Kronikk

Det er de som ikke bruker hijab som seksualiserer plagget | Bushra Ishaq

  • Bushra Ishaq
    Bushra Ishaq
    Forsker ved MF vitenskapelig høyskole og Universitetet i Oslo og medlem av Bioteknologirådet

Å illegge en religiøs praksis hensikter som utøverne av praksisen er uenige i kan skyve folk bort. Det er det siste vi trenger. Vi trenger tillit, ikke forbud.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forrige uke ble det i igangsatt en ny debatt med forslag om forbud mot hijab i barneskolen. Argumentet er at hodeplagget seksualiserer barn.

AFP000100311.JPG

Det er viktig å kritisere religiøse hodeplagg hos barn. Ifølge islam er dette et valg som tilhører voksenlivet. Det er ingen påbud eller anbefaling om at barn skal bruke hodeplagg ifølge de hellige skriftene. Valget om religiøse hodeplagg er en del av islams grunntenkning om at troen er noe av det intime i et menneskets liv, og den intimiteten skal være basert på kjærlighet og frie valg. Denne grunntenkningen er blant annet fundert på koranvers 2:256: «Det er ingen tvang i religionen».

Men hvorfor bærer da små barn i skolen dette plagget?

Seksualiseringen kommer ikke fra de som bruker hijaben

Når man spør foreldrene som kler sine barn med hodeplagg, får man ofte oppgitte svar om at jentene ønsker å etterligne sin mor eller andre kvinnelige forbilder som bærer skaut. Et annet svar er at de ønsker å oppdra sine barn med klesdrakt som er forankret i en muslimsk identitet.

Argumentet om at pikebarn skal tildekke sin skjønnhet har imidlertid ikke vært til stede. Jeg tror det muslimske hodeplagget illegges seksualiserende argumentasjon fra de som ikke bruker det eller som ser på det utenfra, heller enn at det som bruker plagget har seksualiserende hensikter.

Hijab handler om tilbedelse av Gud

Selv om forslaget om forbud er tydelig avgrenset til å gjelde barn, har det en implikasjon for den allmenne betraktningen av dette hodeplagget.

Teologisk er ikke det muslimske hodeplagget begrunnet ut av hensyn til seksualitet. Professor ved University of Cambridge Abdal Hakim Murad, som også er anerkjent religiøsleder innen tradisjonell islam, er en av de beste på feltet akademisk. Han mener at hodeplagget handler om tilbedelse av Gud. Islam begrunner ordet hijab ut fra metafysisk argumentasjon.

Mote eller burka?

Om man likevel illegger det islamske hodeplagget seksualiserende argumentasjon, er det også andre plagg som må tillegges seksualisering.

I Frankrike er det et forbud mot religiøse hodeplagg, og nylig ble enda flere muslimske jenter utvist fra skolen fordi de gikk med lange skjørt. Årsaken var at skjørtet ble tolket som å ligne burka, mens jentene som gikk med det, kjøpte det fra Hennes & Mauritz i henhold til høstmoten.

Spørsmålet er da hvor langt man som samfunn er villig til å gå, i et forbudssamfunn, der politikerne bestemmer hvordan folk skal gå kledd?

Klesplagg og bekledning er kontekstavhengig

Selv brukte jeg lange plagg som avseksualiserende da jeg jobbet frivillig som lege i Afrika, et ikke-muslimsk dominert samfunn. Årsaken var en svært belastende seksuelle trakassering jeg møtte i hverdagen som kvinne som beveget seg fritt alene.

Selv om det var et dypt feministisk nederlag, var det av hensyn til egen sikkerhet og den øvrige psykiske og fysiske belastningen i en tøff afrikansk hverdag.

På samme måte brukes plagg og andre elementer ulikt avhengig av kontekster. De kan brukes både som seksualiserende, avseksualiserende eller til andre hensikter. Å være politisk normgivende på hva som er seksualiserende i et samfunn kan være selektivt, og i verste fall frata folk definisjonsmakten.

  • Oversikt? Nederst i saken har vi samlet innlegg i hijabdebatten
    Videre stilles det spørsmål om det prinsipielle grunnlaget for et forbud mot muslimsk hodeplagg på skolen.

