Tredelt opptakssystem kan gi mer representativ studentsammensetning og mer egnede studenter

Ensidig satsing på karakterer i alle fag fra videregående skole er ikke beste løsning.

Ved opptaket til høyere utdanning har kvinneandelen i år steget til 61,3 prosent, som er det høyeste på mange år. Ved viktige utdanninger som jus, medisin og psykologi ligger kvinneandelen enda høyere, fra 66 til 76 prosent. Dersom denne trenden fortsetter, vil sentrale samfunnsområder etter hvert i stor grad bli dominert av kvinner. Likevel er det fortsatt langt flere studier som gir ekstrapoeng til kvinner enn til menn.

Det er et tankekors at økt tiltaksvilje for likestilling på andre felt – som Regjeringens forslag om minst 40 prosent andel av begge kjønn i styrer i mellomstore og store aksjeselskap – ikke omfatter kjønnsbalansen innen høyere utdanning.

Stor betydning og høy offentlig ressursbruk innen høyere utdanning gir legitimitet til sterkere tiltak for jevnere kjønnsbalanse, som kan være mer diskutabelt på andre områder, som styrer i mellomstore private selskaper.

Begrenser tilgang på kompetanse

Kompetansebehovsutvalget, et utvalg bestående av forskere og representanter for partene i arbeidslivet, pekte i rapporten fra 2020 (med undertegnede som leder) på at den skjeve kjønnsfordelingen på viktige studier begrenser tilgangen på kompetanse til arbeidslivet, og utvalget konkluderte at vi trenger mer effektive virkemidler for å korrigere dette.

Et flertall i Opptaksutvalget, som leverte sin rapport i fjor høst, mente at en kvote for det underrepresenterte kjønn ville være mer hensiktsmessig enn bruk av kjønnspoeng. Flertallet mente at en kvote burde ligge mellom 20 og 40 prosent for hvert kjønn. Samtidig burde det også være en grense for hvor stor forskjellen i poengsum kan være mellom de som kommer inn på kvoten og ordinært opptak.

Etter mitt skjønn bør størrelsen på en kjønnskvote ses i sammenheng med de ambisjoner man har om kjønnsfordeling i samfunns- og arbeidsliv. Dersom man ønsker minst 40 prosent av hvert kjønn på viktige områder, taler det for samme målsetning i opptaksregler for samfunnsmessig viktige utdanninger som medisin og jus.

Dersom flere gutter tas opp på medisin og jus, vil det bli færre gutter og flere jenter på andre studier. Det vil trolig slå ut i høyere jenteandel på studier som ennå er mannsdominert, innen teknologi og økonomi.

Forskning av Fartein Ask Torvik og kolleger ved Folkehelseinstituttet viser at en årsak til at gutter får dårligere karakterer enn jenter, er at de kommer senere i puberteten og blir senere modne. Ekstra poeng eller en kvote for menn på studier med lav mannsandel kan dermed også begrunnes som kompensasjon for svakere karakterer grunnet senere modning.

Behov for endringer

Det er også behov for andre endringer i opptaksreglene for høyere utdanning.

Opptaksutvalget foreslo at 80 prosent av søkerne skulle tas opp basert på karakterer fra videregående skole, og 20 prosent basert på en opptaksprøve. Utvalget foreslo dermed å fjerne muligheten til å samle tilleggspoeng og forbedre karakterer fra videregående.

Et viktig formål med utvalgets forslag var å redusere søkernes tidsbruk på tilleggspoeng og forbedring av karakterer. Men det er uheldig at betydningen av primærvitnemål fra videregående skole forsterkes. Svake karakterer på videregående kan ha mange årsaker, som familiesituasjon, sosiale forhold eller sen modning, og de som ikke lykkes der kan likevel være godt egnet til videre studier. Med en karakterkvote på hele 80 prosent, vil det bli hard konkurranse for de som må satse på opptaksprøven.

Isolert sett vil en høyere karakterkvote også øke kvinneandelen på populære studier ytterligere.

Vil fjerne alderspoeng

Mitt forslag er et tredelt opptakssystem med en karakterkvote, en poengkvote og en tredje kvote. Karakterkvoten gir opptak basert på karakterer direkte fra videregående skole, mens poengkvoten i tillegg kan inneholde tilleggspoeng og forbedrede karakterer. For å begrense tidsbruken for søkerne bør muligheten for alderspoeng fjernes, og det bør også legges begrensninger på omfang av tilleggspoeng.

Den tredje kvoten kan tilpasses det enkelte studium, og flere modeller kan fungere godt. På studier som medisin og psykologi kan den tredje kvoten baseres på en nedre grense på karakterer fra videregående, kombinert med andre kriterier som velger ut søkere som kan være spesielt godt egnet til studiet. For en begrenset søkermasse er det mulig å bruke mer ressurser på å vurdere søkerne og dermed få mer egnede studenter.

Bedre sortering

På andre studier kan den tredje kvoten håndteres ved at et høyt antall studenter tas opp til det første studieåret. Så kan den tredje kvoten brukes til opptak fra andre studieår, basert på karakterer fra første studieår.

Det ville gi en bedre sortering av egnede studenter enn ensidig satsing på karakterer i alle fag fra videregående skole, og samtidig nyttig læring også for dem som ikke får fortsette. Dette kan være et egnet opplegg på studier der kostnadene pr. student det første året er relativt lave, som for eksempel jus, økonomi og statsvitenskap.

Den tredje kvoten kan også baseres på en egnet opptaksprøve, som foreslått av Opptaksutvalget.

Med et tredelt opptakssystem kan det være en separat kjønnskvote for hver del. Kvotene på hver del kan være lavere enn det som er ønsket andel totalt, siden kjønnsbalansen trolig vil være jevnere på enkelte deler selv uten kvote.

Samfunnet bruker store ressurser på høyere utdanning. Det er viktig at studieplassene fordeles på en måte som er både rettferdig og samtidig gir en studentsammensetning som er egnet for samfunnets behov.

Karakterer fra videregående skole bør ha en sentral rolle, fordi det bidrar til å prioritere godt kvalifiserte søkere, det oppfattes som rettferdig, og det gir motivasjon for læring og innsats på skolen. Men andre faktorer må også tillegges vekt, og det bør være en reell ny mulighet også for dem som ikke lykkes ved første forsøk på videregående skole. Et tredelt opptakssystem vil gi en mer representativ studentsammensetning og mer egnede studenter.