Kronikk

Kronikk: Et kjønn som ikke passer

  • Veronica K. Berglyd Olsen

Å ha en kjønnsidentitet og en kropp som trekker i hver sin retning er ikke noe som går over, skriver Veronica K. Berglyd Olsen. Signe Dons

For de av oss som blir tildelt feil kjønn ved fødselen er det en lang vei å gå for å få lov til å være den vi er.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I TV 2s dokumentarserie Født i feil kropp møter vi mange tøffe mennesker som går igjennom mye for å få lov til å leve som den de vet de er. Det alle i serien har til felles er at de mener de er «født i feil kropp».

Ikke alle av oss føler det sånn.

Ikke «født i feil kropp»

Jeg har selv gått gjennom den prosessen mange av dem er midt oppi, men jeg er ikke «født i feil kropp». Ikke har jeg «skiftet kjønn», heller.

Kjønn sitter ikke mellom bena, men i hodet. Du vet, den delen av kroppen man har helt øverst.

Min kjønnsidentitet, det vil si hvor jeg identifiserer meg i landskapet mellom ytterpunktene «kvinne» og «mann», har alltid vært litt flytende. Det kan være vanskelig å plassere seg innenfor de svært begrensende rammene vår kultur tegner rundt de to kjønnene man tar for gitt.

Problemet med kjønnsidentiteten er at den sitter inne i hodet der ingen andre enn deg ser den. Mye tyder på at kjønnsidentitet er predisponert på tilsvarende måte som seksualitet er det.

Det er ikke gitt at kjønnsidentiteten vår utvikler seg i samme retning som resten av kroppen. For de fleste gjør den det, for noen av oss er det litt mer komplisert.

Et kjønn

Vi tildeler mennesker et kjønn når de blir født – litt sånn som klær utdeles i militæret: det er ikke så nøye om det passer helt så lenge alle er så like som mulig.

Dette kjønnet er ment å skulle følge deg resten av livet, og med det følger det mange forventninger og sosiale normer. For de av oss som får utdelt et kjønn som ikke passer, kan dette bli veldig vanskelig å forholde seg til. Ofte gjemmer man dette bort inni seg.

Noen klarer seg likevel ganske bra en stund. Man blir litt immun etter hvert – smerteterskelen øker, på en måte.

Å ha en kjønnsidentitet og en kropp som trekker i hver sin retning er imidlertid ikke noe som går over. Det blir som oftest heller verre ettersom tiden går. Smerten handler ikke om at det er noe galt med oss, men at vi ikke får være oss selv.

Å bestå eksamen i «å være kvinne»

Som barn unngikk jeg både det veldig maskuline og det veldig feminine. Det var enklest for meg å unngå å «gjøre kjønn» mer enn høyst nødvendig.

Da jeg var 15 år kom jeg over en artikkel om en transkjønnet kvinne i et pornoblad jeg fant hjemme, og det gikk opp for meg at hun og jeg hadde noe til felles. Men dette var i 1992, og jeg visste ikke hvem jeg kunne snakke med da.

I dag finner man svaret på det meste på internett. Da jeg i voksen alder kom frem til at jeg måtte gjøre noe med alt dette, søkte jeg opp hva som fantes av muligheter.

Jeg kom over nettsidene til den klinikken på Rikshospitalet som behandler transseksuelle. Jeg fant også sidene til pasientorganisasjonen deres, HBRS. Men det som møtte meg der var ganske nedslående.

Det handlet bare om diagnoser, utredning og krav.

Diagnose: Transseksualisme

For å få kjønnsbekreftende behandling i Norge må man ha en diagnose. Diagnosekriteriene er lagt opp etter en ideologi der kjønn kun finnes som to adskilte kategorier – du vet, Mars og Venus.

Å få diagnosen «transseksualisme» som transkjønnet kvinne er som et jobbintervju der du søker stilling som «kvinne» og må kvalifisere i henhold til kjønnsroller som nærmest er tatt ut av TV-serien «Mad Men».

I en av episodene av «Født i feil kropp» så vi at man til og med må gjennomgå en test for å vise at man kan «leve som kvinne». Jeg kjenner, som de fleste, skulle jeg tro, kvinner i alle mulige utgaver.

Hvor mange kvinner hadde strøket som «kvinne» på Rikshospitalet? Utvilsomt ganske mange.

Må lyve seg gjennom nåløyet

Omtrent 75 prosent av alle som kommer til denne klinikken for å få hjelp blir avvist. Det er blitt så ille at mange ikke engang orker å prøve seg lenger.

De fleste av oss kjenner mange som har prøvd og ikke sluppet gjennom nåløyet, og en del som har klart det ved å lyve. Levekårsrapporten «Alskens folk» fra 2013 belyste betydelige mangler ved dagens behandlingstilbud, og VG gjorde i etterkant en større sak på dette med tittelen «Ingentransland».

Tokjønnshegemoniet på Rikshospitalet krever også at sterilisering er en del av prosessen. Det er verdt å nevne at flere internasjonale organer, inkludert FN og Amnesty, mener Norge er i konflikt med menneskerettighetene på dette punktet.

Reddet av rebellene

Redningen for meg ble rebellene: de behandlerne som møter transkjønnede mennesker utenfor det offisielle apparatet og som i motsetning til Rikshospitalet følger den internasjonale behandlingsstandarden «Standards of Care».

Hos disse var det jeg som fikk definere meg, ikke en diagnosemanual skrevet av bedrevitere.

Sammen utforsket vi min historie, mine tanker og mine behov. Jeg fikk endelig oppfylt ønsket om å få byttet til riktige hormoner for kroppen min. Det var et ubeskrivelig øyeblikk som endret livet mitt for alltid. Det er utrolig hvor mye lykke det kan ligge i en liten gul pille.

Ettersom kroppen min forandret seg, følte jeg for første gang at jeg kunne utforske mitt eget kjønnsuttrykk og slippe å spille en kjønnsrolle som aldri har passet. Det er så utrolig viktig at man får gjøre alt dette i den rekkefølgen som passer hver enkelt.

Transkjønnede mennesker kommer i alle slags varianter, slik som folk flest. For de av oss – kanskje flertallet av oss – som ikke vet på forhånd om vi tilfeldigvis passer inn i den andre tradisjonelle kjønnsbåsen, er det utrolig viktig å ikke bli dyttet inn i en annen bås når vi tar kontakt med dem som skal hjelpe oss.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også:

  1. Les også

    Snart kan du være trans-kjønnet på Facebook

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Kjønnsroller
  3. Transseksuell

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    170 norske barn ville bytte kjønn i fjor. 2 av 3 var jenter. Overlege Anne Wæhre er bekymret: – I verste fall vil flere angre.

  2. KRONIKK

    Kjønn, seksualitet og strid. Den nye diagnosen anerkjenner transpersoners rett til å være seg selv

  3. DEBATT

    Unge som strever med kjønnsidentiteten sin, må få rask nok og god nok hjelp

  4. DEBATT

    Forståelse av kjønn må hvile på flere kunnskapstradisjoner enn biologi alene

  5. KOMMENTAR

    «Det er gammeldags å skjære i friske kropper»

  6. KRONIKK

    Kronikk: Ny undersøkelse om kjønnsinkongruens i Norge gir alarmerende resultater