Om det argumenteres ut fra motstand mot religiøse hodeplagg, er det betenkelig at kun det muslimske hodeplagget betraktes som uakseptabelt uten at kippet eller turban benevnes. Om det ikke er hensyn til religiøse hodeplagg, men en generell standpunkt om seksualisering av barn, må man også be om forbud mot andre seksualiserende elementer som sminke.

Mangfold innebærer valg majoriteten ikke liker

I et liberalt demokrati skal det være rom for frie valg og mangfold, og i det rommet ligger det valg majoritetssamfunnet og politikere selv ikke liker. Foreldre skal ha friheten til å oppdra sine barn i henhold til religionsfrihet forankret i menneskerettigheter som Norge har forpliktet seg til med internasjonale konvensjoner.

Spørsmålet om bruk av hodeplagg blant barn er en problemstilling som er tatt opp internt i det muslimske miljøet. Tidligere leder av Islamsk Råd Norge, Lena Larsen, var en av de første som tok dette opp, og det jobbes opp mot det.

Strategien om forbudsretorikk fremfor dialog kan virke mot sin hensikt

Akkurat som politikere har fått tillit av folket som de forvalter i sin utøvelse, er det viktig at politikere har tillit til sivilsamfunnet. Strategien om forbudsretorikk fremfor dialog kan virke mot sin hensikt.

Symboldebatt kan skyve folk bort

Dagbladets kommentator og en av vårt tids fremtredende feminister, Marie Simonsen, skrev i en kommentar på fredag at en ny symboldebatt er det siste vi trenger akkurat nå. Hun har helt rett.

Etterterroren i Paris oppleves den muslimske identiteten å være under sterkt negativ press, og de fleste muslimer føler seg ansvarliggjort. Mange beskriver situasjonen etter Paris-terroren verre enn post-11/9. Det rapporteres om grove trusler, trakassering, hatytringer og vold, i tillegg til at mange opplever rollen som vakthavende muslimer som må svare for terroristene som svært forsterket.

Islam skal selvsagt kritiseres, og muslimer må ta ansvar og ta debattene. Men det er svært viktig å være oppmerksom på at vi er i en sårbar tid

Islam skal selvsagt kritiseres, og muslimer må ta ansvar og ta debattene. Men det er svært viktig å være oppmerksom på at vi er i en sårbar tid. En ny symboldebatt fører ikke til mindre avmakt og fremmedgjøring hos unge, særlig med hensyn til radikalisering og segregering. Det er for eksempel sterke tilstrømninger for en egen muslimsk barneskole. Mye av argumentasjonen ligger i at islamsk identitet ikke respekteres av storsamfunnet.

Å illegge en religiøs praksis hensikter som utøverne av praksisen er uenige i kan skyve folk bort. Det er det siste vi trenger.

Tillit er veien å gå – ikke forbud

Skolen er grunnfundamentet i norsk integrering.

Det er den arenaen i samfunnet hvor kontaktpunktet i befolkningen er størst. Vi trenger en norsk skole som kan forankre en felles norsk identitet basert på liberale og demokratiske verdier på tvers av trosgrunnlag.

For at den skal overholde sin rolle må vi ikke bare unngå parallelle institusjoner, men det må også spilles på lag med foreldre. Til det er tillit veien å gå, og ikke forbud.

Twitter: @BushraIshaq_

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

I podcasten Debattert — bablefri sone - snakker debattredaktørene Hilde Sandvik (Bergens Tidende) og Erik Tornes (Aftenposten) om ukens viktigste debatter. Samtalen styres av Liv Skotheim, debattleder i Bergens Tidende.

Du kan høre sendingen her eller via iTunes, der du kan abonnere på Debattert. I iTunes kan du også vurdere og gi tilbakemeldinger på podcasten.

Les også

  1. Det er en god nyhet at Hadia Tajik støtter forbud mot barnehijab

  2. Hadia Tajik snakker om oss, ikke med oss | Muniba Ahmad

  3. Jentunger skal ikke gå med hijab | Trine Eilertsen

  4. Jeg valgte selv å bruke hijab da jeg var åtte år. Dette er min identitet

  5. Barn skal ikke bruke hijab. Enkelte valg hører voksenlivet til | Shoaib Sultan

  6. Hadia Tajik tar feil. Hijab er ikke seksualiserende | Fahad Qureshi

Les mer om

  1. Kronikk