Hylekoret må ikke få avlyse eksamen

  • Karoline Torkildsen
    Karoline Torkildsen
    Lektor og sentralstyremedlem i Norsk Lektorlag
Karoline Torkildsen (bildet) jobber som lektor på Ullern videregående skole. Det er en stor feil å avlyse alle eksamener med et pennestrøk i februar, mener hun.

Pandemien har vart i nesten to år. Det er ikke det samme som at to år med skolegang har vært fullstendig ødelagt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Eksamensdebatten i norsk skole er i gang igjen. Utdanningsdirektoratet anbefaler 31. januar at eksamen nok en gang avlyses som følge av koronapandemien, slik som i 2020 og 2021.

Elevorganisasjonen (EO) er alltid motstandere av eksamen. De hevder at å gjennomføre normal eksamen våren 2022 nærmest er å regne som et overgrep mot norske elever, mens lærernes organisasjoner ikke er enige seg imellom eller internt.

Dersom eksamen avlyses, skal tiden brukes til å «tette faglige hull». Men dersom dette er et stort problem i mange fag, er det lite som kan reddes i løpet av to uker etter 17. mai. Hva er det med eksamen som skaper så ulike oppfatninger, høy temperatur og steile holdninger?

Ulike situasjoner

Våren 2020 ble eksamen i både grunnskole og videregående avlyst på grunn av koronapandemien. Den gangen kanskje mest fordi pandemien var så sjokkerende ny, vi visste lite om hvordan tiden mot sommeren ville bli, og frykten generelt var stor?

Jeg har vært lektor i videregående i nesten ti år, og jeg kan fortelle at det ikke er så veldig mye som mangler i opplæringen i tredjeklasse etter 12. mars hvert år. Da har elevene gjennomgått nesten alt de skal i løpet av 13 års skolegang. Etter påske venter repetisjon og russetid før eksamen.

Våren 2021 var situasjonen en annen. Mange hadde hatt lange uker, og enkelte steder måneder, med vekslende trafikklys.

Noen elever opplevde undervisningen som mangelfull når den var digital. Andre mente det var mye med den digitale undervisningen som motiverte mer enn den i klasserommet.

Resultatet ble uansett det samme: Med begrunnelsen at elevene kunne mindre enn før, og fordi eksamen er så krevende, ble denne avlyst også i 2021.

Enda et år fikk norske avgangselever rekordhøye standpunktkarakterer. Er ikke det litt rart når alt var så lite vellykket i norsk skole?

Elevorganisasjonens logikk

Vi teller nå februar, og dermed har pandemien vart i nesten to år. Det er ikke det samme som at to år med skolegang har vært fullstendig ødelagt. Heller ikke at norske elever har store faglige hull.

Det skoleåret vi befinner oss i, har i stor grad vært tilnærmet normalt, selv med utfordringer knyttet til karantene og isolasjon. Mine elever, og jeg som læreren deres, har opplevd begge deler.

Det skoleåret vi befinner oss i, har i stor grad vært tilnærmet normalt, selv med utfordringer knyttet til karantene og isolasjon.

Mener jeg da at de etter snart 13 år med skole, i et land som i aller høyeste grad har klart seg svært godt i pandemien, ikke er i stand til å uteksamineres fra videregående skole og kan starte på høyere utdanning?

Om vi skal følge logikken til EO og enkelte andre røster i den pågående debatten, vil ikke norske avgangselever kunne gjennomføre eksamen fordi de ikke har gjennomgått eller forstått store deler av læreplanens kompetansemål. Kan de da få vitnemål?

Viser det samme

Faglærere kan ikke gi en elev som ikke deltar i undervisningen, noen vurdering. Vi kan heller ikke gi en «snillere» vurdering dersom eleven viser manglende eller fullstendig fraværende kompetanse i et fag. Vil ikke en eksamen da vise akkurat det samme – et manglende kompetansenivå i et fag?

EOs bekymring bør være om norske elever er mindre studieforberedt etter pandemien, og at de dermed vil slite mer i høyere opplæring, slik Kristin Vinje, direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, skriver om i Aftenposten 31. januar. Hvordan vil en avlyst eksamen hjelpe til med dette problemet?

Norske elever har fått undervisning på en rekke ulike måter gjennom pandemien. Noen ganger har dette betydd at de selv aktivt må oppsøke undervisningen digitalt.

Den dørstokkmila kan nok være svært tung for allerede umotiverte ungdommer, men det er den også for alle dem som sitter på hjemmekontor. Det betyr ikke at undervisningen har vært fraværende, det betyr ikke at den har vært dårlig, og det betyr ikke at norske elever har store faglige hull.

Sistesjanse for mange

Eksamen i videregående skole er et verktøy for å måle kompetansen i læreplanen, og den er en sistesjanse for alle elever som står i fare for å stryke. En eksamen skal måle det samfunnet har bestemt skal være kompetanse i hvert fag, slik en standpunktvurdering vil.

Altså: Er du så mangelfullt forberedt til eksamen at den ikke kan gjennomføres, vil du heller ikke kunne få en standpunktvurdering.

I likhet med fjorårets eksamensdebatt diskuteres det en rekke begreper som mange kanskje er usikre på. Sentralgitt eksamen har oppgaver som lages av Utdanningsdirektoratet og sendes ut til hver skole. Slik testes elevene i enkelte fag helt likt uansett hvor i landet de bor.

Dette gjøres for at undervisningen skal gi elevene den samme kompetansen når de går i den offentlige skolen, om de befinner seg i Oslo, i Kirkenes eller på Dovre. Likevel kan en slik eksamen i enkelte fag oppleves som mer «urettferdig», siden smittesituasjonen har vært noe ulik rundt om.

En stor feil

Muntlig eksamen er en eksamen laget av den enkelte faglærer, slik at elevene testes på kompetanse som klassen har jobbet særlig mye med. Derfor blir dette ofte en god opplevelse av mestring for elever. Sammen med en faglærer de kjenner godt, får de vist frem det de kan, til en ekstern sensor.

Å avlyse begge disse med et pennestrøk i februar er en stor feil. Jeg håper kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ser vekk fra hylekoret som krever eksamen avlyst, og at hun heller gir elevene den muligheten eksamen er, til å vise kompetanse.

Dette er også sistesjansen for dem med lavest kompetansenivå til å få ståkarakter.