Kronikk

Årets fredspris: En sterk beskjed til svake demokratier

  • Olav T. Sandnes
    Olav T. Sandnes
    Sjefredaktør, TV 2
Maria Ressa og Dmitrij Muratovs innsats for å styrke ytringsfriheten i sine respektive land har vært uvurderlig, skriver Olav T. Sandnes.

Årets pris til journalistene kan bidra til å gjøre det tryggere for journalister som risikerer livet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvert år håper Nobelkomiteen at prisutdelingen skal medføre en positiv endring i samfunnet, i tråd med Alfred Nobels intensjon. For i tillegg til anerkjennelsen og prestisjen som prisen gir, er det et ønske om at prisen skal gi vinneren en sterkere plattform og en tydeligere stemme.

Det vil denne prisen utvilsomt bidra til.

Det var flere gode kandidater til årets fredspris. Når valget faller på journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov, er det fordi deres innsats for å styrke ytringsfriheten i sine respektive land har vært uvurderlig.

Risikerer liv

Samtidig er prisen en anerkjennelse av alle dem som risikerer sitt eget liv for å avdekke og rapportere det som faktisk skjer. Fakta, journalistikk og rapporter fra alle verdenshjørner er helt avgjørende for å forstå tiden vi lever i.

Økt pressefrihet driver verden i en mer demokratisk retning. Journalisters innsats for ytringsfrihet har aldri vært viktigere, men for mange har arbeidet heller aldri vært farligere.

Jobben er viktig fordi falske nyheter, påvirkningskampanjer og propaganda effektivt kan svekke sterke demokratier og ødelegge de svake. Den er viktig fordi kildekritikk og etterrettelighet er vaksinen mot en polarisert verden, hvor uavhengige, redaktørstyrte medier kritisk gransker urett og maktovergrep.

Olav T. Sandnes er sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2.

Farlig jobb

Samtidig er jobben blitt farligere, fordi pressen i deler av verden ikke lenger betraktes som objektive observatører, men som legitime mål.

I 2020 ble totalt 50 journalister drept i verden. I 2016 skjedde 58 prosent av dødsfallene i krigssoner, mens i 2020 var tallet 32 prosent. Journalister blir fortsatt drept mens de rapporterer kamphandlinger, men stadig flere mister livet fordi de utgjør en trussel for makthavere.

Konfliktsonene blir færre og tryggere. Samtdig blir altså sikkerheten til journalister som graver for å avdekke kritikkverdige forhold, i økende grad satt på prøve.

Journalisters arbeidsvilkår er en temperaturmåler på hvor svakt et demokrati er.

Antallet journalister som ble drept som ren gjengjeldelse for sitt arbeid, mer enn doblet seg i 2020. Både myndigheter og militante grupper gjennomførte målrettede angrep mot journalister.

Muratov og Ressa gjør jobben sin på tross av trakassering, trusler og vold. Journalisters arbeidsvilkår er en temperaturmåler på hvor svakt et demokrati er. Deres systematiske innsats for å belyse demokratisk valgte presidenters virkemidler kan derfor ikke undervurderes.

Anerkjenne pressens rolle

I TV 2 setter vi sikkerheten til våre journalister høyt. Likevel har også de stått i livstruende situasjoner. De er blitt arrestert, og de er blitt truet.

Sammen med kolleger over hele verden er de avhengige av at makthavere, militære og paramilitære følger internasjonale konvensjoner som sier at journalister som tar del i farlige yrkesoppdrag i områder med væpnet konflikt, skal anses som sivilpersoner.

Men like viktig er det at myndigheter i alle land anerkjenner pressens rolle som en viktig del av det demokratiske oppdraget. Det er dessverre tegn i flere land som tyder på at det går i feil retning.

I Afghanistan står journalister og reportere akkurat nå nok en gang under press, når et nytt Taliban-regime ser dagens lys. Taliban har uttalt at de har til hensikt å la afghanske journalister fortsette med fri og uavhengig journalistikk. Samtidig har over 100 afghanske journalister signert en appell til det internasjonale samfunnet fordi de har liten tro på myndighetenes forsikringer. Nobelkomiteen har åpenbart strukket ut en hjelpende hånd også til dem.

Med årets fredspris til Maria Ressa og Dmitrij Muratov har Den norske Nobelkomite vist at prisen fortsatt er relevant, aktuell og viktig. Det er lov å håpe at anerkjennelsen og oppmerksomheten kan bidra til en tryggere tid for den uavhengige journalistikken.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Bertha von Suttner var den aller første. Hun har fått følge av ganske få kvinnelige fredsprisvinnere.

  2. Nobelprisen tildelt journalister: – Sannhet og fakta er under angrep

  3. Fredsprisvinneren mistet munn og mæle. Men ikke så lenge.

Les mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Journalistikk