Kronikk

Kinas folkefiende | Torbjørn Færøvik

  • Torbjørn Færøvik
    Torbjørn Færøvik
    Forfatter og Kina-kjenner
Lederne i Beijing har gang på gang stemplet Liu Xiaobo som en folkefiende og kriminell. Det politiske manifestet han signerte for syv år siden, gikk rett til kjernen av Kinas problemer. Det tok til orde for et uavhengig rettsvesen, ytringsfrihet og frie valg, skriver Torbjørn Færøvik.

Fredsprisvinneren fyller 60 år i dag. Han soner i et fengsel i Jinzhou, en by i den nordøstlige Liaoning-provinsen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vinden var kald, og Beijings innbyggere hutret og frøs. Selv i rettslokalet satt de fåtallige tilhørerne med ytterklærne på. Men den tiltalte Liu Xiaobo virket uberørt.

Selv om han ble nektet å si noe, hadde han skrevet et fyldig sluttinnlegg som senere ble smuglet til utlandet. «Jeg mottar dommen med fred i hjertet, uten å beklage noen av de valg jeg har gjort, og jeg fylt av optimisme for fremtiden.»

Dommen falt 23. desember 2009. Retten fant ham skyldig i forsøk på å undergrave statsmakten. Går alt som planlagt, løslates han om fem år.

Fredsprisvinneren soner i et fengsel i Jinzhou, en by i den nordøstlige Liaoning-provinsen. Lite er lekket ut om hans soningsforhold. I 2010 fortalte hans kone Liu Xia at han satt i en celle sammen med fem andre. Cellen var på 30 kvadratmeter. Bortsett fra å spille kort med medfangene, gikk dagene med til å lese.

Da hun besøkte ham, holdt han på med en bok av den japanske forfatteren Haruki Murakami. Fangene tilbrakte to timer hver dag i luftegården. For å holde seg i form, forsøkte han å jogge og spille badminton.

Liu Xia fikk en tid lov til å besøke ektemannen en gang i måneden, men møtene varte aldri mer enn én time. Fengselets tidtagere klokket henne inn og ut. Hver gang hun kom, hadde hun med seg noen bøker han ville lese. Naturligvis måtte de godkjennes før han åpnet dem. Møtene de hadde, ble overvåket av to vakter og tatt opp på video.

Da Liu Xia høsten 2010 fortalte ham at han hadde fått Nobels fredspris, begynte han å gråte. «Denne prisen», sa han, «dediserer jeg til alle dem som ofret sitt liv i 1989».

«Jeg har ikke noen personlige fiender»

Det foreløpig siste livstegnet fra ham kom i desember i fjor via Liao Yiwu, en annen kinesisk forfatter.

Liao har bodd i Tyskland siden 2011. «Jeg er ok», meldte Liu. «Her i fengselet har jeg hele tiden vært i stand til å tenke og lese. Studiene mine har overbevist meg om at jeg ikke har noen personlige fiender.»

Torbjørn Færøvik.

Det siste utsagnet var som et ekko av hans sluttord til retten: «Jeg har ingen fiender og nærer ikke noe hat … hat bare tærer på menneskets intelligens og samvittighet … » Det var ikke enkeltpersoner han ville til livs, men systemet.Liao Yiwu ville ikke røpe hvordan han hadde fått kontakt med sin fengslede kollega, men forsikret at budskapet var ekte. Fredsprisvinneren tilføyde at «glorien som omga ham, nå skinte sterkt nok»; verden burde derfor rette oppmerksomheten mot «andre ofre som ikke var så godt kjent, eller som ikke var kjent i det hele tatt».

Liu Xiaobos høye internasjonale status har trolig gitt ham en viss beskyttelse. Som John Kamm, lederen for menneskerettighetsstiftelsen Dui Hua, har påpekt: «En kinesisk fange som er godt kjent, har større sjanse for å bli godt behandlet. Er han lite kjent, er håpet ute.»

Kamm har i en årrekke brukt sine gode kontakter i det kinesiske lederskapet til å tale forfulgte dissidenters sak. Han har også medvirket til å få noen av dem løslatt og overført til USA.

