Flere studentboliger gir et bedre leiemarked og bedre studenter
Høyre har lansert fem «løsninger» som skal senke prisene på boliger i hovedstaden. Dessverre løser forslagene ingenting.
Det er kommunevalg i 2023, og Eirik Lae Solberg er lansert som Høyres 1.-kandidat i Oslo. Det er altså han som blir byrådsleder hvis flertallet bak MDG, SV og Ap forsvinner.
Nå lanserer han fem tiltak som han tror vil skape flere og billigere boliger. «Vi er nødt til å gjøre noe med dette. Hvis ikke er det umulig å etablere seg i Oslo med en helt vanlig inntekt», sier Solberg. Samtidig er leiemarkedet gått helt av skaftet. Det er trengsel på visningene, prisene går i været, og mugne rønner mangler ikke leietagere.
Kort fortalt vil Solberg at kommunen skal «ta en lederrolle» slik de har gjort på Ensjø og koordinere private utviklere. Private utviklere skal også få foreslå områdeplaner, det skal bli lettere å bygge ut loft, og Solberg vil gi økte offentlige subsidier til dem som ikke har råd til å kjøpe egen bolig.
Dette er ikke annet enn modifiseringer av det eksisterende systemet. Det vil maksimalt medføre at noen prosjekter blir raskere ferdigstilt. Men det vil ikke endre den grunnleggende årsaken til de høye prisene: Stadig flere vil bo i Oslo.
Gir ikke flere boliger raskere
Det Eirik Lae Solberg derimot burde ha foreslått, er å bygge studentboliger. Det er det tiltaket som raskest vil gi effekt.
I Oslo er det mer enn 70.000 studenter. De utgjør om lag 10 prosent av byens befolkning. Kun 12 prosent av dem leier en studentbolig. Rundt 60.000 studenter er å finne i andre boliger. Noen bor hos sine foreldre, men de aller fleste leier privat.
Hvis man satset storslagent på å bygge nye studentboliger, la oss si 3000 i året, ville man i løpet av ti år ha gitt bolig til 30.000 mennesker. Over 15 år ville dette gitt 45.000 nye boliger. Det vil monne.
Det er tre aktører som må til for å bygge studentboliger:
- Staten, som gir tilskudd til rundt 30 prosent av byggekostnadene.
- Studentsamskipnaden i Oslo, som bygger, eier og driver studentboligene.
- Kommunen, som er reguleringsmyndighet – og som i enkelte tilfeller har stilt opp med gode og rimelige tomter.
Flere studentboliger vil gi flere gode effekter. Det vil skape et mye mer sosialt akseptabelt leiemarked, siden studentboliger i snitt er mye billigere å leie enn boliger tilbudt på det normale markedet.
Hvorfor mennesker som studerer skal betale 10.000 kroner i måneden for å bo – slik de ofte må når de går inn i det private leiemarkedet, er vanskelig å fatte.
Det gjør dessuten at svært mange må ha deltidsjobber langt ut over det forsvarlige med hensyn til studiene.
Først når det normale for studenter blir å bo i en studentbolig, blir det også normalt å være fulltidsstudent. Ikke minst vil det også gjøre noe med leieprisene i det private markedet.
Hvis vi får flertallet av studenter ut av det private leiemarkedet, kan det gi redusert etterspørsel etter utleieboliger og i teorien lavere leiepriser.
Bygg der det er tomme tomter
Innenfor Oslos grenser finnes det mange områder som er preget av lagerbygg og forlatt industri, og som i løpet av få år vil bli boligområder.
Kommunens plan for den såkalte Hovinbyen handler nettopp om å ta slike grep. Alle som har vært på Løren, Økern og Vollebekk, ser at det er dette som nå skjer: Gamle industriområder blir nye boligområder.
Det er i disse områdene det bør bygges nye studentboliger. Disse områdene vil bli attraktive byområder i fremtiden – gitt at de utformes med humane byplanidealer og vakker arkitektur.
Men vil det senke boligprisene? Det er heller tvilsomt. Det vil kanskje redusere leieprisene i det private leiemarkedet, men neppe boligprisene.
Oslo bolighistorie viser – dessverre – at det ikke er noe sammenfall mellom økt tilbud og lavere boligpriser. Kanskje er det slik at flere boliger har den motsatte effekt?
For er det ikke slik at for hver nye bolig som kommer på markedet, så blir byen mer attraktiv?
Skal boligprisene reduseres, må det skje gjennom en omlegging av skattesystemet – men det er en helt annen historie.
