Hvorfor innførte Norge krav om synlige ører på pass? | Sumeet Singh Patpatia og Prableen Kaur
Det særnorske forbudet bygger på en feilaktig påstand om at synlige ører er viktige ved sikker verifisering og identifisering.
Justisdepartementet har sikkert satt rekord i tid fra høringsfrist til forskrift i saken om ny pass- og ID-forskrift. Det er snart ni måneder siden høringsfristen gikk ut, og det ser ut til at det ikke vil komme noen avklaring før utpå høsten.
Konsekvensen er at norsk sikkerhet svekkes.
Har ventet i fem år
Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet sa nylig at rådene fra politiet og Nasjonalt ID-senter er klare. Han uttalte til NRK: «Synlige ører er viktig for identifisering. Og ingenting trumfer sikkerhet.»
Vi er enig i det, men det finnes langt mer effektive virkemidler enn synlige ører på pass og nasjonalt ID-kort for kontroll og identifisering. Da er det et paradoks at nordmenn har måttet vente i snart fem år for at disse tiltakene blir innført, slik at man når målet om å hindre misbruk av identitetspapirer og hever norsk sikkerhet.
Må dokumentere
Hvorfor ble det sånn at Norge innførte krav om synlige ører? Hva skjedde? I 2014 ble noen overbevist om at synlige ører var viktigere på passbildet enn det hadde vært tidligere.
Uten høring, utredning eller faktagjennomgang endret man den norske praksisen og innførte et forbud mot tildekkede ører på passbilder. Konsekvensen av dette er at det gjøres inngrep i norske borgeres menneskerettigheter, uten at myndighetene har utredet gyldigheten av disse inngrepene.
Sættem må kunne fremlegge det faglige i rådene han viser til i NRK-saken. Det må kunne dokumenteres nytte og behov som deretter veies opp mot ulempene.
I høringsnotatet – som departementet brukte 4,5 år på å utarbeide, og nå har brukt ett år på å fordøye høringssvarene til – er det ytterst begrenset med slike vurderinger.
I vårt høringssvar har vi derfor utarbeidet en analyse av sikkerhetsspørsmålet og de berørte menneskerettighetene.
Andre land har klart det
Det er rom for en praksis hvor man kan bruke turban på passbilder, og som fremmer sikkerhet og respekterer menneskerettigheter. Derfor har alle andre land bortsett fra ett annet klart å løse dette.
Vestlige land som USA, Canada og Storbritannia har langt høyere sikkerhetsstandard enn vår og er mer eksponert for misbruk og trusler. Her slås det fast at dagens teknologi gjør det unødvendig med synlige ører på passbildet.
Det særnorske forbudet bygger dermed på en feilaktig påstand om at synlige ører er viktige ved sikker verifisering og identifisering, både manuell og automatisk kontroll.
Fakta er at:
(1) ørene enkelt kan manipuleres gjennom kirurgiske inngrep
(2) ørenes informasjonsverdi knytter seg i all hovedsak til den unike utformingen av øret, men da bare sett fra siden av hodet (siden fotografiene til pass og ID-kort er tatt rett forfra, er informasjonsverdien på bildene dermed svært liten)
(3) sammenlignet med andre og tilgjengelige biometriske markører er det ytterst liten informasjonsverdi som kan hentes fra ørene av bilder tatt rett forfra
(4) det er ikke lagt frem etterprøvbar dokumentasjon på at manuell kontroll i dag i særlig grad knytter seg til ørene.
Sikkerheten svekkes
Illusjonen som skapes ved å legge så stor vekt på ørets betydning ved verifisering og identifisering, resulterer i at sikkerheten svekkes, ikke styrkes. Den sikreste og mest effektive verifiserings- og identifiseringsordningen er automatisert biometrisk kontroll (måling av biologiske mønstre, red.anm.).
Den utvikles forløpende til å bli raskere og enda mer treffsikker. Likevel ligger norske myndigheter langt etter med innføring av automatisert biometrisk kontroll. Muligheten for misbruk av norske pass er langt høyere enn den trenger å være. Samtidig innebærer den sendrektige innføringen at norske sikher må bære byrden av forsinkelsene.
Vil ha liten effekt
Statsborgerloven tillater fra januar 2020 at norske statsborgere får og beholder statsborgerskap i andre land. Man kan da skaffe seg dobbelt statsborgerskap og få utstedt pass fra opprinnelseslandet eller land man har sterk tilknytning til. På den måten vil mange norske sikher kunne omgå det særnorske forbudet. Samtidig vil kravet om synlige ører ikke gjelde for utenlandske statsborgere som kommer til Norge. Tiltaket vil derfor ha liten effekt.
Norske pass og ID-kort må ha høy troverdighet, og det må være ordninger som er effektive og treffsikre. For å få på plass enighet om dette inntil de automatiserte biometriske ordningene er på plass, har norske sikher vært løsningsorienterte og tilbudt innskrenkninger i sitt personvern ved at myndighetene innfører særskilt styrket kontroll av turbanbærende sikher, mot at vi kan avfotograferes med turbanen i tråd med det vår religion krever.
Lær av de beste i klassen
Sættem uttaler at departementet ikke har bestemt seg i spørsmålet om kravet til synlige ører på passbilder. Men dette handler ikke om turban eller sikkerhet. Begge deler kan fint kombineres. Norge burde lære av de beste i klassen, hvor teknologiske muligheter benyttes for å oppnå høy sikkerhet. Det er først med automatisert biometrisk kontroll og andre teknologiske løsninger at sikkerheten ivaretas fullt ut.
Derfor er det lite tillitvekkende at norske myndigheter i 2020 ønsker å basere seg på ørene som biometriske kjennetegn, noe som ifølge ekspertene har lite informasjonsverdi og enkelt kan manipuleres.