Sjansen for at han skal oppnå det samme med Liu Xiaobo, virker liten. Lederne i Beijing har gang på gang stemplet ham som en folkefiende og kriminell.

Tok til orde for ytringsfrihet og frie valg

Det er lett å forstå hvorfor. «Charter 08», det politiske manifestet han signerte for syv år siden, gikk rett til kjernen av Kinas problemer. Han og de andre 350 underskriverne tok til orde for et uavhengig rettsvesen, ytringsfrihet og frie valg. «Alle slags sosiale konflikter har konstant hopet seg opp, og misnøyen har steget tilsvarende … Denne tilstanden må endres. Politiske demokratiske reformer kan ikke utsettes lenger.»

Liu Xiaobo presiserte likevel at reformene ikke kunne gjennomføres over natten. I stedet for en hastig omveltning måtte de komme gradvis og planmessig over tid, «i et samspill mellom de styrende og de styrte». Bare på denne måten kunne reformene bli «effektive og varige».

Det er viktig å nevne dette, siden Lius kritikere i og utenfor Kina har forsøkt å tegne et bilde av ham som en ansvarsløs oppvigler.

«Charter 08» ble offentliggjort fire måneder etter at Beijing-OL var over. Flere av underskriverne ble likevel raskt arrestert. «Den åpne rettssaken» mot Liu året etter varte i mindre enn tre timer. Hans kone ble nektet adgang til rettslokalet, likeså en rekke vestlige diplomater som ønsket å følge saken.

Hans kone i husarrest

Om de siste årene har vært tunge for Liu Xiaobo, har hans kone kanskje opplevd dem som enda tyngre. Siden 2010 har hun sittet i husarrest i sin egen leilighet i Beijing uten lov og dom. Venner som forsøker å besøke henne, blir bryskt stanset av sivilt politi.

I sin ensomhet lider hun av depresjon og dårlig helse. Hensikten med å isolere henne er å forhindre at hun lekker informasjon fra eller om sin ektemann.

De to møtte hverandre i 1982. Da de giftet seg 14 år senere, sonet Liu Xiaobo i en arbeidsleir utenfor Beijing. Også da fordi han hadde talt Makten midt imot. På bryllupsdagen fikk han permisjon, og de rakk å spise lunsj sammen før han ble skysset tilbake.

«Jeg var svært lykkelig, fordi straks jeg var gift med ham, kunne jeg besøke ham i anstalten», sa Liu Xia i et intervju i 2010. Hun la til at hun egentlig ikke var så interessert i politikk, «men så lenge du er gift med en slik mann, vil politikken interessere seg for deg».

Sjeldne møter

Mens Liu Xiaobo levde av å undervise i litteratur og skrive bøker og dikt, forsøkte Liu Xia å livnære seg som maler, dikter og fotograf. Den første tiden fredsprisvinneren satt i fengsel, fikk de lov til å utveksle brev. Men ikke nå lenger. Liu Xia har fortalt at de sjeldne møtene de har, er preget av få ord og mye taushet – og mye lengsel.

Som ektemannen skrev om henne i sin slutterklæring til retten i 2009: «Din kjærlighet er som sollys som beseirer høye murer og skinner gjennom vinduer med jerngitre … Min kjærlighet til deg er belastet med skyldfølelse og anger. Disse er så tunge at de av og til får meg til å vakle. Jeg føler meg som en stein på en øde slette, herjet av isende vind og øsende regn, så kald at ingen tør å ta på meg. Min kjærlighet til deg er likevel solid som en klippe, og den er så skarp at den kan bore seg gjennom enhver mur.»

Kinesisk propaganda forteller oss daglig at landet er «en oppadstigende myk makt». I Jinzhou-fengselet sitter en modig fange som har opplevd fasadens heslige bakside.

Gratulerer med 60-årsdagen, Liu Xiaobo!

På Twitter: @faeoroevi

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Her kan du lese mer om Kina:

Les også

  1. Støre advarte to ganger mot å gi freds-prisen til Liu Xiabo

  2. Kina er i dag mer preget av å være et kontrollsamfunn enn på flere tiår

  3. Forfølgelsen blir bare verre

Les mer om

  1. Kronikk