reduserer handlingsrommet i fremtidige budsjetter hvis budsjettrammen ligger fast, fordi forskningsprosjekter pr. definisjon er langsiktige og ikke kan bevilges for bare ett år av gangen.

Likevel finnes det et handlingsrom, for eksempel gjennom å endre planlagte fremtidige utlysninger.

Da det ble klart at det ikke ville komme nye midler, og at gjeldende praksis ikke lenger var akseptert, tok Forskningsrådet umiddelbart hensyn til dette i budsjettet – sist i styrevedtak rundt behandlingen av langtidsbudsjettet i oktober 2021. Dette vedtaket er offentlig. Det peker på konkrete tiltak som administrasjonen skal følge opp, og vedtaket ble også grundig diskutert med statsråden i det styremøtet han deltok i 10. mars i år.

Økonomistyringen og budsjetteringen i Forskningsrådet har vært revidert av Riksrevisjonen uten merknader, sist 29. april i år. At Riksrevisjonen gir Forskningsrådets generelle økonomistyring en ren revisjon, vil fremdeles gjelde selv om Riksrevisjonen nå skulle ta inn over seg Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings merknad om at deler av budsjettpraksisen krever en fullmakt. En fullmakt statsråden altså ikke ønsker å be om.

Administrasjonen i Forskningsrådet har i samråd med styret ved flere anledninger kommet med forslag til konkrete tiltak for å etablere en mer langsiktig praksis som samtidig tar ned overføringene.

Forslagene inkluderer blant annet en praksis med flerårsbudsjetter som i Sverige, økt fleksibilitet mellom de ulike departementenes bevilgninger og etablering av særlovsselskap, som vil kunne drives etter vanlig regnskapspraksis og ikke som årlig driftsregnskap etter kontantprinsippet.

Disse forslagene har fått liten respons og er ikke blitt fulgt opp, heller ikke av statsråd Moe.

Vil lide i lang tid fremover

Det nylig avgåtte styret tar selvsagt statsrådens beslutning til etterretning, men vi stiller oss undrende til hvordan han fremstiller dette i mediene, og til hva regjeringen egentlig ønsker å oppnå.

Dersom målet var tryggere økonomistyring, fortsatt høy forskningsaktivitet av god kvalitet og forutsigbarhet for våre verdensledende forskningsmiljøer, ville det vært en fordel å starte en dialog basert på de forslagene Forskningsrådet har tatt opp. Og det ville vært rasjonelt å søke fullmakt i Stortinget som del av revidert nasjonalbudsjett.

Dagens situasjon bidrar bare til uro og usikkerhet for miljøene som skal skape kunnskapsgrunnlaget for fremtidens Norge. Og statsrådens konstruerte krise vil kunne stanse satsinger som vil lide i lang tid fremover – helt uten at det er nødvendig.

Medlemmer av Forskningsrådets nylig avgåtte styre signerer kronikken:

• Hilde Tonne, konsernsjef, Statnett, Oslo, styreleder
• Kenneth Ruud, administrerende direktør, Forsvarets forskningsinstitutt, Tromsø, nestleder
• Jan Magnus Aronsen, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Oslo
• Eli Aamot, konserndirektør, Sintef, Trondheim
• Karianne Melleby, administrerende direktør, Storskogen Norge, Oslo
• Mette Halskov Hansen, viserektor/professor, Universitetet i Oslo, Oslo
• Pinar Heggernes, prorektor for utdanning og digitalisering, Universitetet i Bergen, Bergen
• Kirsti Hjemdahl, daglig leder, Stiftelsen Cultiva, Kristiansand
• Tomas Kåberger, professor, Chalmers tekniska högskola, Sverige
• Eimund Nygaard, adm.dir., Lyse, Stavanger
• Lars Harry Vorland, professor em., tidl. adm.dir., Helse nord RHF, Tromsø