Kronikk

Kronikk: Kodejakten før Pearl Harbor | Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter

Slagskipet USS West Virginia synker brennende i Pearl Harbor etter det japanske angrepet for 75 år siden. US Navy

Amerikanerne skjønte at japanerne ville angripe, bare ikke hvor. Den japanske diplomatiske koden hadde USA løst. Men svaret lå ikke der.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Allerede straks etter første verdenskrig konkluderte USA med at Japan var deres hovedmotstander i Stillehavsregionen.

Man lyktes tidlig med å knekke en første kode japanerne benyttet for diplomatiske meldinger. I 1923 fant og avfotograferte amerikanerne en militær kodebok i kofferten til en japansk marineoffiser som besøkte New York. Det ble foranledningen til at marinedepartementet etablerte en kodeavdeling i et kontorbygg i Washington DC, nær Lincoln Memorial. En ung kvinnelig kryptolog, Agnes Meyer Driscoll, bare kalt «Miss Aggie», skulle snart vise seg å bli en fremragende kodeknekker, noe som utover i 1930-årene ga amerikanerne et godt innsyn i japanernes styrkeoppbygging og taktikk.

Fra begynnelsen av 1930-årene ledet Signal Intelligence Service (SIS) i den amerikanske hæren arbeidet med å knekke japanernes koder, hvorav en av de viktigste ble kalt «Red». Meldingene ble av japanerne kodet av en maskin før avsendelse og dechiffrert av en helt annen maskin etter mottak. Først i 1936 ble «Red»-koden endelig brutt, men nyheten lekket ut og japanerne ble mistenksomme.

Koden «Purple»

I 1937 konstruerte japanerne en helt ny kodemaskin med en kode som amerikanerne etter hvert døpt «Purple». Den ble særlig benyttet for viktige diplomatmeldinger til Japans ambassader i blant annet London, Berlin og Washington. Igjen var meldingene uforståelige. Alarmen gikk hos SIS. Kodeknekkerne utstyrt med blyanter og viskelær kastet seg over oppgaven der de daglig satt bøyd over bunker med avlyttede meldinger, blant annet i to kontorer i Washington DC’s Munitions Building på Constitution Avenue. Til tross for små fremskritt forble «Purple»-koden uforståelig.

Fredag 20. september 1940 identifiserte en 26 år gammel kvinnelig matematiker og kryptolog, Genevieve Grotjan Feinstein, brått noen bokstavintervaller andre hadde oversett og som syntes å bekrefte at systemet man trodde «Purple»-koden fulgte, stemte. Det ble siden kalt det største øyeblikk i amerikansk kodeknekkings historie. Staben feiret ved å bestille Coca-Cola-flasker.

Arbeidet var likevel ikke over, for de japanske kodemaskinene skiftet setting/kodenøkkel hver dag. Men gjennombruddet gjorde det mulig for et team ledet av kryptologen William F. Friedman, sjef for SIS’s forskningsavdeling, å bygge en enkel analog kopi av maskinen – uten noen gang å ha sett den. I alt åtte slike maskiner som kunne lese koden, ble etter hvert bygget. Noen av disse ble gitt videre til marinens kodeavdeling og en til britene i 1941 i bytte mot opplysninger om tyskernes Enigma-kodemaskin. En admiral kalte resultatet av SIS’s innsats «Magic». Ordet ble siden brukt om innholdet i de dechiffrerte sirkulerte meldingene.

Amerikanerne kunne fra begynnelsen av 1941 lese japanernes mest hemmelige diplomatiske budskap til sine ambassadører innen en til to dager, noen ganger etter bare noen timer.

Marinekodene et problem

Parallelt med Hærens SIS-innsats hadde marinens kodeavdeling konsentrert seg om de japanske marinekodene som det var flere av. En ny kode dukket opp i november 1938, enda en i juni 1939 før en tredje, etter hvert kalt JN25b, ble introdusert i desember 1940. Da Pearl Harbor-angrepet kom et år senere, kunne man fortsatt bare forstå 10–15 prosent av JN25b-meldingene. Man skjønte bare glimtvis hva den japanske marinen foretok seg. Senhøsten 1941 trodde man de japanske hangarskipene fortsatt befant seg i hjemlige farvann. Videre at Filipinene var det mest trolige målet for et eventuelt nytt japansk fremstøt.

Men evnen til å lese de diplomatiske «Purple»-meldingene, ga USA et forvarsel om angrepet – uten at man visste hvor det ville komme. Den japanske militærledelsen hadde mistillit til sitt eget diplomati og fortalte sine diplomater lite eller ingenting. I tillegg påla man hele hangarskipsgruppen på vei mot Pearl Harbor total radiotaushet. Dermed kunne ikke angrepsstyrken oppdages og peiles.

Varslet for sent

Om morgenen 7. desember Washington-tid hadde amerikanerne rukket å tyde den siste av i alt 14 delmeldinger fra utenriksdepartementet i Tokyo til Japans ambassade i Washington. Da man leste at ambassaden skulle overlevere sitt budskap til USAs utenriksminister Cordell Hull senest klokken 13 samme dag, bryte videre forhandlinger og før det også ødelegge sin dechiffreringsmaskin, skjønte man at et angrep var forestående.

En advarsel skulle sendes via radio til ledelsen ved alle større amerikanske baser i Stillehavsregionen, inkludert Pearl Harbor. Men atmosfæriske forstyrrelser hindret kontakt. Meldingen til Pearl Harbor ble i stedet sendt som et uprioritert telegram. Det nådde flåtebasens admiraler først etter at angrepet ble innledet klokken 07.48 Hawaii-tid.

Mange japanske koder skulle bli løst i løpet av krigens gang, men flere av marinekodene ble aldri knekt. Våren 1942 forsto amerikanerne at japanerne igjen forberedte et nytt stort angrep, bare ikke hvor. Øygruppen Midway var imidlertid en mulighet. Derfor laget man en falsk melding om problemer med å produsere ferskvann på nettopp Midway. Meldingen ble sendt ukodet slik at den lettere skulle fanges opp, noe som skjedde.

Japanerne formidlet så meldingen videre i en kjent marinekode og knyttet vannproblemet til øygruppens navn i koden. Slik fikk amerikanerne fastslått at Midway var neste mål. Amerikanerne avslørte også datoen for angrepet og la seg i bakhold. Da angrepet kom 4. juni 1942, ble hele fire japanske hangarskip og en tung krysser senket.

Midway ble siden kalt vendepunktet i stillehavskrigen. For amerikanerne var det et ekstra pluss at alle de senkede hangarskipene hadde deltatt ved Pearl Harbor.

Kilder: Smithsonian, National Geographic, NASA, Wikipedia.


Flere historiske artikler av Cato Guhnfeldt:

  • Karl 12.s fiasko i Christiania
  • Da klodens vær ble snudd på hodet
  • Den dødelige streiken

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Tokyo
  2. USA
  3. Krig
  4. Andre verdenskrig

Relevante artikler

  1. VERDEN

    To skutt og drept på Pearl Harbor-basen på Hawaii

  2. VERDEN

    Dette er øya de krangler om

  3. KRONIKK

    «Vesten har feilet gjennomgående i Syria. Hvordan kunne det skje?»

  4. KRONIKK

    Fleischer - generalen som holdt dommedag over seg selv | Tor Bomann-Larsen

  5. KRONIKK

    «Jeg skammer meg over meg selv. Og jeg skammer meg over alle dere»

  6. KRONIKK

    Er det slik - at vi ikke har stanset Assad fordi han drepte muslimer? Assad er sekulær. Og for oss er det det eneste som teller.