Kronikk

Er norsk oljeeksport i strid med Grunnloven?

  • Bjart Holtsmark
    Dr. philos., forsker, Statistisk sentralbyrå

Om få dager starter Høyesterett behandlingen av spørsmålet om petroleumsvirksomhet i Barentshavet er i strid med Grunnloven. Goliat-feltet (bildet) ligger utenfor Hammerfest. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB

Redusert norsk produksjon av olje og gass kan føre til økt satsing på bioenergi. Det kan gjøre vel så mye skade på natur og naturmangfold.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om få dager starter Høyesterett behandlingen av spørsmålet om petroleumsvirksomhet i Barentshavet er i strid med Grunnloven.

Utgangspunktet er paragraf 112, som sier: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Natur og Ungdom og Greenpeace (saksøkerne) argumenterer for at leting etter olje og gass i Barentshavet strider mot paragraf 112, fordi de aktuelle havområdene er sårbare og fordi målet er utvinning av olje og gass, som gir CO2-utslipp ved forbrenning.

Dersom høyesterett kommer til at paragraf 112 omfatter utslipp i utlandet, blir det et spørsmål om norsk eksport av olje og gass etter en «allsidig betraktning» kan antas å bidra til forringelse av klodens natur og miljø.

Kronikkforfatter Bjart Holtsmark. Foto: SSB

En negativ klimaeffekt?

Dommen i lagmannsretten legger uten forbehold til grunn at gass som erstattes av «alternative energikilder», vil gi en «positiv» effekt i form av reduserte CO2-utslipp. Dette er et feil premiss: Det gjelder for noen former for alternative energikilder, men slett ikke for alle, deriblant bare for enkelte typer bioenergi.

Det foreligger nå en rekke vitenskapelige bidrag som viser at alternative energikilder ofte gir et dårligere CO2-regnskap enn både olje og gass.

Dette leder hen til et større spørsmål som ikke er diskutert i noen av dommene: Kan det tenkes at redusert norsk produksjon av petroleum vil føre til vekst i bruken av alternative energibærere som gir mer skade på natur og miljø, deriblant en negativ klimaeffekt?

Beslaglagt fruktbar jord

En edruelig klimadebatt må være realistisk når det gjelder verdens behov for energi. Vi må heve blikket ut over vår egen luksuriøse unntakssituasjon. En innbygger i Norge bruker i gjennomsnitt ti ganger så mye olje som en innbygger i India (BP Statistical Review of World Energy 2020).

Det forteller oss noe om at det er mange mennesker som fortsatt har store udekkede energibehov. Det er naivt å tro at de ikke vil forsøke i større grad å få dekket slike behov i fremtiden. Og vi må håpe at de får det til.

Spørsmålet er da hvordan de skal få det til hvis tilbudet av olje og gass reduseres.

Et nærliggende alternativ til fossil olje er i dag biodrivstoff. Selv om man kan håpe på at man utvikler og går over til mer miljøvennlige og avanserte råstoffer i fremtiden, lages biodrivstoff i dag i første rekke av jordbruksprodukter som palmeolje, raps, soyaolje, sukkerrør, mais og hvete. Dette har beslaglagt stadig større arealer med fruktbar jord.

Omkring 15 prosent av den samlede, globale produksjonen av matoljer og mais brukes nå til produksjon av biodrivstoff (OECD-FAO Agricultural Outlook 2020). Når vi samtidig vet at biodrivstoff i dag ikke dekker mer enn om lag 2 prosent av etterspørselen etter flytende brensel, skjønner man at biodrivstoff vil kreve enormt store arealer om dette virkelig skaleres opp.

Hvor store arealer er vanskelig å anslå. Men hvis for eksempel 25 prosent av dagens oljeforbruk skal erstattes med den mest arealeffektive formen for bioetanol, snakker vi om et arealbehov tilsvarende 15 prosent av det dyrkede jordbruksarealet på kloden i dag.

