Kronikk

USA har aldri vært dårligere rustet til å takle en Israel-Palestina-krise | Marte Heian-Engdal

  • Marte Heian-Engdal
    Seniorrådgiver NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning
Vestbredden, 7. desember: En palestiners protest mot Trumps Jerusalem-kunngjøring møtes med tåregass.

Under president Donald Trump har det amerikanske utenriksdepartementet blitt systematisk nedprioritert.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
USAs utenriksminister Rex Tillerson etter pressekonferansen i NATOs hovedkvarter i Brussel onsdag.

Fra et julepyntet kontor kunngjorde president Donald Trump at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad. Det er en ureturnerbar gave, som Israel selv kan ende med å måtte betale for.

Marte Heian-Engdal er seniorrådgiver ved NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning, og har forsket spesielt på Israel-Palestina-konflikten og amerikansk midtøstenpolitikk.

Trump kunngjorde 6. desember at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, og at han har satt i gang arbeidet med å få bygget en ny amerikansk ambassade i byen.

Beslutningen er et eksempel på at det Trump bryr seg mest om ikke er amerikanske interesser, men snarere å holde på sine egne konservative, kristne kjernevelgere og å blidgjøre sin styrtrike og dypt ideologisk drevne velgjører, kasinomogulen Sheldon Adelson.

Motivasjonen er altså å finne i amerikansk innenrikspolitikk og i presidentens personlige vinning.

Jerusalem-anerkjennelsen ga Trump sjansen til å bevise for seg selv og alle andre at han er verdens mektigste mann og at han kan gjøre det han selv vil, til tross for at stort sett hele resten av verden synes det var en fryktelig dårlig idé.

I have determined that it is time to officially recognize Jerusalem as the capital of Israel. I am also directing t… https://t.co/yG26qYMx0L

Setter fredsprosessen flere skritt tilbake

Det er en rekke grunner til at denne ensidige anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad er uheldig.

Det er for det første bred internasjonal enighet om at Jerusalems status er et spørsmål som partene i konflikten – Israel og palestinerne – skal forhandle seg frem til. En ensidig anerkjennelse av den ene partens krav til byen griper med andre ord direkte inn i et av de aller mest betente spørsmålene, og setter dermed fredsprosessen og tanken om en rettferdig og levedyktig løsning for denne byen flere skritt tilbake.

Vestbredden, 7. desember: En palestiners protest mot Trumps Jerusalem-kunngjøring møtes med tåregass.

For en palestinsk leder er en fredsprosess som ikke gir snev av håp om å ende med Øst-Jerusalem som den palestinske hovedstaden helt umulig å selge til hjemmepublikumet. I tillegg gjør dette det enda vanskeligere for USA å opptre i rollen som «nøytral» tilrettelegger eller megler i denne konflikten.

Det kan åpne for andre aktører – for eksempel EU – og kanskje kan det være en endring til det gode, men man er likevel avhengig av amerikanerne for å få forankret en fredsprosess på begge sider.

Les også

Slik har Jerusalem endret seg gjennom 70 år

Uklok og farlig undergravelse av folkeretten

Ser man utover Israel-Palestina-konflikten er det klart at også USAs rolle og innflytelse i regionen generelt vil kunne svekkes. Forholdet til NATO-landet Tyrkia, til Jordan og til flere av Gulf-landene kompliseres unødvendig.

Selv om disse landene kan ha sammenfallende interesser med USA, gjør Jerusalems plass i den arabiske opinionen – politisk, kulturelt, historisk, religiøst – det nærmest umulig for landenes ledere å ignorere det steget Trump nå har tatt. Det blir ikke bedre av at Trumps Jerusalem-avgjørelse også vil passe helt perfekt inn i fortellingen om at dette er nok et ledd i USAs kamp mot muslimer og mot Islam.

Til dette kan man legge til at det også er uklokt – og farlig – at verdens mektigste stat fører en politikk som så åpenbart undergraver folkerettens bestemmelser om at stater ikke kan holde på land erobret gjennom krig.

Les også

Oljefondet investerer i israelske banker som blir svartelistet av dansk pensjonsfond

Systematisk nedprioritert utenriksdepartement

Situasjonen gjøres enda mer alvorlig av at USA antagelig aldri har vært dårligere rustet til å takle det politiske og diplomatiske etterspillet som dette vil føre med seg.

Under president Trump har det amerikanske utenriksdepartementet blitt systematisk nedprioritert. En rekke ambassadørposter, nøkkelposisjoner og lederjobber i departementet har forblitt ubesatt siden Trump tok over.

Han startet også utradisjonelt her, med å beordre alle utstasjonerte ambassadører hjem. Dette er stillinger som har stått ledige i nesten ett år nå.

I Washington D.C. er departementet blitt beskrevet som et «spøkelsesskip».

Rex Tillerson er en utenriksminister uten presidentens øre, og er en sjef uten ører for staben sin. Han har igangsatt en storstilt reorganisering av departementet, men har foreløpig ikke kommet seg forbi re-stadiet og til selve organiseringen. Han har brakt inn eksterne konsulenter til et stadig voksende forværelse til sitt personlige kontor, mens det eksisterende embetsverket er blitt hensatt til sidelinjen.

Tillerson (t.v) og Trump. President Trump er storkaren som spanderer på sin venn, men når festen hans er over, er det Israel som blir stående igjen med regningen, skriver Marte Heian-Engdal.

Rapportene derfra forteller at de ansattes moral skraper i bakken, etter flere måneder uten ledelse, marsjordre eller tillit fra den politiske ledelsen. Og det er altså disse embetsmenn- og kvinner som Trump vil trenge i ryddejobben etter Jerusalem-anerkjennelsen.

Ønskedrøm og mareritt for Israel

Det kan godt hende at de mest dystre spådommene om konsekvensene når det gjelder USAs rolle i regionen er overdramatisert. Kanskje vil ikke de regionale landenes retorikk følges opp med faktiske handlinger som påvirker USA merkbart negativt.

De arabiske lederne taler ofte palestinernes sak utad, men i praksis setter de sine egne interesser først. Paradoksalt nok er det likevel én stat som ikke kan snakke seg ut av, eller stikke vekk fra, den nye situasjonen – Israel.

For Israel er anerkjennelse oppnådd på denne måten både en ønskedrøm og et mareritt. De fikk storebrors etterlengtede bifall, men det endrer ikke på byens realiteter. Jerusalem forblir en dypt splittet by.

Les også

Kronikk av Marte Heian-Engdal fra 2014: For palestinerne i Øst-Jerusalem oppleves det som at deres liv og fremtid er mindre verdt

Trump lager fest og stikker fra regningen

I øst bor mer enn 300.000 palestinerne som allerede var frustrerte og sinte på grunn av mangeårig systematisk marginalisering, både sosialt og politisk.

For disse palestinerne er USAs anerkjennelse av hjembyen som Israels hovedstad enda en skuffelse. Med den nåværende situasjonen er det bare et spørsmål om tid før kommer det kommer til å koke over for dem. Og det er ikke USA, men Israel, som må håndtere palestinske demonstrasjoner, opptøyer og opprør i Jerusalem, på resten av Vestbredden og på Gazastripen.

Denne gangen må også Israel i større grad enn tidligere greie seg uten hjelp fra de palestinske sikkerhetsstyrkene, som til nå har vært sentrale samarbeidspartnere for den israelske hæren inne på Vestbredden.

President Trump er storkaren som spanderer på sin venn, men når festen hans er over, er det Israel som blir stående igjen med regningen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Israel/Palestina
  2. Donald Trump
  3. Israel
  4. USA