Ny rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017: Antisemittisme og muslimfiendtlighet er beslektede fenomener | Christhard Hoffmann og Vibeke Moe
For første gang har man en bredt anlagt empirisk studie om antisemittisme blant muslimer.
Antisemittiske holdninger i befolkningen som helhet i Norge går ned. Samtidig er andre utviklingstrekk foruroligende og tendensene motsetningsfylte når man studerer holdninger og erfaringer blant minoritetene selv.
Resultatene viser også utbredt muslimfiendtlighet i den norske befolkningen.
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) lanserer tirsdag en ny rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017.
Den representerer delvis en oppfølging av HL-senterets befolkningsundersøkelse om holdninger til jøder og andre minoriteter, publisert i 2012.
Resultatene viste der stor sosial distanse til muslimer, og den nye undersøkelsen inneholder derfor en utvidet del om holdninger til muslimer. I tillegg er det gjennomført en egen kartlegging av holdninger og erfaringer blant jøder og muslimer i Norge.
Det har vært mange utspill i norske medier om utbredt antisemittisme blant muslimer. Nå har man for første gang en bredt anlagt empirisk studie om dette temaet.
Utviklingen er positiv
Samlet sett viser resultatene at utbredelsen av antisemittisme i den norske befolkningen har gått ned mellom 2011 og 2017, langs de tre dimensjonene fordommer, negative følelser og sosial avstand.
Enkelte stereotypiske forestillinger er fortsatt utbredt i Norge, men klart mindre enn for fem år siden:
Mens det i 2011 var 19 prosent som støttet påstanden «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme sine egne interesser», har andelen sunket til 13 prosent i 2017.
Det var 8 prosent som i 2017 mente at «jøder har alltid skapt problemer i landet der de bor», mot 15 prosent i 2011.
Samlet sett ligger utbredelsen av fordommer mot jøder i Norge på 8,3 prosentpoeng, en nedgang fra 12,1 i 2011.
Dette er en positiv utvikling verdt å merke seg. Disse resultatene plasserer Norge blant landene i Europa med relativt liten utbredelse av antisemittisme.
Jøder opplever negative holdninger
Samtidig uttrykker de jødiske respondentene at antisemittisme er et alvorlig og økende samfunnsproblem.
To av tre svarte at det hendte de unngikk å vise sin religiøse tilhørighet av frykt for negative holdninger.
Et viktig spørsmål er hvordan denne diskrepansen kan forklares – en nedgang i utbredelsen av negative holdninger til jøder og samtidig en vurdering av økende antisemittisme.
Funnet er ikke unikt for Norge, men er også vist i andre europeiske undersøkelser og blant annet blitt forklart som resultat av Israel-relatert antisemittisme.
HL-senterets undersøkelse har også analysert sammenhengen mellom holdninger til jøder og holdninger til Israel. Mens Israel-kritikk ikke må forveksles med antisemittisme, har mange studier vist hvordan tilspissinger i den israelsk-palestinske konflikten medfører en økning i antisemittiske hendelser i Europa.
Konflikten setter også sitt preg på antisemittiske forestillinger, som ofte kombinerer sterkt negative fremstillinger av Israel med temaer kjent fra et klassisk antisemittisk repertoar.
Resultatene fra HL-senterets undersøkelse viser en tydelig sammenheng mellom holdninger til Israel og Midtøsten-konflikten og holdninger til jøder og muslimer.
Det er blant annet når den israelsk-palestinske konflikten tematiseres at resultatene kan gi grunn til bekymring:
12 prosent i befolkningen og hele 20 prosent blant de muslimske respondentene støtter påstanden «med tanke på Israels behandling av palestinerne kan vold og trakassering av jøder forsvares».
Med tanke på innholdet i påstanden er det også oppsiktsvekkende at en fjerdedel i befolkningsutvalget og en tredjedel av muslimene krysset av «umulig å svare».
Snur den historiske situasjonen på hodet
Det er også andre funn som tyder på at holdninger til Israel utgjør et sentralt punkt for holdninger til jøder i Norge. I 2017 støttet 32 prosent av befolkningen påstanden at Israel behandler palestinerne «like ille» som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig. Selv med en nedgang på seks prosentpoeng fra 2011 er dette et relativt høyt tall.
Analogien i påstanden er historisk sett åpenbart feilaktig, og det må spørres hvorfor den er blitt så prominent i antiisraelsk diskurs.
