Kronikk

Kronikk: Tre grunner til at luftangrep mot ISIL er nødvendig

  • Per Christian Gundersen
I mangel på tunge våpen på bakken er luftstøtte uvurderlig i kampene mot ISIL for både Peshmerga og irakiske sikkerhetsstyrker i Irak, og for kurdiske og moderate opprørsgrupper i Syria, skriver kommandørkaptein Per Christian Gundersen.

ISIL er en brutal, dogmatisk og radikal islamistisk bevegelse,  ingen gruppe åpen for dialog eller kompromisser. De må derfor bekjempes med rå makt, med våpen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

USA og resten av koalisjonen har siden begynnelsen av august gjennomført rundt ett tusen luftangrep mot den islamistiske bevegelsen ISIL (Islamic State of Iraq and the Levant). Det er imidlertid vanskelig å vurdere effekten av disse luftoperasjonene.

Mange er skeptiske til den USA-ledede militære involveringen i både Irak og Syria, med god grunn.

Erfaringene etter de langvarige militære engasjementene i Afghanistan og Irak, samt luftoperasjonene over Libya i 2011, har vist at det er naivt å tro at militærmakt alene kan løse moderne væpnede konflikter.

Likevel kan det ikke være tvil om at militærmakt er et nødvendig onde i mange moderne konflikter, ikke minst når man snakker om Midtøsten.

I mangel på tunge våpen på bakken

Kritikerne til de USA-ledede luftoperasjonene mot ISIL fremholder gjerne tre forhold.

Per Christian Gundersen.

For det første hevdes det at siden ISIL fortsatt gjennomfører offensive operasjoner både i Syria og Irak, har ikke luftangrepene redusert ISILs kampkraft nevneverdig. Det er liten tvil om at det er bakkekampene som til slutt blir avgjørende for utfallet, noe man heller aldri har lagt skjul på fra koalisjonens side. I mangel på tunge våpen på bakken er imidlertid luftstøtte uvurderlig i kampene mot ISIL for både Peshmerga og irakiske sikkerhetsstyrker i Irak, og for kurdiske og moderate opprørsgrupper i Syria .

Luftoperasjonene hindrer ISIL å kraftsamle egne styrker og tunge våpen kan ikke benyttes fritt uten fare for å bli ødelagt fra luften.

Det er dessuten liten tvil om at ISIL ville hatt større fremgang både mot Baghdad og de kurdiske områdene i Nordøst-Irak, samt overtatt den kurdiske enklaven rundt Kobani og Nord-Syria, dersom ikke USA hadde iverksatt luftangrepene.

I tillegg ville trolig ISILs overgrep mot Yazidi-folket og andre etniske og religiøse minoriteter kunne fortsette uforstyrret. Bare tanken på dette er skremmende.

Luftangrepene har ikke bidratt til å øke voldsnivået

For det andre hevder kritikerne at luftoperasjonene mot ISIL på mange måter støtter både Assad-regimet og regjeringen i Baghdad, og dermed er kontraproduktivt for å finne en langsiktig politisk løsning i landene. Det er fare for at koalisjonens luftangrep bidrar til å øke den sunni-muslimske støtten til denne islamistiske bevegelsen.

Bekymringen er reell. Det er nemlig slik at for den syriske befolkningen er fortsatt hovedfienden president Assad.

Det er hans regime som dreper flest innbyggere og har påført befolkningen mest lidelse gjennom 3 og et halvt års borgerkrig.

Det er blant annet kommet kritikk fra flere sentrale opprørsgrupper i Syria rettet mot koalisjonens operasjoner. De ønsker primært støtte i kampen mot Assad, ikke angrep mot mulige samarbeidspartnere, som eksempelvis den radikale Nusra-fronten. Koalisjonens luftoperasjoner kan dermed indirekte oppleves som støtte til Assad.

I Irak er situasjonen sammenlignbar. Mange sunni-muslimske grupperinger, både radikale og sekulære, anser regjerningen i Bagdad som hovedfienden og ISIL som en nyttig samarbeidspartner i kampen mot denne. Sunni-befolkingen har over tid mistet makt og innflytelse, og man har liten tillit og er skeptisk til den sittende shia-dominerte politiske ledelsen av landet.

Koalisjonens luftoperasjoner oppleves derfor av mange som en forsterkning av denne skjeve maktbalansen i landet.

Det er imidlertid ikke slik at luftangrepene har bidratt til å øke voldsnivået i disse landene, det har allerede vært ute av kontroll i lengre tid.

I disse områdene hvor realpolitikk gjennomsyrer all tankegang, vil den som fremstår som den sterkeste oppleve medgang og støtte.

ISIL har gjennom 2013-14 opplevde nettopp dette, men gjennom koalisjonens støtte til nasjonale og lokale krefter er det sannsynligvis mulig å snu denne utviklingen.

Ved å støtte lokale og nasjonale sikkerhetsstyrker med luftoperasjoner, utelukkende rettet mot ISIL, vil gruppens kampkraft og maktbase trolig forvitre. I denne prosessen vil gruppen også miste evnen til å opprettholde innflytelse og kontroll i de okkuperte områdene. Trolig vil en rekke sunni-muslimske grupperinger se seg tjent med å distansere seg fra denne terrorgruppen.

Truer stabiliteten i regionen

Det tredje og siste poenget som gjerne trekkes frem, er hvordan koalisjonens bruk av militærmakt er frikoblet politiske overordnede målsettinger, eller gjerne fraværet av slike.

Hva er egentlig det langsiktige målet man ønsker å oppnå med bruken av militærmakt i Syria og Irak? Spørsmålet er utvilsomt relevant, spesielt med hensyn til Syria.

En marginalisering av ISIL vil selvfølgelig ikke skape fred i landet. Samtidig kan det heller ikke være tvil om at kampen mot ISIL, den mest radikale og brutale salafistgruppen i Syria, er nødvendig.

Uten ekstern militær innblanding ville gruppen uforstyrret kunne ekspandert ytterligere, innført strenge sharia-lover i de okkuperte områdene og truet stabiliteten i regionen.

I denne situasjonen er det i større grad et spørsmål om hva man ønsker å unngå, enn hva man ønsker å oppnå.

Må bekjempes med rå makt

Alle de tre argumentene mot det USA-ledede militære engasjement i Syria og Irak er forståelig ut i fra tidligere erfaringer og den uoversiktlige situasjonen man finner i begge landene.

Det er selvfølgelig fornuftig å ha en nøktern og sunn kritisk holdning til bruk av militærmakt, og kampen mot ISIL må basere seg på en helhetlig tilnærming, hvor også økonomiske, sosiale og politiske virkemidler tas i bruk.

Det blir imidlertid noe lettvint å kritisere USA og koalisjonen for manglende helhetlig strategi og politiske målsettinger. Og hva er egentlig alternativet til bruken av militærmakt?

Kritikerne evner sjelden å skissere alternative løsninger, i dette tilfellet alternative tiltak for å marginalisere ISIL.

ISIL er en brutal, dogmatisk og radikal islamistisk bevegelse, ingen gruppe åpen for dialog eller kompromisser. De må derfor bekjempes med rå makt, med våpen.

Koalisjonens luftoperasjonene bidrar nettopp til dette. De er en uvurderlig støtte til bakkestyrkene. Tiden vil vise om det er tilstrekkelig.

Les også:

Forsker om Norge i Irak:

Les også

- Må regne med at noen vil svare

Kronikk:

Les også

Norge kan hjelpe Irak mot ISIL i Syria

Nyhetssak:

Les også

USAs krig mot IS koster vel 300 000 dollar i timen

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Irak
  3. Syria
  4. USA