Oslo-skolen er en førerløs farkost. Vi er alvorlig bekymret.

Ennå har ikke utdanningsdirektør Marte Gerhardsen fortalt oss hva hun vil med Oslo-skolen.

Oslo-skolens viktigste samfunnsoppdrag er å gi alle elever like muligheter uansett hvor i byen de bor. Vårt felles mantra har alltid vært at alle elever skal kunne lese, skrive og regne tidlig i skoleløpet – i et trygt læringsmiljø.

Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for å kunne ta til seg kunnskap på skolen og mestre utfordringer i livet. Fokuset på dette har vært et felles løft og en del av Oslo-skolens identitet.

Vi har aldri vært i tvil om hva som er vår viktigste oppgave som skoleledere. Nå er organisasjonen i en identitetskrise.

Kompetanse på skole

Alle elever fortjener motiverte skoleledere, gode lærere, høy kvalitet på undervisningen og et godt læringsmiljø. Å lykkes med likeverdighet i en så stor og kompleks organisasjon som Oslo-skolen krever sterkt faglig lederskap, konkrete mål og tydelig kommunikasjon.

Vi opplever nå manglende retning og uklare styringslinjer. Tillitsbasert ledelse kan ikke være synonymt med fravær av ledelse.

En toppledergruppe, der de fleste mangler skolefaglig kompetanse, er én av årsakene. Gruppen utgjør også et ekstra ledernivå mellom våre nærmeste ledere og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen. Det bidrar til at budskapet tåkelegges på veien fra oppdragsgiveren til felten. Og vi er ikke så sikre på at direktøren vet hvor hun skal.

Les også

Mathilde Tybring-Gjedde og Silje Lutro: Direktørene vinner. Elevene taper i Osloskolen.

Mangler kart og kompass

Uten et tydelig oppdrag risikerer vi både å miste målet av syne og at det blir store kvalitetsforskjeller i Oslo-skolen.

Skolene er etter omorganiseringen plassert i lærende nettverk med fire til fem andre skoler. Det skal bidra til skoleutvikling og god praksis. Vi etterlyser felles mål og retningslinjer, løftet frem av en øverste leder. En leder som peiler ut kursen for Oslo-skolen. En som tydeliggjør for rektorene hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø og god undervisning.

Slik situasjonen er nå, mangler vi både kart og kompass. Ledelsens budskap er for utydelig. En alvorlig konsekvens av dette er at det kan utvikle seg like mange retninger som det finnes rektorer. Da erstattes fellesprosjektet Oslo-skolen av 187 enkeltskoler med ulik praksis.

Det vil være et langt skritt vekk fra ideen om like muligheter for alle elever uavhengig av hvor i byen de bor og hvilken skole de går på.

Trenger ledelse i krisetider

Koronasituasjonen har ikke gjort det lett for en ny ledelse å skape felles fokus i Oslo-skolen. Utdanningsadministrasjonen har samtidig gjennomgått en omorganisering. Allikevel er det i krisetider behov for sterk og tydelig ledelse er størst.

Skolene er dessverre blitt skadelidende i denne perioden. Vi har fått mangelfull og sen informasjon i forbindelse med nedstenging og overgang til rødt, så gult nivå.

Organisering av skoledagen, personalkohorter og smittevernrutiner er i all hovedsak overlatt til den enkelte skole. Dette medfører store forskjeller mellom skolene hva gjelder tolkning og håndheving av gjeldende smittevernregler.

Noen lærergrupper føler seg utrygge på jobb, andre opplever at smitteverntiltak er tilfredsstillende ivaretatt.

Kunnskapsminister Guri Melbys beskjed til skolene er at undervisningen skal foregå så normalt som mulig. Vi sørger for at elevene får sine årstimer, at læreplanen følges, at utviklingsarbeid og samarbeid pågår - så langt det er mulig innenfor pandemirammene. Vi gjør jobben vår. Fra utdanningsadministrasjonen er det tyst.

Hva med fagfornyelsen?

En ny læreplan trådte i kraft denne høsten. Implementeringsfasen er kritisk, men skoleeier synes ikke å være nevneverdig opptatt av hvordan dette går. Oppfølging av gjennomføring, pådriv og kompetanseheving glimrer med sitt fravær. Forskningsorientering og initiativ til faglige innsatser likeså.

Vi har en opplevelse av at det meste er satt på pause. Det er opp til den enkelte skole å løse sitt pedagogiske oppdrag.

Vi tror at felles satsinger i regi av et kompetent fagmiljø gir bedre resultater for elevene i Oslo-skolen enn at den enkelte rektor skal finne ut hvor skoen trykker.

Hensikten med endringene

En organisasjon har ofte godt av kritisk gjennomgang og friske blikk. Men følgene er blitt en mer topptung administrasjon med flere direktører enn før, lange og uklare styringslinjer uten fri informasjonsflyt og en hel seksjon med dyktige medarbeidere (Læringsmiljøteamet) som slutter i protest. Da er det grunn til å stille spørsmål ved endringene.

Når midlene virker uforståelige, trenger vi i hvert fall å forstå den store hensikten. Det gjør vi ikke. Grepene som er tatt, er dessverre ikke ledsaget av faglige begrunnelser.

Lønnsfest for noen

Splittende lønnsinnplasseringer i forbindelse med omorganiseringen oppleves som en hån mot lærere og skoleledere. De har i en lang periode levert dobbel innsats og fått knapper og glansbilder i retur. Mens de står i frontlinjen i en pandemi, drysses lønnstillegg over direktørene som sitter på hjemmekontor.

Gerhardsen har flere ganger begrunnet direktørenes lønnsfest med at de har fått utvidet sine ansvarsområder (senest i Dagbladet 5. november).

Vi har i nettmøte med direktøren (29. oktober) spurt hva dette innebærer, siden grunnskoledirektørenes oppgaver er de samme som før. Det har vi ikke fått svar på. En usannhet blir ikke korrekt samme hvor mange ganger den gjentas.

At byråden, direktøren og fylkeslederen i Utdanningsforbundet samkjører mediestrategien på SMS for å sukre pillen, er i beste fall uryddig.

Blant Oslo kommunes kjerneverdier finner vi redelighet og respekt. Det burde være unødvendig å minne dem på disse.

Hva nå?

Utdanningsdirektøren er vekselvis opptatt med å beklage og å være lei seg. Ennå har hun ikke fortalt oss hva hun vil med Oslo-skolen.

Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) fraskriver seg ansvaret. Når Thorkildsen i tillegg avfeier skolelederes bekymring for Oslo-elevenes grunnleggende ferdigheter som sprøyt (NRK, 12. november), er det vanskelig å tro at hun setter elevenes læring i høysetet.

Oslo-skolens dyktige lærere og skoleledere er opptatt av én ting: elevene våre. Vi er stolte av dem og av skolen vår. Men ikke av Oslo-skolen akkurat nå.

Tilliten er ikke tynnslitt, den er borte.

De følgende står bak kronikken:

Elin Brandsæter, rektor, Fagerborg skole
Tore Haugen, rektor, Vinderen skole
Andreas Mikkelborg, assisterende rektor, Stenbråten skole
Lene Rønning-Arnesen, rektor, Smestad skole
Gullborg Kristin Støldal, rektor, Rosenholm skole
Henriette Randsborg, rektor, Kjelsås og Maridalen skoler

Alle er medlemmer av Skolelederforbundet (Oslo). Teksten er skrevet i samarbeid med styret i Skolelederforbundet Oslo.