Dersom man derimot skal satse på for eksempel rapsbasert biodiesel, slik vi gjør i Norge, vil erstatning av 25 prosent av dagens oljeforbruk gi et arealbehov i størrelsesorden 60–70 prosent av klodens dyrkede arealer.

Les også

Investorer som Storebrand og KLP ut mot Brasils avskoging: – Vi er dypt bekymret

Like stor trussel som klimaendringer

Når store arealer omgjøres til jordbruksland, oppstår det ofte store CO2-utslipp. Selve produksjonen er selvsagt heller ikke CO2-nøytral. I tillegg forringer det klodens naturmangfold.

Det internasjonale naturpanelets rapport fra 2019 peker på at tap av naturmangfold er en like stor trussel som klimaendringer. Dersom en stadig større andel av verdens matvareproduksjon skal bli til biodrivstoff, så bidrar vi, ved siden av økte utfordringer med sult, til å forsterke dette problemet ytterligere.

Hittil har biodrivstoff delvis kunnet bli produsert ved å ta i bruk jordbruksarealer som er blitt liggende brakk blant annet i Europa. Dersom satsingen på biodrivstoff oppskaleres videre, blir det færre slike muligheter. Presset mot regnskogene, annen verdifull natur og matproduksjon vil forsterkes ytterligere.

Ikke motivert av klimahensyn

Det er viktig å være klar over at den globale satsingen på biodrivstoff i dag ikke først og fremst er motivert av klimahensyn. USA, Brasil og Indonesia er de tre landene som satser tyngst. De er tre stater som ikke er spesielt kjente for å vektlegge klimahensyn. Men for å redusere eller gjøre seg helt uavhengige av importert olje, og samtidig støtte sine bønder, satser disse landene tungt på biodrivstoff laget av jordbruksprodukter.

Spesielt urovekkende er utviklingen i Indonesia, der det har vært en sterk vekst i produksjonen av biodiesel fra palmeolje. For å muliggjøre dette har man brent og drenert store områder med regnskog. Konsekvensene har vært tragiske for lokalbefolkning, naturmangfold og klima. Hvis Grunnlovens miljøparagraf rammer internasjonal virksomhet, er Norges omfattende import av nettopp palmeoljebasert biodiesel noe av det første man burde se på.

Les også

Kjetil B. Alstadheim: Krisen viser Norges oljeavhengighet

Skog hugges i skremmende omfang

Det er i det hele tatt ikke alltid slik at forsøk på å begrense bruken av fossil energi gir de tilsiktede virkningene. På grunn av utformingen av klimapolitikken i EU, der man ønsker å fase ut kull, er det blitt lønnsomt for kraftverk å erstatte kull med trepellets. I et skremmende omfang hugges derfor nå skog både i Europa, USA og Canada for dette formålet. Ofte er det urskog, med et rikt plante- og dyreliv, som går med i dragsuget.

Dette skjer på tross av at effekten faktisk er den motsatte av det man angivelig ønsker: Mengden CO2 i atmosfæren vil i lang tid fremover øke raskere enn om man hadde brukt fossil energi. «Lang tid» betyr her antagelig hele dette århundret og ofte også enda lenger inn i fremtiden.

Lagmannsretten legger dermed feil premiss til grunn når den forutsetter at dersom alternative energikilder erstatter petroleum produsert i Norge, så går globale utslipp ned. Her må Høyesterett foreta en betydelig grundigere vurdering som bygger på oppdatert vitenskapelig kunnskap.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Oljebransjen
  2. Klimapolitikk
  3. Oljeeksport
  4. Natur og Ungdom
  5. Greenpeace
  6. Biodrivstoff

Relevante artikler

  1. NORGE

    Beskytter Grunnloven ufødte barn mot klimakrise?

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  3. KULTUR

    Snart kan batteriet vare lenger enn elbilen

  4. POLITIKK

    Frp om elektrifisering av norsk sokkel: Et ekstremt dårlig klimatiltak.

  5. A-MAGASINET

    Denne hvitvinen har vært utsolgt i åtte måneder. Nå er den tilbake.

  6. KRONIKK

    Det er til kunsten og kulturen vi må se for bedre å forstå USA