Kronikk

Nasjonal forsvarsindustri sikrer den kollektive forsvarsevnen | Christian Tybring-Gjedde

  • Christian Tybring-Gjedde
    Christian Tybring-Gjedde
    utenrikspolitisk talsmann (Frp)
NASAMS er et delvis norskutviklet luftvernsystem som er blitt svært populært. Rundt Washington DC er det på hemmelig sted utplassert en rekke slike batterier som skal sikre viktige bygninger og funksjoner mot angrep fra luften. Aftenposten fotograferte dette i 2015.

Kan det rettferdiggjøres at «fredsnasjonen Norge» bedriver våpeneksport? Ja.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortinget behandler førstkommende onsdag den årlige stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell, eller krigsmateriell som opposisjonen og dens tilhengere i mediene gjerne omtaler det. Og like forutsigbart som vintermørket, anklages Regjeringen for å sette eksport av forsvarsmateriell foran menneskerettigheter.

Den ytterliggående opposisjonen karakteriserer gjerne eksportpolitikken som bistand til krigsprofitører i deres samvittighetsløse salg av våpen med uskyldige ofre for krig i potten.

Christian Tybring-Gjedde er stortingsrepresentant og utenrikspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet.

Det er imidlertid interessant å merke seg at SV og Rødt i innstillingen ikke står alene om å ønske et enda strengere eksportregelverk, men at både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er medforslagsstillere med mål om å gjøre norsk eksport enda mer restriktiv. Blant annet fremmes det forslag om å utrede innføring av såkalt sluttbrukererklæring for all eksport av forsvarsmateriell.

Enkel og slagordpreget kritikk

I forbindelse med behandlingen av Stortingsmeldingen arrangerte Kirkens Nødhjelps Ungdomsorganisasjon, Changemaker, på lørdag en demonstrasjon foran Stortinget. Changemaker krevde full stans i all eksport av krigsmateriell til autoritære regimer. Kravet ble støttet av flere organisasjoner og partier.

Kritikken mot eksport av norsk forsvarsmateriell har de senere årene tiltatt. De som har målbåret kritikken har hatt en relativt enkel oppgave. Slagordene har sittet løs. Vitnesbyrd eller bilder av mennesker som har opplevd krig påvirker oss emosjonelt, og ingen er jo isolert sett tilhenger av krig.

Det er også krevende for industrien selv å stå i front og forsvare eksport av utstyr og materiell, som ved normalt bruk som ytterste konsekvens har et dødelig utfall. Og finnes det i det hele tatt et eneste argument som kan rettferdiggjøre at den selverklærte fredsnasjonen Norge bedriver en slik påstått umoralsk eksportvirksomhet?

Ja, det gjør det. Det finnes flere.

Oversiktlig og gjennomsiktig regelverk

Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Av enkelte fremstilt som at Norge kun kan eksportere forsvarsmateriell til land som kan dokumentere at de ikke vil få bruk for det.

Norsk eksportregelverk har også blitt stadig mer oversiktlig og gjennomsiktig.

De sentrale forsvarsindustribedriftene er majoritetseiet av staten, og norsk forsvarsindustri og eksportkontroll er en del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

I et slikt perspektiv blir det en selvsagt offentlig målsetning å sikre en levedyktig forsvarsindustri, og gjennom det å etablere leveringssikkerhet for Norges og våre alliertes forsvar.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonal forsvarsindustri og teknologiutvikling er basert på internasjonalt samarbeid. Det innebærer at komponenter til større forsvarssystemer produseres i ulike land, og at disse komponentene sammenstilles til hele systemer.

Komponentproduksjonen er ofte unik, slik at samtlige samarbeidsland må bidra. Et slikt samarbeid bygger tillit og gjør landene gjensidig avhengig av hverandre.

Dersom et av produksjonslandene nekter å levere komponenter til systemer grunnet politisk eller annen motstand mot eksport til enkeltland, vil dette få konsekvenser for hele produksjonslinjen.

Det betyr at det må etableres alternative produksjonslinjer. Da vil naturlig nok landet som avviser eksport til et enkeltland heller ikke få levert komponenter til systemer levert til andre land. Bedriften mister da mulighet for produksjon for eksport.

Les også

Diktaturet Oman er blitt Norges største våpenkunde

Sysselsetting og innovasjon

Da utvikling og produksjon av avansert forsvarsteknologi er svært kostnadskrevende, vil bedriften ikke ha økonomi til å utvikle og produsere komponenter for hjemmemarkedet.

Særlig gjelder dette Norge, som har et svært begrenset hjemmemarked. Det gjør Norge mer sårbart og helt avhengig av andre land for å kunne ha et tilstrekkelig avskrekkende forsvar. Norge vil heller ikke kunne levere relevante militære bidrag til våre allierte.

Norsk forsvarsindustri sysselsetter mer enn 5000 mennesker. Inkluderer man antall ansatte i bedrifter som har arbeidsoppdrag relatert til forsvarsindustrien eller har sitt utspring i forsvarsindustrien, er antallet sannsynligvis mer enn tre ganger så høyt.

Forsvarsindustrien er også en ledende teknologiutvikler, og bransjens innovative kraft er stor. Teknologien har smittet over på andre næringer. Forsvarsteknologien utviklet på Kongsberg og Raufoss har eksempelvis skapt grunnlaget for en rekke bedrifter innenfor andre industrier. Blant annet olje og gass.

Les også

Oljefondet investerte 4,2 milliarder i selskap som lager bomber brukt i Jemen

Protester må være basert på kunnskap

Det er positivt at mange unge drives av idealisme og har et ønske om å gjøre verden til et bedre sted. Når det gjelder de unges alliansepartnere er nok idealismen betydelig mindre åpenbar.

Venstresosialister har mer som en regel enn unntak, befunnet seg på gal side av historien. Dette har de hatt til felles med store deler av det etablerte Medie-Norge. Protester må uansett være basert på kunnskap og man må være innforstått med konsekvensene av egen argumentasjon.

Politikk er imidlertid en avveining mellom idealisme og realisme. Og med hensyn til eksport av forsvarsmateriell blir lett det beste det godes verste fiende.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Forsvarsindustrien
  2. Sikkerhetspolitikk
  3. Eksport