Halvdan Koht på frierføtter

TILBUD. Utenriksminister Halvdan Koht tilbød billedhuggeren Sigri Welhaven Krag å gifte seg med henne, mens han ennå var gift med Karen Grude Koht, mor til Kohts to voksne barn.

52 siders brev.I et brev på 52 sider foreslo 64-åringen ekteskap. Hans venninne mottok det 16. november 1937, mindre enn et halvt år etter at de to hadde truffet hverandre i Paris. Utenriksministeren og hun ble ofte sett sammen i Norge i årene 1938-1940. Den 8. april 1940 spiste Koht middag hos henne mens UD forgjeves forsøkte å finne ham; det var en travel kveld.En smigret Sigri Welhaven Krag omtaler frieriet i to brev til sin 22-årige sønn, Helge Welhaven Heiberg, fra hennes første ekteskap med maleren Jean Heiberg. Hun ble skilt fra ham og gift med forretningsmannen, generalkonsul Peter Krag i Paris. I 1938 var også dette ekteskapet i ferd med å havarere; Krag var blitt forelsket i hustruen til den norske sendemann i Paris. Krag døde i slutten av 1939.

"Gode venner".

Om sitt første møte med Koht skriver Sigri Welhaven Krag 9. juni 1937, da han var på offisielt besøk i Paris: ". . . du kan tro at jeg blev gode venner med denne kloke mand! — og det var mig en stor glæde at lytte til alt han havde at fortælle! - du vet jeg er svak for store menn! ja vi har alle vore svakheter!"Kohts energi som brevskriver er berømt. I årene 1932-1938 korresponderte han også med en norsk kvinne i Moskva, Kristine Westrem Christensen Kiseljova. Han besøkte henne der i 1936.

Brevene bevart.

Som enke vendte hun hjem til Norge i 1938. Hun leverte da alle brevene tilbake til Koht, ca. 370 i tallet. I 1954, over ti år etter at fru Kiseljova var død, omarbeidet Koht noen av disse brevene før han deponerte dem på Nasjonalbiblioteket, den gang Universitetsbiblioteket.Hans svigersønn, professor Sigmund Skard, forteller om denne omsorgsfulle håndteringen av historisk kildemateriale i boken "Mennesket Halvdan Koht" (1982). Han tilføyer at det er umulig å vite om den driftige historieprofessoren endret det politiske innholdet i brevene, eller om det var eventuelle erotiske innslag som ble fjernet.Det kunne være interessant å se hva Norges utenriksminister skrev til en venninne i Moskva i årene 1935-1938, en periode som falt sammen med Stalins verste terror. Det får vi aldri vite uten adgang til det sovjetiske hemmelige politis Koht-mappe.

Gjest i Kohts hjem.

Skard forteller at Koht inviterte fru Kiseljova hjem til Lysaker et par ganger. Hans kone hadde liten sans for dette. Hun likte heller ikke at han ofte var på teater og restaurant med Sigri Welhaven Krag. Ektefellene korresponderte om denne saken. Skard siterer fra ett av Kohts brev, datert mars 1939:". . . (det) skulle vel heller vitne om at vi ikkje hadde noko å dølja (. . .) Det er visseleg ingen av oss som har nokon tanke om at dette skal bli meir enn venskap. For min part er eg no vel for gamal til å tenke på anna. Men eg vil heller ikkje at nokon skal koma og skiple denne venskapen for meg; han er for mykje verd for meg til det. Folkesnakk skal i alle fall ikkje få meg til å gje han opp. Dermed har eg sagt det som eg har å seia om denne saka. Meir trengs det vel ikkje heller. Halvdan."

Frierbrev i 1937.

Knapt halvannet år tidligere hadde venninnen altså fått et frierbrev som hun beskriver slik 17. november 1937:"Mottok igaar et brev paa 52 sider fra Halvdan Koht - det var fra baaten tilbake fra America - saa interresant et brev har jeg aldri mottaget ialfal - det var alle hans oplevelser - alt han læser for tiden, og alle hans tanker og planer. Jeg er virkelig stolt av slikt et edelt venskap, men faktisk vill manden gifte sig, og gamle folk er jo gale - meget mer end de unge! - og jeg vil for ingen pris skifte liv!"Hun nevner Koht igjen fem dager senere og sier at hun får mange interessante brev fra ham, "et var paa 52 sider saa jeg var ved at besvime, - mere en polittisk avhandling, han maa have store tanker om mitt hoved!"

