Kronikk

Ravis plas i de nye nårskfage

  • Stil>
  • ><
  • >handelshøyskolen Bi<br
  • <br
  • Språk
  • >kultur
  • >for Kommunikasjon
  • Institutt<br
  • Forf><stil>stipendiat
  • Stil><forf>karianne Skovholt <
  • ><br
  • >universitetet I Oslo<br
  • >nordiske Studier
  • >for Lingvistiske Og<br
  • <forf>aslaug Veum <

SPRÅKLIG KOMPETANSE. Den nye læreplanen i norsk prøver å inkludere de nye kravene til kommunikativ kompetanse som elevene møter i dag. Men innsikten har i altfor liten grad nådd den offentlige debatten, som har vært kjendispreget og handlet om Ibsen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NORSK SPRÅK. Nå er det på tide å finne ut hvordan vi kan skolere elevene til å mestre et stadig større tekstlig mangfold. At leseferdighetene til norske skoleelever ikke er så gode som forventet, er blitt dokumentert i internasjonale undersøkelser, og bekymrer både lærere, foreldre, forskere, politikere og allmennheten. For å utvikle elevenes språkferdigheter i lesing, skriving og muntlig, har politikerne lansert det såkalte Kunnskapsløftet med nye læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring. Hva vil det si å ha gode språkferdigheter? Som språkforsker får man ofte spørsmål om hva som er riktig og gal språkbruk, om skriftspråket kommer til å bli forandret på grunn av ungdommens sms-skriving eller hva vi synes om stavemåten til rap-artisten Ravi. Kommer dagens unge til å skrive SMS-språk eller kanskje "ravisk" som pensjonister? ("Får nåru seter åp håre så blir jæ åpsat, å nåru slår ut håre blir jæ slåt ut. . .").

Å bruke språket relevant.

Gode ferdigheter i skriving og tale består av mer enn ortografi og grammatiske regler. Det forutsetter også at man har kommunikativ kompetanse, det vil si å kunne bruke språket relevant i ulike situasjoner og til ulike formål. På samme måte som vi skifter antrekk etter hvilken situasjon vi er i, har vi også et stort språklig register som vi velger fra i ulike sammenhenger. Hele poenget med å velge passende språkdrakt, er å lykkes med kommunikasjonen. Rap-artisten Ravi er eksempel på en språkbruker som har en utradisjonell språkdrakt. Med lydrett ortografi bryter han språklige konvensjoner, samtidig som han lykkes å kommunisere med sine tilhørere/lesere. Grunnen til at det er klima for Ravis lydrette språkbruk i dag, kan være at vi ofte benytter talemålsnære skrivemåter i tekstmeldinger. Når nye medier introduseres, prøver språkbrukere ut det nye mediet og forhandler seg frem til nye samhandlingsnormer.

Prøving og feiling.

Normene er ikke i utgangspunktet gitt, men utvikles gjennom prøving og feiling. Å skrive lydrett og forkortet er ikke nødvendigvis feilaktig språkbruk, selv om det bryter med tradisjonelle språknormer. Tvert imot kan det tyde på at en ny type kommunikativ kompetanse, og en ny sjanger, er under utvikling. Når de nye læreplanene satser på de grunnleggende ferdighetene som å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig, er det kommunikativ kompetanse som står i fokus. Å ha kommunikativ kompetanse innebærer å kunne utføre forskjellige handlinger ved hjelp av språket. Vi bruker for eksempel språket til å formidle og lagre kunnskap, til å fortelle, til å leke, til å argumentere og til å uttrykke følelser og erfaringer om verden. Ikke minst bruker vi språket/skriften til å ta kontakt med hverandre og slik skape og opprettholde mellommenneskelige forhold. En slik forståelse av hva det vil si å kunne lese og skrive godt, går utover den allmenne oppfatningen om grammatikk og rettskrivning.

Vil ikke argumentere.

