Kronikk

Straks profitt er i sikte eller «lommeboken rammes», skal viktige naturverdier ofres

  • Georg Fredrik Rieber-Mohn
    Georg Fredrik Rieber-Mohn
    Tidligere høyesterettsdommer
Gaula (bildet) er blant vassdragene som har et dobbelt vernegrunnlag, ifølge kronikkforfatteren.

Det er forstemmende at det nå tas til orde for regulering av vernede vassdrag.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nærmere 400 vassdrag i Norge er vernet mot kraftutbygging. Vernearbeidet med kartlegging av naturverdier, økologi med videre har tatt flere tiår.

Det er forstemmende at det nå tas til orde for regulering av vernede vassdrag bare fordi vi har havnet i en situasjon med uvanlig høye strømpriser.

Strømprisene styres av mange faktorer. Det er ikke uten betydning at vi her til lands lenge har hatt rikelig tilgang på billig strøm og følgelig er dårligere på energiøkonomisering enn de fleste andre nasjoner. Nå må vi betale dyrt.

Da inntrer en velkjent mekanisme: Straks profitt er i sikte eller «lommeboken rammes», skal viktige naturverdier ofres.

Vi ser det på nasjonalt nivå (for eksempel lakseoppdrettsnæringens ville vekst), på kommunalt nivå (hemningsløs bygging av store fritidsboliger i fjellområder og dispensasjoner fra strandloven langs kysten) og hos «vanlige mennesker»: Hvem vil gi avkall på noe av det private forbruk? Reallønnsnedgang, om aldri så liten, skal selvsagt kompenseres.

Hva betyr «skånsom» utbygging?

De utbyggingskåte politikerne taler om en «skånsom» utbygging av vernede vassdrag.

For det første: Det er under ingen omstendighet en stor kraftproduksjon som kan bli resultatet her. En slik utbygging vil i så måte bety lite.

For det annet: Hva betyr det at utbyggingen skal være «skånsom»? Man kan ikke tenke seg en kraftutbygging i et vassdrag uten at vesentlige miljøverdier settes i spill.

Enhver slik regulering vil medføre at vassdraget mister sin naturlige rytme.

Vannføringen vil ikke bli styrt av vær og årstider, med vårflom, regnværsflommer, nedbørmangel og lav vintervannføring. Det mangfoldige livet i et urørt vassdrag, i første rekke planter insekter, fisk og pattedyr, er gjennom århundrene tilpasset disse naturlige variasjonene. Økologien avhenger av disse.

I et regulert vassdrag vil vannføringen være unaturlig stabil året rundt. Noe av det mest forstyrrende på vassdragsnaturen vil være høy vintervannføring, som gjerne blir resultatet når behovet for strømproduksjon er størst.

Jeg kjenner best virkningene for villaksen, og det er ingen grunn til å anta at skadevirkningene er mindre i vassdrag som ikke har laks.

Brudd på statsministerens løfte

Det har lenge vært erkjent blant lakseforskere at kraftutbygging er en av de viktigste trusler mot villaksen. Gleden var derfor stor hos villaksvenner og andre miljøvernere da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i en nyttårstale ved tusenårsskiftet uttalte: «Tiden for de store kraftutbygginger er forbi.»

Nå kan det altså se ut til at gyldighetstiden for dette politikerløftet er forbi.

Fremskrittspartiet er ivrigst etter å gjøre inngrep i vernede vassdrag. Men også krefter i Høyre og Arbeiderpartiet synes å henge seg på. Ønsket om en «utredning» er sjelden annet enn en dårlig kamuflert igangsetting av en totrinnsprosess for å få vedtatt det man vil utrede.

Nå kan selvsagt tilhengerne av inngrep hevde at Stoltenberg talte om «store» kraftutbygginger, mens det kun tas sikte på «skånsom» utbygging. Men som nevnt er ingen utbygging skånsom, og slett ikke når viktige verneverdier er truet.

Når det gjelder vernede vassdrag, vil derfor enhver kraftutbygging – med mindre det dreier seg om småkraftverk som ikke er i strid med verneformålet – utvilsomt være et brudd på det løftet statsministeren ga for 20 år siden.

Begrenset evne til å hindre flom

Så presterer inngrepstilhengerne å spe på argumentasjonen med at utbygging vil gi bedre sikkerhet mot skadeflommer!

Men skal det argumentet ha nevneverdig vekt, må det dreie seg om oppdemming av store bassenger som ved uttømming kan bli en buffer når store nedbørmengder kommer. Et mindre inngripende elvekraftverk har meget begrenset evne til å hindre flom.

Så dersom flomsikringsargumentet skal ha noen gyldighet, er det bare en meget «stor» kraftutbygging som er aktuell.

Sikring mot skadeflommer kan og bør derfor skje på andre måter enn ved regulering av vernede vassdrag.

Vassdrag med dobbelt vernegrunnlag

Få år etter Stoltenbergs løfterike uttalelse fulgte Stortinget opp med å vedta prinsippet om nasjonale laksevassdrag, som senere er lovfestet. Forslaget var fremmet av det regjeringsoppnevnte Villaksutvalget i 1999.

Disse vassdragene har de viktigste og potensielt mest livskraftige bestandene av villaks. Det betyr ikke at alle ble omfattet av verneplanen for vassdrag, ganske enkelt fordi flere av dem allerede hadde vært gjenstand for kraftutbygging.

Selv om Stortinget ikke gikk like langt som Villaksutvalget i å forby inngrep i nasjonale laksevassdrag, ble det slått fast at ethvert inngrep som «kan skade» villaksen, skal forbys. Det betyr at ytterligere kraftutbygging i slike vassdrag som allerede er regulert, og ikke omfattet av verneplanen, som oftest er utelukket.

Enda mer betyr det at nasjonale laksevassdrag som er urørte, og som dessuten allerede er omfattet av vassdragsvernet, fortsatt skal være uregulerte. Det gjelder blant annet vassdragene Vosso, Gaular, Stryn, Rauma, Gaula, Bjøra, Vefsna, Lakselv og Tana. Disse viktige laksevassdragene har således et dobbelt vernegrunnlag.

Håper Støre har is i magen

I Stortingets spørretime 12. januar ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) utfordret i spørsmålet om å utrede utbygging av enkelte vernede vassdrag.

Han innledet svaret med å si at han er «stolt» av det verneregimet som er vedtatt, og understreket at de viktigste nye fornybare kraftkildene er vindkraft, på land og til havs, og etter hvert sol.

Han burde ha stanset der. Men Støre gikk videre og sa at forslaget om «skånsom» utbygging av vernede vassdrag skulle utredes «grundig».

Jeg håper han og regjeringskollegene har is i magen og forstår hvor lite som realistisk sett vil oppnås i økt kraftproduksjon fra såkalte «skånsomme» inngrep. Og at viktige naturverdier denne gang gis forrang for kortsiktige økonomiske interesser.

Vi har dessverre ikke så mange eksempler på at det skjer.

Kronikkforfatteren ledet det regjeringsoppnevnte Villaksutvalget som foreslo ordningen med nasjonale laksevassdrag og -fjorder (NOU 1999:9).


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kraftproduksjon
  2. Vannkraft
  3. Natur
  4. Laks