Et dannelsesprosjekt.

Koht besøkte henne også på sommerstedet på Hisøy ved Arendal og i Valdres, og tok henne med på politiske møter sommeren 1938. Han sendte henne artikler, bøker og lister over bøker hun burde lese, og betraktet antagelig den vakre kunstneren som et dannelsesprosjekt.Hun laget også en byste av Koht. Den står i Vitenskaps-Akademiets bygning i Oslo. Hun forteller at Peter Krag var meget oppbragt over at hun skulle reise til Genève for å treffe Koht under arbeidet med bysten.

Like før alarmen.

I sine egne memoarer fra 1957, "For fred og fridom", forteller Koht at han forlot Sigri Welhaven Krag, som han ikke navngir, ved midnatt om kvelden 8. april, like før flyalarmen gikk. 10. april, mens han var på flukt sammen med kong Haakon, kronprins Olav og de fleste av regjeringens medlemmer, innledet han et vennskapsforhold med Unni Diesen.Hun ble hans sekretær, og hans forbindelse med henne i London ble brukt av Oscar Torp og Trygve Lie for å få ham ut av Nygaardsvold-regjeringen.

Vennskap brukt mot Koht.

Unni Diesen, som var 35 år yngre enn Koht, utga en memoarbok høsten 1965, "Kvinne i krig". Hun sier der at hun var meget forarget over at hennes vennskap med Koht ble brukt mot ham sommeren 1940. Hun søkte seg til Canada. Skard forteller at hans svigerfar skrev brev til henne.Helt i strid med hennes versjon omtaler han bilferdene med henne i de dramatiske aprildagene som "vendepunkter i mitt liv" da han "umiddelbart og uvilkårlig gav min sjel til dig" og han spør om "vi kan tenke på å slå våre pjalter sammen?" Hun avviser dette skarpt. Det gjør ham "tåpelig skinnsyk", for "alt mitt hjerte er hos deg".

Var hos "feil kvinne".

Så sent som på 1970-tallet, selv etter at Unni Diesens bok var utgitt, var det god latin blant historikerne på Universitetet i Oslo at det var hos Unni Diesen han tilbragte kvelden 8. april. De så aldri på hans forbindelser med Sigri Welhaven Krag eller Kitty Westrem Christensen Kiseljova.Det er nærliggende å tro at to faktorer bidro til det: Politikeres privatliv ble sjelden omtalt i norsk offentlighet, og det var neppe godt for karrieren hvis en historiker interesserte seg for den handlekraft som historiefagets nestor la for dagen i sine forbindelser med det smukke kjønn. I den åpenhjertige biografien om sin svigerfar navngir Sigmund Skard bare Unni Diesen. Han insisterer på at det ikke kan ha vært noe seksuelt innhold i Kohts kontakter med henne, eller med fru Kiseljova eller Sigri Welhaven Krag. Hans bevisføring baserer seg på Kohts sterke moralfølelse og hans forargelse over Bjørnstjerne Bjørnsons sidesprang.

"Var aldri nærgående".

I familien er det ingen hemmelighet at utenriksminister Koht var hos sin venninne 8. april 1940. I en samtale med meg 6. mars 1982 bekreftet hun det. Hun var da 87 år gammel, imponerende vakker, lynende klar og svært skjelmsk. Hun sa at Koht "var jo så forferdelig kjedelig, han gikk alltid i dette vadmelstøyet, og han var jo ikke politiker, han drev med dette målet sitt. Forferdelig kjedelig, var han, og vet De hva, Hegge, han var aldri nærgående!"Hennes manns niese Helena Krag (1930-2006) fortalte at hun som åtte-ni-årig pike ofte møtte Koht hos tante Sigri. "Og du vet, alle tantes elskere var alltid så forferdelig kjedelige etter at hun var ferdig med dem".