Å snu opp ned på den historiske situasjonen når det gjelder offer og overgriper slik som i påstanden, innebærer en sterkest mulig moralsk fordømmelse av staten Israel. Påstanden kan dessuten knyttes til relativisering av Holocaust, et gjennomgangstema i etterkrigs-antisemittismen.
Å støtte en slik påstand trenger ikke å være motivert av antisemittisme, men påstanden er formet på en måte som er velkjent fra antisemittismens historie.
Fordommer mot jøder i det muslimske utvalget
HL-senterets undersøkelse viser også utbredte fordommer mot jøder blant nesten en tredjedel i det muslimske utvalget. I gjennomsnitt er utbredelsen av fordommer tre til fire ganger større i det muslimske utvalget enn i befolkningen generelt.
Resultatene viser særlig høy støtte blant muslimene når det gjelder påstander knyttet til jødisk makt, rikdom og innflytelse i verden. For påstandene som eksplisitt gir jødene skylden for problemer i landet der de bor, eller som gir jøder skylden for at de er blitt forfulgt, er støtten lavere.
De negative holdningene blant muslimer vises i mindre grad i form av motvilje mot jøder eller som sosial distanse. Det muslimske utvalget og befolkningen scorer tilnærmet likt når det gjelder disse dimensjonene av holdninger.
Antisemittismen blant de muslimske respondentene er altså først og fremst knyttet til omfattende, men abstrakte antijødiske forestillinger, ikke til motvilje mot sosial kontakt i hverdagen.
Det er rimelig å knytte negative holdninger i det muslimske utvalget til den utbredte antisemittismen som finnes i mange av opprinnelseslandene til disse respondentene. Internett og sosiale medier er i dag viktige formidlere av antisemittiske forestillinger som overskrider landegrensene.
At det er mer utbredte fordommer blant muslimer enn i befolkningen generelt, er også funnet i andre undersøkelser i Europa. Det er en viss tendens til mindre avstand mellom befolkningsutvalget og de muslimske respondentene i Norge.
Muslimfiendtlige holdninger i den norske befolkningen
Undersøkelsen av muslimfiendtlighet i Norge er den første i sitt slag i Norge. Forskergruppen har kartlagt fordommer, motvilje og sosial distanse til muslimer ved å lage tilsvarende indekser som dem som er brukt i analysene av holdninger til jøder. Påstandene som er brukt i undersøkelsen bygger på kjente forestillinger fra muslimfiendtlig tankegods.
Samlet sett viser undersøkelsen at 27 prosent av befolkningen har muslimfiendtlige holdninger, definert ved at de scorer høyt på to av de tre indeksene.
En av tre respondenter viser utpregede fordommer mot muslimer.
For eksempel krysset 30 prosent av for at «muslimer ønsker å ta over Europa» og hele 47 prosent støttet påstanden «muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets».
Det er også mer enn en av fire i befolkningen som gir uttrykk for motvilje mot muslimer, og en av fem ønsker ikke å ha en muslim som nabo eller i vennekretsen.
De norske resultatene gir uttrykk for stor kulturell avstand til muslimer gjennom støtte på rundt 40 prosent til forestillinger om at muslimer ikke vil integreres, er en trussel mot norsk kultur og ikke passer inn i et moderne vestlig samfunn.
Også sammenlignbare kartlegginger fra Europa viser at negative holdninger til muslimer er utbredt, og blant annet relatert til et syn om at muslimer kulturelt sett ikke passer inn i landene eller at de ikke kan eller ønsker å integreres i samfunnet.
I HL-senterets undersøkelse scorer de jødiske respondentene klart lavere enn befolkningen når det gjelder muslimfiendtlighet.
Resultatet må sees i lys av det meget høye utdanningsnivået som de som svarte i dette utvalget hadde (76 prosent høyt utdannede).
Fordommer og motvilje mot fremmede
Med utgangspunkt i holdninger til den israelsk-palestinske konflikten fremstår holdninger til muslimer og jøder i Norge som motsetninger. Felles for antisemittisme og muslimfiendtlighet er likevel hvordan holdningene baserer seg på gruppekonstruksjoner som tillegger minoritetene iboende negative egenskaper.
Det finnes også likheter i fordommene, som når både jøder og muslimer selv får skylden for hets og forfølgelse.
HL-senterets undersøkelse viser at antisemittisme og muslimfiendtlighet i stor grad er beslektede fenomener og koblet til fremmedfiendtlige forestillinger i befolkningen. De som viser fordommer og motvilje mot fremmede, scorer høyt både på muslimfiendtlighet og antisemittisme.
Dette er viktig kunnskap å ta med seg i arbeidet med å bekjempe slike holdninger.
