Kampen om EØS går tvers gjennom Fellesforbundet | Elin Ørjasæter
Byggebransjen i byene og eksportbedriftene langs kysten blir truffet av EØS på helt forskjellig måte.
Det er ventet harde diskusjoner om EØS på Fellesforbundets landsmøte som startet 11. oktober. Ingen har rett til å ha så sterke meninger om saken som bygnings- og industriarbeiderne i dette LO-forbundet. Ingen brenner hverken for eller mot EØS slik som dem.
Rørleggernes fagforening påpeker hvordan EØS-innvandring gir løsarbeid og sosial dumping. Det mener de så sterkt at de kaller Oslo for «Stalingrad». Avdeling Helgeland derimot mener at EØS er «verdens beste handelsavtale!», og det med utropstegn.
Helgelendingenes arbeidsplasser er nemlig i eksportrettet industri. De vil unngå enhver risiko for å miste markedsadgang til Europa. I tillegg betyr østeuropeiske arbeidere at produksjonen kan gå for fullt, slik at jobbene blir enda sikrere og enda mer lønnsomme.
Byggebransjen i byene og eksportbedriftene langs kysten blir altså truffet av EØS på helt forskjellig måte.
Østeuropeerne ble redningen
Bakteppet for begge disse virkelighetene er arbeidsinnvandringen. Den skjøt fart da EU utvidet østover i 2004 og så ytterligere i 2008. Polakkene og balterne, siden også rumenere og bulgarere, kom gjerne som ansatte i bemanningsbyråer. For tiden er det om lag 200.000 østeuropeere bosatt i Norge, mot bare 8000 i 2003. I tillegg er det et stort antall som jobber for en østeuropeisk arbeidsgiver på korttidsoppdrag i Norge.
Sentralbanksjefen har flere ganger lovprist EØS-innvandringen. Østeuropeisk arbeidskraft sikret høy aktivitet i økonomien uten tilsvarende inflasjon.
Men det var langt fra festsalen i Norges Bank til brakkeriggene, der polakkene ventet på SMS hver fredag om hvorvidt de hadde jobb i neste uke.
Det var ikke fullt så langt fra festsalen i Norges Bank til verftene på Vestlandet og industriparken i Mo i Rana. Der var det nemlig mangel på arbeidsfolk som var problemet. Østeuropeerne ble redningen for eksportbedriftene vest- og nordpå. I disse eksportbedriftene var også de lokale klubbene sterke nok til å inngå gode kompromisser med ledelsen, slik at innleie av polakker ble et tilskudd, mer enn en trussel.
Er epoken med massiv arbeidsinnvandring over for godt?
Det beste og det verste
Etter femten år med EØS-innvandring og utallige forhandlings- og rettsrunder om regulering av arbeidsforholdene er dette fortsatt det store bildet.
De ulike avdelingene i Fellesforbundet opplever både det beste og det verste ved EØS-avtalen.
Derfor er de særlig verdt å lytte til i diskusjonen om EØS-avtalens virkning på norsk arbeids- og næringsliv.
Jeg har lest innspillene fra lokalavdelingene i Fellesforbundet og representantskapets vurdering og forslag til vedtak. EUs overvåkingsorgan ESA er et «hån mot det norske folk» raser Tømrer- og Byggfagsforeningen. Mens Nordre Nordland og Sør-Troms hevder at vi «trenger å si opp dagens regjering, ikke EØS-avtalen».
EØS-tilhengerne i Fellesforbundet mener at regjeringen ikke bruker det handlingsrommet som finnes innenfor EØS-avtalen. Dette kan det være noe i.
Tyskland har for eksempel lagt ned forbud mot bemanningsselskaper i bygg, noe også Norge vil ha lovlig adgang til å gjøre. Regjeringen skyver EØS foran seg i iveren etter å glede kapitaleierne, mener mange tilhengere av EØS.
Hardt rammet
Nei til EØS-fløyen på Fellesforbundets landsmøte kan vinne, særlig fordi Transportarbeiderforbundet nå er fusjonert inn. Transportnæringen er hardt rammet av lønnspress og sosial dumping. Men Representantskapet i Fellesforbundet ønsker ikke nei til EØS. De går inn for en utredning. Det samme gjør den mektige «avdeling 5» som rommer industriarbeiderne på Vestlandet.
Avdeling 5 har i alle år forsvart EØS-avtalen. Men i fjor gikk de inn for å si den opp. Det var direkte utløst av at NHO brukte EØS som brekkstang for å slippe å betale reise, kost og losji-godtgjørelse til utenlandske arbeidere. Nå har altså avdeling 5 snudd igjen og går for kompromisset: En utredning. En slik NOU skal både si noe om EØS-avtalens virkning på norsk arbeidsliv og om hva som er alternativene til dagens EØS-avtale.
Fellesforbundet vil presse Ap til å utrede alternativer til EØS-avtalen
Stille fra økonomene
Fellesforbundet har en unik, strategisk plassering i arbeidslivspolitikken. Det er de som forvalter frontfaget, det bærende elementet i norsk lønnsdannelse. Som største forbund i LO i privat sektor er de også avgjørende for hva som blir LOs fremtidige politikk når det gjelder EØS. Pr. i dag har LO programfestet at de støtter EØS-avtalen.
Det er verdt å merke seg at LOs seniorøkonom Stein Reegård sendte ut en prøveballong i Dagens Næringsliv i mai i år: Her etterlyste han mer økonomisk forskning om virkningene av EØS for Norge. Han påpekte at juristene, statsviterne og arbeidslivsforskerne er på banen, mens økonomene er fraværende i debatten. Det er jo pussig, når EØS først og fremst er en økonomisk avtale. Her har Reegård evig rett.
Mens juristene med rette peker på det udemokratiske i EØS-avtalen og sosiologene kartlegger sosial dumping, så er det nokså stille fra økonomene. Det betyr at vi har hatt lite debatt om hvor viktig eller ikke-viktig markedsadgangen gjennom EØS faktisk er. Det som måtte finnes av slik forskning har vært lite fremme i offentlig debatt.
Ap-lederen advarer mot «å kødde med EØS-avtalen» i sin tale til landsstyret
Slakk line
Ifølge Kristin Clemet kan Norges forhold til EU/EØS bli det store valgkamptemaet før stortingsvalget i 2021. Og Clemet har en tendens til å tippe riktig. Hun fremhever klimasaken som en av årsakene til det. EUs drivende rolle i klimasaken gjør norske politikere mer EU-vennlige.
Og hva har det med Fellesforbundet å gjøre? Ganske mye, det også. For omlegging til renere prosesser i transport, bygg og industri må jo utvikles og implementeres. Av hvem? Jo, av Fellesforbundets medlemmer. Norsk industri må følge spesifikasjoner i prosess og produkt som går sømløst inn i EUs til enhver tid gjeldende standarder, også når disse endres som følge av klimakrav. En slik sømløshet blir sikret gjennom EØS-avtalen.
Grovt oppsummert: Næringslivspolitikken taler for EØS. Arbeidslivspolitikken taler mot. Fellesforbundet går på en slakk line der disse to må balanseres. Det er det som gjør nettopp dette forbundet så interessant.
Elin Ørjasæters siste bok, Løsarbeidersamfunnet, er skrevet sammen med Line Eldring som leder samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet.
