Hvorfor glemmer vi aldri månelandingen? | Camilla A.C. Tepfers
Månelandingens uutslettelige inntrykk på den menneskelige bevissthet ble muliggjort av to nøkkelteknologier.
Vi spekulerer gjerne på fremtidens teknologi, men vi er langt mindre trent i å forstå hvordan den endrer samfunnet.
Månelandingen er et storslagent symbol på hva mennesket kan oppnå med besluttsomhet og visjoner. Natt til 21. juli 1969 fulgte hver syvende innbygger på jorden direkteoverføringen fra Apollo 11.
Det de så, var nesten uvirkelig. Så uvirkelig at hver tiende amerikaner fremdeles ikke er sikker på om månelandingen virkelig fant sted. Gjennombrudd i transportteknologi gjorde det mulig å nå månen og lande trygt.
Kommunikasjonsteknologi gjorde det mulig å fortelle verden om det mens det skjedde.
Vil kolonisere Mars
På de 50 årene siden månelandingen fant sted, har det selvfølgelig vært en formidabel utvikling i disse nøkkelteknologiene. Innen romfarten er det, kan hende, Elon Musk som representerer noen av de mest hårete målene. Musk ønsker å gjøre mennesket til et «multiplanetarisk vesen» ved å kolonisere Mars.
Hans selskap SpaceX samarbeider allerede med NASA. En studie gjennomført ved Kennedy Space Center viser at samarbeidet har bidratt til å redusere transportkostnadene til rommet med to tredjedeler.
Musk mener at han skal få flyttekostnadene til Mars ned til 100.000 dollar pr. person. I mellomtiden er det allerede syv år siden roboten Curiosity landet på Mars, fullstappet av vitenskapelig utstyr. Oppdraget? Kartlegge om Mars kan gjøres beboelig.
Endrer våre vaner
De færreste av oss har lagt konkrete flytteplaner til Mars riktig ennå. Hverdagsforflytningen vår derimot, er i endring. I 1978 ble den første satellitten med GPS skutt opp, og i 2005 ble Google Maps introdusert. Dermed ble det slutt på å måtte stoppe og spørre om veien. Det kunne mobilen fortelle oss.
Med utgangspunkt i disse transportteknologiene skapes det nå nye tjenester, som nærmest over natten endrer våre vaner. For eksempel er elektriske sparkesykler, administrert via mobilen, blitt en selvfølgelig del av Oslos lokaltransport bare i løpet av noen få måneder. Adferdsendringen er så stor at bruken av bysykler har gått ned med 185.000 turer sammenlignet med mai i fjor.
Den andre nøkkelteknologien, kommunikasjonsteknologi, har om mulig hatt enda større innflytelse på våre liv. Månelandingen samlet familie og venner foran TV-en. Denne typen felles medieopplevelser er det i hovedsak bare store sportsarrangement, og kongelige bryllup og begravelser, som makter å mønstre.
Nå nylig satte nordmenn for øvrig en ny bunnrekord i TV-titting. Hva gjør folk isteden? De er på mobilen, og mobilen, den er på nett.
Fysisk, sosialt samvær er gått ned
Samme år som månelandingen ble Internetts forløper, Arpanet, etablert. En håndfull datamaskiner kunne snakke sammen, og enda viktigere, protokollen de snakket sammen på, ble definert. I 1989 laget Tim Berners-Lee et språk for å lage nettsider og litt senere et adresseformat for å finne frem til disse nettsidene.
Ikke lenge etter var verden tungt inne i en digital transformasjon.
Mobiltelefonen på sin side har også røtter tilbake til månelandingstiden. Den første mobiltelefonsamtalen ble gjennomført i 1973. Det skjedde riktignok i USA, men Norge har også sin plass i en stolt mobilhistorie. I 1966 laget vi forløperen til mobilen, radiotelefonen. I 1981 hadde vi 30.000 mobilabonnenter i Norge.
Det var flest i verden, men som kjent så glapp teknologiforspranget for oss.
I 2007 introduserte Apple Iphone. Under lanseringen tok Steve Jobs en tulletelefon til en Starbucks i nærheten. Han bestilte 4000 kaffe latte til å ha med. Den dag i dag opplever Starbucks bestillinger av 4000 latte fra ihuga Apple-fans som ønsker å markere lanseringen.
For resten av oss har smarttelefonen også fått en stor plass. Fra 1970 til 2010 har andelen av fritiden vi bruker til fysisk, sosialt samvær gått ned med over 30 prosent i Norge. For unge er nedgangen på hele 50 prosent.
Ingeborg Eliassen: Neste år rulles 5G ut i Norge. Ingen vet om det er farlig.
Forutser ikke adferdsskift
Historien viser oss at vi gjerne gjør forseggjorte vurderinger av den teknologiske utviklingen. Velinformerte analyser om hva teknologien betyr for individets adferd, nærings- og samfunnsliv derimot, er en mer sjelden vare.
Ta for eksempel Scientific American som allerede i 1955 beskrev et automatisert kjøkken. Med imponerende treffsikkerhet klarte de å forutsi matroboten.
Likevel, fantasien og analysen strakk ikke til. På kjøkkenet de så for seg, var det kun kvinner å finne. Mor og datter. Det ble rett og slett for drøyt å tenke seg at dette kunne være et sted for matglade menn.
Sånn er det gjerne. Vi kan klare store tankesprang når det gjelder teknologi. Vi er ikke like dyktige på å forutsi de adferdsskift vi står overfor. Det burde vi bruke mer av vår tid på. Teknologi er viktig. Konsekvensene av den er enda viktigere.
For det er garantert at hvis vi får vår neste «månelanding», koloniseringen av Mars, så vil ikke hver syvende jordboer flokke seg sammen for å se direkteoverføringen på TV.
Og kanskje ville mer enn hver tiende amerikaner tro på en konspirasjonsteori om at det hele er falske nyheter.