En omfattende undersøkelse av norske ungdommers skriveferdigheter (KAL-prosjektet) viste at selv de flinkeste 15— og 16-åringene i ungdomsskolen velger å skrive fortellinger på avgangsprøven i norsk hovedmål. Undersøkelsen viste også at elevene arbeidet for lite med argumenterende tekster. Skal man klare seg i arbeidslivet, med de kravene til skriftlig kommunikativ kompetanse som finnes der i dag, må man kunne mer enn å fortelle godt. En må blant annet kunne resonnere, argumentere, drøfte, begrunne, søke og gjøre rede for både sitt eget og andres syn. Dessuten må man beherske samhandlingsnormene i de nye teknologiske mediene (e-post, elektroniske møter, blogger osv.)Hvilke krav stiller den nye teknologien til vår kommunikative kompetanse? Som en følge av de nye mediene, skriver de unge i dag mer enn før. Det er imidlertid stor forskjell på å skrive i den tradisjonelle skoledagboka og på sin egen eller andres hjemmeside. Derfor er det en utfordring å øke elevens bevissthet både om sin egen rolle og i forhold til de mange og ofte ukjente mottakerne budskapet kan nå. Elevene må bli i stand til å analysere både egne og andres kommunikative handlinger, og se konsekvensene, for eksempel av å utlevere seg selv på nettet.

Kopi til sjefen!

Bevissthet om ulike kommunikasjonssituasjoner er også i økende grad viktig i arbeidslivet. Hvor oppmerksom er man for eksempel på hvilke funksjoner det har å kopiere inn mottakere i e-poster? Ved å sette opp sjefen i kopifeltet i en e-post til en kollega, kan man søke støtte for et argument eller vise frem egne ideer. Lar man være å kopiere inn sjefen, kan det oppfattes som ekskludering. Elektronisk kommunikasjon og datamediets tekster er nå satt inn som et eget punkt i læreplanen. Men siden utviklingen av nye sjangrer og medier skjer så hurtig, er det en stor utfordring for skolen å kunne inkludere det til enhver tid rådende kommunikasjonsformene i undervisningen. Utviklingen utfordrer norskfaget og forutsetter nye kunnskaper blant lærere.

I riktig retning.

Hvordan kan man så få norske elever til å bli bedre til å skrive og lese? Med Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004), med tittelen "Kultur for læring. Kunnskap, mangfold og likeverd", har norske politikere tatt et steg i riktig retning, fordi man nettopp setter elevenes kommunikative kompetanse i fokus. I læreplanen heter det blant annet at eleven skal kunne "mestre ulike skriveroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv" og "skrive tekster i ulike kreative sjangrer". Det nye i læreplanen er nettopp at det stilles krav til økt bevissthet om den avgjørende plassen tekst og kommunikasjon har i livet til hver og en av oss. Når Kunnskapsløftet trer i kraft fra høsten 2006, må politikerne satse tungt på både forskning og på kompetanseheving blant lærerne på dette området. Men også andre aktører i samfunnsdebatten og det offentlige liv, som forskere og journalister og kommentatorer i mediene, har et ansvar. Så langt har mediene presentert altfor snevre fremstillinger av læreplanene. Norskfaget har tradisjonelt vært et nasjonsbyggende fag, der innsikt i den nasjonale kanon har vært vesentlig.

For eller mot Ibsen.

Kanskje er dette årsaken til at den offentlige debatten om læreplanen i norsk er blitt redusert til en diskusjon for eller mot Ibsen på pensumlista? Nå er det på tide å ta opp hva slags språklige ferdigheter vi trenger i dagens samfunn - og hvordan man lykkes i å skolere elevene best mulig gjennom læreplaner og undervisning.En start kan for eksempel være å invitere representanter fra arbeidslivet inn i debatten, slik at de kan synliggjøre hva slags kommunikativ kompetanse det faktisk er behov for i næringslivet.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  2. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  3. KRONIKK

    Menneskers ondskap har særtrekk vi ikke finner hos dyrene

  4. KRONIKK

    Kampen om EØS går tvers gjennom Fellesforbundet

  5. KRONIKK

    «Se kompisen din bli skutt i kneskålen»

  6. KRONIKK

    Har Catalonia en rett til løsrivelse? Kan Norge støtte kravet?